Først og fremst: jeg elsker Halden og etter over ti år borte fra byen betegner jeg meg fortsatt som haldenser. Det beste jeg vet er å komme hjem og oppleve alt byen har å by på; en minifestival foran kroa på festningen, en svømmetur ut fra Ystehede, en tur med hunden i Schultzedalen, et besøk på Bryggerhuset med de eldste i familien.

Mye ligger til rette for en tur til Halden. Men det blir med det.

I fjor ble det veldig aktuelt for min forlovede og meg å flytte fra Oslo. Jeg jobbet i Fredrikstad og det åpnet seg en mulighet for ham i Halden. Men det var aldri snakk om å flytte hjem. Hadde vi flyttet hadde det blitt Fredrikstad.

Slik tror jeg det er for mange.

Jeg er byjente og har vokst opp et stenkast fra Os skole, Rødsberg og Porsnes. Derfor har jeg fulgt Os-debatten med stor interesse. På folkemøtet i kultursalen i august 2019 kom spørsmålet om befolkningsvekst opp. Folk i salen lo og “offet” seg da daværende ordfører Thor Edquist ytret sin bekymring for utviklingen.

Jeg ble sittende med åpen munn, sjokkert over at folk ikke forsto hvor alvorlig dette var - og fortsatt er. Selv om et underskudd på fem, ni, ti eller tjue personer ikke høres så mye ut kan det bety leve eller ikke leve om noen år.

Dette er faktisk jobb nr. 1!

I vennegjengen vår på 12 haldenjenter (damer?) er det to som bor i byen. Én er på vei tilbake, et par bor i utkanten av Oslo og sju bor i hovedstaden. Vi er i begynnelsen på 30-åra, vi er friske og raske, vi er godt utdannet, vi skal være yrkesaktive i mer enn 30 år fremover og vi kan bidra med flere innbyggere i form av samboere og barn.

Det er sånne som oss kommunen vil ha, men vi kommer ikke.

For flere av oss er det ikke jobber i Halden, og etter å ha bodd i urbane leiligheter med alt vi trenger rett utenfor døra er boligmarkedet og tilbudet også lite tiltrekkende. Byen har rett og slett blitt for lite attraktiv.

Fredrikstad hadde jeg derimot flyttet til på dagen. Byutviklingen har vært enorm de siste årene, kule, nye konsepter har etablert seg i og utenfor sentrum, det er et yrende gründermiljø og det bygges og planlegges nye, spennende nabolag hele tiden.

Skal Halden henge med i kampen om Østfold (ja, jeg klamrer meg til Østfold - ikke Viken) må det skje noe. Og det fort. Bare Aremark og Rakkestad hadde større befolkningsunderskudd i første kvartal i år. Nå må det legges til rette for nærings- og boligutvikling, så vil nok folka komme etter. Næringslivet gjør sin del, folk satser og kulturlivet har jeg ikke noe å si på, men enkeltpersoner kan ikke holde liv i en hel by.

I kommentarfelt under saker om at befolkningstallet i Halden går ned leser jeg «flott», «vi trenger ikke flere folk her», «er det så negativt da?».

Nå må folk forstå alvoret. Man kan ikke sitte på hver sin tue mens man klamrer seg fast i det gode gamle og er livredde for forandring og utvikling.

Fortsetter man slik vil Halden være en død by om noen tiår.

Dette innlegget sto først på trykk i Halden Arbeiderblad.