(Oslodebatten)

Maud Alette Christiansdatter Bratsberg-Siri er sekretær i elevrådet ved 100-årsjubilanten Høybråten skole. 17. mai talte hun ved graven til Henrik Wergeland på Vår Frelsers gravlund.

Endelig! Etter to, lange år kan barna igjen gå i tog, feire 17. mai sammen og fryde seg over denne viktige dagen i norsk historie. Kongefamilien kan på ny ta imot barnetoget med tusenvis av glade og forventningsfulle barn fra slottsbalkongen.

I Norge er vi heldige, vi kan feire vår frihet og vårt demokrati sammen med barna, til sang og musikk.

Med krig i Europa som bakteppe, bør vi i dag på selveste 17. mai, glede oss over at vi er heldige som lever i ett fritt land.

Bærer kofta med stolthet

Jeg er veldig stolt av å være samisk. Min far er samisk fra Karasjok og jeg har stor slekt i nord. Både besteforeldrene mine, onkler, tanter og søskenbarn bor der. Min ahkku (samisk for bestemor) vokste opp som reindriftssame.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Hvert år på 17. mai bruker jeg kofta mi. Jeg føler meg utrolig fin når jeg har den på. Det er kanskje ekstra stas fordi det er ahkku som har sydd alle mine kofter helt fra jeg var liten, og i år har jeg en helt ny kofte og nye biekso (samiske sko). Ahkku syr kofter til alle i familien, og hun er nok en av de flinkeste syerskene på Karasjok-kofter. Hun har også frynset sjalet mitt.

Da grunnloven skulle utarbeides våren 1814, var det ingen representanter til stede fra Nord-Norge. Norges urbefolkning var dermed ikke representert, og det skulle de selvsagt vært.

Siden den gang har Norge blitt et inkluderende land der alle har like rettigheter og muligheter. Det er jeg veldig glad for at vi er i Norge, og at barn som vokser opp i dag skal ha det bra med sin identitet.

Det er med stolthet jeg kan bære kofta og jeg får mange komplimenter og positive tilbakemeldinger hver 17. mai både fra barn og voksne. Det er veldig gledelig.

Norges urbefolkning ble utelatt fra å gjøre sin stemme hørt

Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen Grunnlov som ble signert på Eidsvoll 17. mai 1814. Til stede var 112 menn samlet i riksforsamling. Disse 112 skulle representere hele det vidstrakte landet, men det var ingen representanter fra Troms og Finnmark til stede.

Dermed ble Norges urbefolkning utelatt fra å gjøre sin stemme hørt da landets grunnlov skulle utarbeides. Dette ble enkelt bortforklart med sen postgang, uvær og at folk i nord var opptatt med Lofotfiske. Men hele landets befolkning burde selvsagt vært representert.

Heldigvis kan vi i dag stolt si, at Norge er et inkluderende land, der alle er med, og alle har samme rettigheter og muligheter.

Formet 17. mai til det vi kjenner det som i dag

Vi står her i dag, på Henrik Wergelands gravsted i takknemmelighet. Takknemmelighet for hans utrettelige arbeid for rettferdighet og likhet for mennesker.

Wergeland var en svært samfunnsengasjert mann. Dette fikk han frem gjennom sine dikt og taler. Mange av diktene handler om barna og Wergeland er kjent for å ha formet 17. mai til det vi kjenner den som i dag. Det var også viktig for Wergeland at alle mennesker som levde i Norge skulle få tilgang på kunnskap og utdannelse.

I dag tar vi dette med største selvfølgelighet, men slik har det ikke alltid vært.

Vi må vise vår takknemmelighet til alle som har kjempet frem den friheten vi i dag har til å velge selv.

Wergeland endret grunnloven

Henrik Wergelands gravsted, her vi i dag står, er reist i takknemmelighet av svenske jøder.

Gravstedet var en gave til ære for Wergeland fordi han blant mye annet, også kjempet jødenes sak i Norge. Wergeland oppdaget at det i Grunnlovens paragraf 2, stod skrevet at jøder ikke fikk lov å slippe inn i Norge. Dette gjorde Wergeland svært opprørt og han mente det var både uhørt og en skamplett. Etter sterkt engasjement fikk Wergeland endret grunnloven. Paragraf 2 ble rett og slett fjernet – og godt var det.

Fritt oversatt fra et av Wergelands mest kjente dikt, vil jeg i dag avslutte med:

Vi er en nasjon vi med – vi som er små.

Vårt hjerte vet, vårt øye ser, hvor godt og vakkert Norge er.

Med ønske om en koselig feiring av nasjonaldagen.

Gratulerer med dagen! Lihkku beivviin!

Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten.

Les også

Vis omsorg. Ta ansvar - uansett hva din hjertesak er

Les også

Da jeg først havnet bakpå ble fallet ekstra stort

Les også

Som adoptert vet jeg en ting eller to om å stå i midten

Les også

Psykiatri og rus er bestevenner, og jeg er fienden