(Oslodebatten)

En av dem som nok har kjempet mest innbitt mot tårene denne uken, er helsebyråd Robert Steen (60).

For første gang hadde en av Oslos mest kjente politikere, og den eldste sønnen til Arbeiderpartiets tidligere leder Reiulf Steen, varslet at han ønsket å stå på valglisten. I et følelsesladet intervju med Avisa Oslo nylig forklarte han hvorfor han ønsket det stå sterkt.

Forfengelighetens fyrverkeri

Men en nominasjonskomité er et sted der drømmer, håp og selvtillit kommer for å dø, i ensomhet.

«Der skal være gråt og tenners gnissel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor» (Lukas 13.28).

Det nærmeste du kommer «Guds rike» innenfor bygrensene som sosialdemokrat, er å være en av ti på topp – de «forhåndskumulerte», da er du så godt som sikker plass i bystyret. En velsignelse.

Robert Steen ble plassert på 19. plass.

Du skal ikke komme her og komme her!

Er det slike oppfatninger – at du ikke har vært aktiv i lokallaget og ellers gått gradene siden AUF – som ligger bak at den enstemmig nominasjonskomiteen satte Steen så vidt langt ned på lista?

Ekstremt nyinnmeldt

For, det stemmer jo ikke når det gjelder et ekstremt nyinnmeldt partimedlem som for tre kvarter siden var overalt som en kjent gruppeleder for Rødt?

Du skal komme her og komme her!

Heter det når det gjelder Eivor Evenrud, som fikk den svært attraktive tiendeplassen, et uhyre sterkt resultat på første forsøk.

Eller er det sånn at Evenrud er mer populær i Oslo Ap enn deres egen finansbyråd siden 2015 som i 2019 ble helsebyråd og koronasjef i byen? Er hun dyktigere enn Steen? Eller har hun riktigere kjønn og alder når lista ses under ett? Kanskje det er så enkelt som at de tror Evenrud er en bedre stemmesanker enn Steen på valgdagen 11. september 2023?

Skuffet og overrasket

Jeg vet ikke, men jeg vet at Steen ble skuffet og overrasket.

Det er også det 23 år gamle stjerneskuddet Mansoor Hussein. Han ble plassert på 17. plass.

En som derimot ble overrasket over at Steen ville være kandidat, var Raymond Johansen. Han visste ingenting før Steen fredag for halvannen uke siden plutselig la ut nyheten på Facebook. Jeg slutter aldri å la meg overraske over hva toppolitikere ikke informerer hverandre om.

En av flere ulemper ved å gjøre det dårlig i valg er at de politiske kjøttbeinene til fordeling blir færre. I 2015 fikk Ap 32 prosent av stemmene. I 2019 fikk Ap en oppslutning på 20 prosent. Man gikk fra 15 til 12 mandater.

De siste månedene har målingene vist enda lavere tall enn dette for partiet, både i Oslo og nasjonalt.

Hjerte og smerte

«Når krybben er tom, bites hestene». For at noe skal bli en språklig klisjé, må det reflektere en sannhet: At i kjipe tider kan til og med gode venner bli fiender. Nominasjonskomiteen i Ap, ledet av tidligere LO-topp og nå stortingsrepresentant fra Oslo, Trine Lise Sundnes, har laget et forslag til valgliste med 64 navn. Hjerte og smerte i konsentrert form.

Raymond Johansen, da han langt på overtid ga sitt ja, var selvskreven på førsteplass. Hjerte.

Men smerten begynner allerede på andreplassen.

For det første er ikke Ap interessert i ordførerposten. Den gir ikke politisk makt, verken for personen som bekler vervet eller partiet vedkommende representerer. Internt har Raymond Johansen signalisert at ordførerkjedet er det første han vil forhandle bort hvis de rødgrønne beholder flertallet, slik han med lett hjerte gjorde både i 2015 og 2019.

Ap tvunget av Høyre

Like fordømt er Ap nødt til å ha sin egen ordførerkandidat, særlig fordi Oslo Høyre alltid kjører hardt på det, denne gang med det tidligere barneombudet, den medietrente Anne Lindboe. Byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg og Lindboe kommer til å opptre som duo på valgplakatene. Ap er tvunget med på dette av Høyre.

De siste ukene har mange, også vi, spekulert i om Eivor Evenrud kunne være en effektiv person å sette opp i en ordførerduell mot Lindboe. Rett og slett fordi begge har barn og oppvekst som fremste merkesaker, men med motsatt ideologisk fortegn. En drømmeduell. Jeg vet at blant andre Raymond har vært fristet av tanken om «Raymond og Eivor».

Samtidig ville det ha vært rart.

Er det virkelig så fort gjort å komme seg opp og fram i det som fortsatt er Norges største parti, rett etter at du har gått ut av Rødt, der du dessuten var selve frontfiguren? Hva ville partisliterne sagt til den slags?

Et annet forhold som talte mot Evenruds kandidatur, var: Betyr dette at hun ses på som arvtakeren til byrådslederjobben hvis Raymond for eksempel skulle bli statsråd?

Zaineb var ønsket

Avisa Oslo kjenner til hvem som opprinnelig var ønsket som ordførerkandidat: Zaineb Al-Samarai (35).

Ung kvinne med minoritetsbakgrunn fra Holmlia, og med solid politisk erfaring – sånne vokser ikke på trær, for å si det forsiktig.

Hun sitter i dag i bystyret, innvalgt første gang i 2011 og var 1. vararepresentant til Stortinget i forrige periode. Al-Samarai tapte kampvoteringen mot Kamzy Gunaratnam med 119 mot 137 stemmer om andreplassen på Oslo Aps liste ved fjorårets stortingsvalg.

Men Al-Samarai sa nei, flere ganger. Hovedgrunnen er at hun har ambisjoner om å bli valgt til idrettspresident, hun er i dag styremedlem i Norges idrettsforbund.

OK, så da endte nominasjonskomiteen opp med en ordførerkandidat som har lyst på å bli ordfører?

På ingen måte!

Nei da, på ingen måte.

Man endte opp med å foreslå Rina Mariann Hansen (45), i dag byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester.

Om Rina kan man anføre mye positivt: Hun har vært byråd siden Raymond Johansen overtok byrådslederklubba i 2015. Hun har vært valgt til bystyret siden 2003. Hun har tilhørt den svært eksklusive kretsen som de siste årene er pekt på som mulige etterfølgere for Raymond.

Kunne Hansen tenke seg å gå fra å være byråd til å bli ordfører?

Selvsagt ikke.

Du har rundt regnet ti ganger mer reell politisk makt som byråd enn du har som ordfører, og da har jeg tatt hensyn til ordførerens følelsesliv. I tillegg er posten ikke prioritert av Ap, bare spør Kamzy Gunaratnam, som endte opp som varaordfører etter valget i 2019.

Hadde ikke noe valg

Så hvorfor sa Hansen likevel ja da nominasjonskomiteen kontaktet henne?

Fordi hun på sett og vis ikke hadde noe valg.

For Rina Mariann Hansen var det desidert viktigste å kapre andreplassen på lista, plassen Kamzy Gunaratnam hadde i 2019. Ikke fordi andreplassen i seg selv sikrer deg status som Raymonds etterfølger, men fordi den øker sjansen noe og dessuten kan sette deg i bedre posisjon for å bli nominert på stortingslista i 2025.

Med dette bakteppet fremstår det som et akseptabelt offer når man kan bli presentert som ordførerkandidat på bilder sammen med Raymond i valgkampen, selv om sjansen er svært liten for at hun faktisk blir ordfører neste høst.

I sommer varslet byråd for næring og eierskap, Victoria Evensen, at hun ikke tar gjenvalg til bystyret. Mens Hansen med sin støtte fra AUF og LO har vært sett på som en representant for venstresiden i Oslo Ap, har Evensen blitt betraktet som høyresidens kvinne

Veteran gjør comeback

Men nå har en annen kvinne meldt seg for tjenester igjen:

Marthe Scharning Lund (46) er innstilt på fjerdeplass. Lund var i et halvt års tid Victoria Evensens forgjenger som byråd. Da Raymond Johansen overtok Stian Berger Røslands nøkler som følge av valget i 2015, ble Lund stabssjef ved byrådslederens kontor.

Lund var vararepresentant på Stortinget fra 1997 til 2005, og har hatt en rekke rådgiverstillinger både i stortingsgruppe og regjeringsapparat.

Kan det være at det er Marthe Scharning Lund som blir Raymonds arvtaker?

Se deg over skulderen, Rina Mariann Hansen!

Og er Robert Steens klare ønske om for første gang å bli folkevalgt et signal om at han absolutt ikke vil bli byttet ut som byråd? For å gi plass til Lund? Jeg vet ikke. Det kan hende at Robert også vil være med i arverekkefølgen, og da må du være valgt til bystyret.

Minoriteter i toppen

Det er også verdt å merke seg at det for første gang er tre med minoritetsbakgrunn på topp 10: Nåværende varaordfører Abdullah Alsabeehg, Søndre Nordstrand, Shila Khayrollahzadeh, Alna og Tamina Sheriffdeen Rauf, Alna.

Topp 10 er såkalt forhåndskumulerte. Det vil si at de ikke kan komme lavere enn på tiendeplass. I dag har Ap 12 mandater i bystyret. For å sikre at minst tre i bystyregruppa har minoritetsbakgrunn, var det nødvendig å forhåndskumulere tre personer, fremholdes det overfor meg.

Disse hensyn førte til at det ikke ble plass for Line Oma, som var på tiendeplass i 2019. Før det var hun bydelsordfører i Gamle Oslo. Hun er heltidspolitiker nå. Oma likte ikke å bli vraket. Derfor trakk hun seg helt ut av lista.

Det er fort gjort å pådra seg brannskader når man står midt i forfengelighetens fyrverkeri. Det går mot de lange knivers natt i et krympet Oslo Ap.

Les også

Qatar-VM: Vi er selektive i vår fordømmelse av urett

Les også

Hva er det du sier? Skal Frp stille med en toppkandidat som synes Oslo er den beste byen i Norge?

Les også

Den tidligere Rødt-dronningen er inne i Arbeiderpartiet. Hva vil de med henne?

Les også

Far tok på det nakne håndleddet og sa «borte». Klokken var borte