Oslohistorier
Jeg husker Stargate.
Jeg husker yrende liv utenfor puben sommer som høst – for Stargate hadde varmelamper på uteserveringen sin.
Stargate – det ultimate beviset på våren da plussgradene krøp over titallet og uteserveringen yret og sydet av vårkåte osloborgere, som kunne gå gjennom ild og vann for den første vårpilsen i sola.
Alle husker det.
Sola
Sola på Stargate var nøkkelen, uteserveringen ved Akerselva, en møteplass for alle slags osloboere. Stargate samlet. For uansett om du har jeans eller skjørt, chinos eller bomullsbukser, boblejakke med glitter eller jakke i cordfløyel, så er det vanskelig å stå imot en billig halvliter i sola.
Halvliter i sola er universell lykke, uansett hvor mange som prøver å påstå det motsatte.
Skrål
Stargate var stedet du tok den siste pilsen før du ramlet ned på T-banen for å komme deg hjem.
Stargate var stedet du gikk forbi og alltid sa hei til noen du kjente, for det var alltid noen kjente på Stargate.
På Stargate var det alltid litt ekstra action – litt ekstra rop og skrål – og en gang iblant noen som gikk på trynet til et felles «SKÅL» fra hele uteservinga.
Dassene
På Stargate stinka dassene så hardt at du måtte presse skjerfet ditt rundt nesa når du skulle på dass, men det var bare en del av sjarmen på en måte.
Måtte bare ikke velge bordet rett utenfor dass, det var en gylden regel.
Bardisken
Bardisken på Stargate var så høy at jeg som er 1.56 sjelden så ansiktet til den som serverte meg. Og hva som sto i kjøleskapene aner jeg ikke, men jeg fikk alltid det jeg hadde lyst på likevel.
Øl og chilinøtter på uteserveringa til Stargate. Dele chilinøtter på uteserveringa til Stargate. La måkene spise opp restene – på uteserveringa til Stargate.
Alt vi har møtt og sett
På Stargate klekket vi ut vår aller første, selvskrevne teaterforestilling!
På Stargate møtte vi de første vi trodde for et øyeblikk at vi skulle dele resten av livet med.
På Stargate lærte vi hva det betyr å drikke en shot i sola ... med akkurat de konsekvensene det bar med seg.
Vi vokste opp på uteserveringa til Stargate og lærte en hel del om livet. Ja, også de skikkelig mørke og dystre sidene – men jeg velger å tro at det er det som gjør oss til solidariske mennesker. Alt vi har møtt og sett.
Stargate var et bydelshus
En samlingsplass på skråplanet. Det beskyttet det skumle mørke hjørnet på Grønland og gjorde det greit å gå til banen på natta, gå fra Grønland til trikken i Brugata; det var ikke skummelt så lenge puben var åpen.
For det var noen der. Helt til klokka 03.30 på natta var det noen der.
Det var folk.
Og lys.
Og bartendere.
Og dørvakter.
Og folk som så gata, som var til stede.
For skjenkebevilling er ikke alltid feil.
Bakgrunn om Stargate. Innlegget fortsetter under lenkene
Full splid om hvem som bør arve lokalene: – Nok steder som serverer alkohol
Serveringsstedet på Grønland hjemsøkes av fortiden. Nå har saken tatt en ny vending
Vil at Stargate skal bli frivillighetshus
Nå er det tomt og øde
Søpla flyter rundt den en gang så fylte uteserveringen. Gutta som selger har inntatt plassen som eget territorium og det kjennes ikke trygt å gå der lenger.
Dørene er stengt.
Vinduene mørke.
Og det er verken dørvakter eller bartendere der til sent på natta.
Du vet: Det er ikke tomme gater uten folk som gjør folk trygge. Det er folk og lys som gjør folk trygge.
Og akkurat som på Galgeberg, der krysset som en gang var så trygt å gå forbi på grunn av bydelskroa Times og Dr. Pizza er mørklagt, har også Stargate-hjørnet nå blitt tomt.
Bare en pub kan redde det hjørnet
Jeg slår et slag for skjenkebevilling og yrende liv på Stargate igjen. For helt ærlig – jeg tror det bare er en pub, et bydelshus med skjenkebevilling, som kan redde det hjørnet der. I et storbysentrum vil det alltid være liv til langt på natt. Så sørg for at det er folk til langt på natt.
La de folka som drifter og drømmer om restauranten sin få skjenk, og få opp å gå uteserveringa igjen! La det vakre hjørnet ved Vaterlandsbrua få blomstre.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Fattern landet på Fornebu med åtte dollar i lomma, og brukte opp alle penga på drosjeturen til Trosterud
«I år vil en afrikaner marsjere blant kongens gardister i Oslo»
Ikke alle klarer å slå røtter på «østkantens vestkant»
