(Oslodebatten)

Pressekonferansen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og påtroppende sentralbanksjef Jens Stoltenberg (Ap) var i så måte en politisk forestilling av høy estetisk verdi.

Det finnes ingen virkelige problemer ved å utnevne en tidligere statsminister og mangeårig leder av vårt største politiske parti til en stilling som loven svært detaljert fastslår skal være nøytral og uavhengig av politikken, fikk vi vite.

Jens Stoltenberg er ikke bare best til å være politisk frontfigur for det mektigste politiske partiet, han er også den beste til å være det motsatte.

Ingen i Norge slår Jens Stoltenberg når det gjelder å være partipolitisk nøytral, var budskapet.

At Stoltenberg er en nær personlig venn av statsminister Jonas Gahr Støre, så nær at Støre ikke kunne delta formelt i ansettelsen av ham, er så uproblematisk at det ikke var verdt å reflektere over. I hvert fall var det ikke nødvendig å reflektere over det på pressekonferansen.

Stoltenberg har integritet, opplyste Stoltenberg. Og Vedum. I ubegrensede mengder, virket det som. Da slo det meg: Stoltenberg er jammen heldig, som har så mye integritet.

Dermed blir det heller ikke noe problem at Stoltenberg ifølge seg selv kommer til å pleie alle gamle vennskap og kontakter akkurat slik han alltid har gjort også når han flytter hjem til Oslo til høsten, og at han naturligvis vil fortsette å være medlem av Arbeiderpartiet.

Ingen har bedre forutsetninger, eller mer erfaring, med å håndtere denne type bindinger enn Stoltenberg, ifølge Stoltenberg.

Gjennom åtte år som generalsekretær i NATO har han hatt null og niks med norsk partipolitikk å gjøre, forsikret han. I biografien om Martin Kolberg, skrevet av Dagsavisens Hege Ulstein, kommer det imidlertid fram at Stoltenberg nærmest konstant var på tråden fra Brussel - eller hadde fysiske møter - med ledende folk i Ap.

Blant småsakene han blandet seg inn i var blant annet hvem som burde - og ikke burde - være nestledere i Ap, samt en rekke andre store politiske spørsmål som pandemihåndtering også videre. Han har også vært en betrodd rådgiver for Jonas Gahr Støre gjennom disse årene.

Stoltenberg benektet ikke noe av dette på pressekonferansen, og var tydelig på at han ikke hadde tenkt å opptre annerledes som sentralbanksjef enn som NATO-sjef.

Støre har nå gratulert Stoltenberg med jobben. Selv om Støre ikke har hatt noe som helst med ansettelsen å gjøre, og ikke vet noe om hva som har skjedd i kulissene, forsikret han om at “Finansdepartementet har gjort dette veldig grundig”.

Grundig nok til at Støre også kunne konkludere med at “da legger jeg til grunn at vi har fått den beste kandidaten til denne viktige jobben”.

Dette ble jeg beroliget av, i første rekke takket være all integriteten til Stoltenberg.

Stoltenberg ble valgt etter "en helhetsvurdering”, forsikrer Vedum.

Det var akkurat det jeg tenkte!

I fjor høst forandret plutselig Finansdepartementet utlysningsteksten slik at den ble helt annerledes enn ved forrige ansettelsesrunde, i 2017. Nå ble det lagt enorm vekt på helhet. Norges Banks kjernevirksomhet, pengepolitikk og finansiell stabilitet, var blitt redusert kraftig på departementets kravliste.

Nå var det umåtelig viktig å ha internasjonal erfaring fra å lede store organisasjoner, og å forstå sikkerhetssituasjonen i Europa, politiske utviklingstrekk i verden og ha vist at man kan lede i kriser.

Ingen visste, før i høst, at dette var nødvendige kvalifikasjoner for jobben: Betyr det at vi ikke har gått trygge i fare under alle årene med Øystein Olsen?

Olsens forgjenger Svein Gjedrem har heller aldri slått meg som det geopolitiske orakelet fra Delphi.

Men hva vet jeg.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Stoltenbergs utfordrer Ida Wolden Bache skal i jobbintervjuet ha trodd at Krim var en litterær sjanger, og ikke en ukrainsk halvøy annektert av Russland. Kvinnfolk og kuler og krutt? Vel bekomme!

Det hjelper ikke å ha en doktorgrad og langt mer erfaring og inngående fagkunnskap om pengepolitikk og finansiell stabilitet hvis gutta vil telle stridsvogner og snakke ammo. Bache vet vel neppe hvor Knut Brundtland bor engang.

Norges Bank trenger noen som kan holde Nicolai Tangen i øra! Lar Tangen kvinnfolk holde seg i øra? Nei, Tangen holder kvinnfolk i øra! Høhøhø!

Dessverre skal følgende setning i teksten ved en inkurie ha falt ut i korrekturen til stillingsannonsen: “Norges nye sentralbanksjef må ha initialene “J” og “S” - i den rekkefølgen”.

Jeg har latt meg fascinere av argumentasjonen for Stoltenbergs unike kvalifikasjoner til nettopp denne jobben. Fremført av så vel Vedum som hans lille, men uvanlig engasjerte kvinnelige fanklubb blant norske aviskommentatorer:

Har vi ikke en forsvarsminister (samt Forsvaret) til å ta seg av nasjonens sikkerhetspolitiske utfordringer?

Tar ikke utenriksministeren seg av Norges forhold til andre land?

Er ikke finansministeren og hans departement (og Regjeringen og Stortinget) brukbart opplest på internasjonal økonomi, og er det ikke dem som legger rammene for Norges Banks og Oljefondets virksomhet uansett?

Skal mesteparten av dette nå tas over av Jens Stoltenberg?

Slik kan det i hvert fall høres ut.

Her kan Staten spare lønnsutgifter til tre statsråder.

I tilfelle er jeg glad for at han har så mye integritet, og i tillegg har så lang erfaring med å ha integritet.

Jeg lurer også på hvordan Stoltenbergs fanklubb ville stilt seg hvis han hadde kommet hjem og like sterkt ønsket seg en annen attraktiv posisjon i fedrelandet, nemlig den som konge. Det fremstår ikke opplagt at de ville ha sagt nei til ham.

“Norge må ha veldig god råd hvis vi faktisk sier nei til Jens Stoltenberg som konge”, syns jeg å høre at noen synger i det fjerne.

Etter finanskrisen i 2008 har renta knapt vært et politisk tema i Norge. Av den enkle grunn at vi har betalt svært lite for å låne svært mye hvert år siden.

Jeg husker imidlertid lange perioder der rentenivået var den desidert mest brennbare saken i norsk politikk, og hvor både huseiere og næringsliv kunne bli traumatisert bare av å se sentralbanksjefen i åpent lende.

Hvis renta stiger i tiden framover, og det er det mye som tyder på at den gjør, er det godt å tenke på at nevrotiske boliglånskunder nå slipper å måtte sette sin lit til et ukjent kvinnfolk som ikke engang har fylt 50, men i stedet kan støtte seg på et 62 år gammelt realt mannfolk fra Arbeiderpartiet med fin gråstenk i håret og maskulin integritet.

Les også

Ny trikk er mindre moro for den som nesten ikke har råd til å gå om bord

Les også

NRKs sak minner mer om en grøssernovelle enn journalistikk

Les også

Anonym Oslo-lærer: Du sier ifra at du føler deg alene i klasserommet, men får ingen hjelp

Les også

Nabolag i Gamle Oslo: Kampen vår mot Bane Nor er historien om David og Goliat