I den tilspissede debatten om Frelsesarmeens tiltak Fyrlyset i Urtegata på Grønland er det fremmet påstander som ikke kan stå uimotsagt. Vi er enige i at et lavterskeltilbud i et tett befolket område med barnehage og skolevei ikke er optimalt. Finnes det andre sentrumsnære og egnede lokaler, er vi villige til å flytte.

Når det er sagt, tror vi ikke disse utfordringene vil forsvinne hvis Fyrlyset flytter. Ansamling av vanskeligstilte er et symptom på et samfunn som ikke greier å ta seg av de som sliter med både rus og psykisk helse: Et psykisk helsevern som ikke makter å gi hjelpen de trenger. Personer som ikke kvalifiserer for tvangsbehandling i helsevesenet, men som samtidig har betydelig helseproblematikk.

Det handler om politiets prioriteringer og tilstedeværelse, byens ruspolitikk, byggearbeider, bosetting av vanskeligstilte, vekteres tilstedeværelse og trafikkbildet, for å nevne noe. Frelsesarmeen skal være til stede der behovet er størst, og møte alle med verdighet og omsorg.

Derfor er det en grov forenkling å peke på at én aktør er årsaken til ansamlingene.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Stigmatiserende beskrivelser

Den siste tidens beskrivelser av rusavhengige i Urtegata har vært ensartet og svært stigmatiserende, og de sammenfaller ikke med den virkeligheten vi ser. Det blir fremsatt feilaktige påstander, og enkelthendelser blir omtalt som om de skjer hver dag. Berit Jagmann, leder for Grønland beboerforening skriver i Oslodebatten at «sprøyter kastes inn i barnehagen, urin og avføring havner hvor som helst, og miljøet er preget av høylytt krangel og slåssing.»

Det har dessverre blitt funnet brukerutstyr i barnehagen, og det er selvfølgelig helt uakseptabelt og forferdelig trist. Allikevel ville majoriteten av våre gjester aldri ha funnet på å legge fra seg brukerutstyr ute, og aldri kastet sprøyter inn i en barnehage. De fleste rusavhengige synes også at dette er uakseptabelt, og det er også langt fra sikkert at det har skjedd i vår åpningstid, eller av våre gjester.

Videre sier Jagmann: «Det settes sprøyter åpenlyst, det urineres og bæsjes overalt.» Dette er ikke riktig. Tvert imot tilbyr Fyrlyset toaletter og dunker for oppbevaring av brukerutstyr, noe som bidrar til et renere nærmiljø.

LES OGSÅ: Urtehagen på Grønland: – Dette er ikke et trygt område barn og unge burde vokse opp i

Vi plukker søppel og patruljerer området

Vi lukker ikke øynene. Vi gjør det vi kan for å redusere ulempene for nabolaget. Vi er til stede utendørs i hele vår åpningstid for å reagere på uønskede hendelser, og megle i konflikter. Vi plukker søppel og patruljerer området. Vi skaffer bolig, helsehjelp og mer stabil livssituasjon til mange. Vi samarbeider med politi, brukerorganisasjoner og Uteseksjonen. Vi redder liv ved overdoser. Vi er med i «offentlig byrom for alle», og har opprettet nabolagsgruppe for Urtegata/Urtehagen.

Det blir hevdet at vi ikke har kompetanse til å drive et kontaktsenter som Fyrlyset. I realiteten har vi lang fartstid i dette arbeidet og driver et tilbud med høy, tverrfaglig kompetanse. Vi har sosionomer, sykepleiere, psykolog og vernepleier. I tillegg har vi godt kvalifiserte miljøarbeidere og erfaringskonsulenter. Vårt tilbud reduserer de negative konsekvensene av livet våre gjester lever, både for dem selv og omgivelsene rundt.

Frelsesarmeens rusomsorg tar initiativ til, og ønsker et nært samarbeid med naboene våre for å gjøre livet bedre for alle på Grønland.

Vi ønsker alle en god påske, og ser frem til et godt samarbeid for å finne gode løsninger for en utsatt gruppe.

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten

Les også

De vil bare ha oss vekk fra Grønland. Vekk fra akkurat der de bor

Les også

Parken er ikke lenger barnas. De rusavhengige har okkupert den

Les også

«Oslo, dere skal ikke tro at dere er noe»

Les også

En dagbok fra den mentale borgerkrigen