Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For noen dager siden så min pappa på Dagsrevyen, slik han vanligvis gjør. Da jeg gikk forbi, plukket jeg opp en replikk fra en eldre dame på et gamlehjem: «Det er ikke så lett å være gammel.»
Jeg tenkte, det er jo ikke så rart?
Jeg har fortsatt ikke glemt det hun sa. Det fikk meg til å tenke. Jeg er snart konfirmert, ikke akkurat like langt i livet som hun på skjermen, men jeg har det ikke så lett jeg heller. Er det meningen?
Er målet at alt skal være så lett hele tiden? Er det oppskriften på et godt liv?
Nå skal ikke jeg sitte her og si at jeg alltid er så positiv når alle andre klager. Det er absolutt ikke sant, men jeg tror alle burde tenke litt over hvordan de ønsker at livet skal være.
I dette samfunnet har det blitt veldig vanlig å fortelle resten av verden hvor mye man sliter, så da skal jeg gjøre det samme.
Dette skriver jeg i gråtende tilstand. Jeg har en liste med datoer der jeg har hatt hodepine hele dagen, eller migreneanfall, bare i 2023. I dag er dag nummer 70. Kjærlighetssorg har jeg også, men jeg er definitivt ikke den eneste som opplever det.
For her i lille Norge er jeg bare en av 5,4 millioner personer, og i hvert fall ikke den eneste som vil hoppe videre til bedre dager.
Vi finner jo alltid noe å klage på, ingenting er noen gang helt godt nok. Jeg har 100 prosent forståelse for at kroppen ikke spiller like mye på lag når man er 85, og de fleste man en gang kjente har kanskje gått bort. Jeg tviler ikke på at det er tøft, men jeg tror poenget er at vi må innse at det er litt sånn livet er.
Hjernerystelsen tvang gründeren til å trekke i nødbremsen: – I enkelte situasjoner må man bare overgi seg
Det er ikke så lett å være menneske
Her sitter jeg og leser en debatt om daglig, gratis, varm skolelunsj. Som jeg skulle ønske at jeg hadde nok energi til å i det hele tatt møte opp på skolen hver dag, ikke minst holde ut til etter lunsj.
Jeg er ikke den eneste som har det sånn, uheldigvis. Tall fra en artikkel fra TV2 sier følgende: «På barneavdelingen på Oslo universitetssykehus, OUS, tar de imot alt fra nyfødte til tenåringer med alle typer plager. Den siste tiden har likevel omtrent én av fire henvendelser til poliklinikken dreid seg om hodepineproblemer.»
Nasjonale tall viser at fem prosent av førskolebarn har tilbakevendende hodepine, og en av fire tenåringer sliter med hodepine. Det blir ca 90 elever på min skole. Du kan selv regne ut hva det blir på din.
Kanskje på tide å vende tilbake til mer tradisjonell skole med bok og blyant, hvis den store årsaken til hodepinen er skjermtid og søvn? Så kan vi sette varmmat-debatten litt på pause, til elevene faktisk har helse til å spise den?
Jeg tror ting blir lettere hvis man kan tenke at jeg kan ha et bra liv, selv om det ikke er lett å leve det. Jeg har i hvert fall funnet en rettelse til damen i Dagsrevyen. Det er ikke så lett å være menneske.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Å få vite hvor farlige rusmidler er, demper ikke nysgjerrigheten
«De nekter å komme og hente dem»
Gleden forsvant fort da mannen ropte: «Kom deg for faen meg hjem til hvor du kommer fra!»
