Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det finnes andre og mer kjente puber på Vålerenga: Vertshuset. Enga. Corner’n. Men det er denne som er min. Det er 15 år siden jeg besøkte Times på Galgeberg første gang. Da jeg flyttet tilbake til Oslo i 2007, var det her vi gikk på quiz hver uke. Senere skjedde livet, som det heter - det er ikke like stort rom for quiz. Men jeg går fortsatt på Times når jeg har sjansen. Det er jeg ikke alene om.
I et veikryss langs Ring 2 ligger en av Oslos mest undervurderte uteserveringer. Langs den vestvendte fasaden steker solen helt til den utpå kvelden går ned over tretoppene i parken bak fengselet.
Her slutter byen, og her begynner Vålerenga.
Alle passerer forbi dette stedet
Beliggenheten er perfekt, og biltrafikken er til å leve med. Det er her, akkurat her, at alle på Etterstad og Vålerenga passerer til fots på vei til eller fra sentrum. «Slå deg ned», har jeg fått høre når jeg møtt på kjentfolk på min vei. Eller jeg har sagt det samme selv, med rollene byttet om. Og vi har ofte gjort nettopp det. Før vi deretter gikk videre - eller hjem.
Det var her jeg tok den aller første utepilsen med lillebroren min da han ble gammel nok.
På veggene inne henger et tilfeldig utvalg fotballskjerf. På storskjermen er det kamp i helgene. Men det er ikke et fotballsted. Det er det også, i tillegg til alt det andre. Det er brunt, men ikke for mye. Interiøret imiterer en britisk pub, men det lille lokalet lurer ingen.
Noen svinger innom for et glass etter jobb. Andre for starten på en fuktig helaften - eller for den siste ølen på vei hjem, den du egentlig ikke trengte. Noen er der for en ta en øl med gamle kjente en mørk høstkveld. Andre sitter alene, uten ønske om å bli kjent med noen. Det er bare en bar, men likevel ikke. Det er vårt sted. Kanskje er det noe britisk ved det likevel.
Er det noe å utsette? Masse. De har begynt med høye, slanke jåleglass for pils (slutt med det!). De har sluttet å kjøpe inn dagsferske aviser. De tar ikke inn juleøl på fat i desember. (begynn med det!).
LES OGSÅ:
Stampuben Trafalgar stenger dørene. Litt av meg dør.
Etter 20 år er det kanskje slutt, både for Times og søsterbedriften Dr. Pizza, vegg i vegg. Ikke fordi det går dårlig. Ikke fordi korona eller skyhøye strømpriser har tatt livet av dem
Fortjener svar om hvorfor
Audun kjente du neppe. Det gjorde vi. Det var her han satt og murret, på barkrakk ved inngangen, eller ved det faste bordet sitt, helt til han altfor tidlig gikk bort for to år siden. Nå henger det et bilde av ham over bordet. Det var her jeg møtte det gamle kjæresteparet, som kledde seg opp hver gang de skulle ut og ta et glass. De må ha vært minst 80 år allerede den gang. Gikk de også bort? Og Marit, som står bak baren. Hun ønsker deg alltid velkommen tilbake, uansett hvor lenge det er siden sist.
Etter 20 år er det kanskje slutt, både for Times og søsterbedriften Dr. Pizza, vegg i vegg. Ikke fordi det går dårlig. Ikke fordi korona eller skyhøye strømpriser har tatt livet av dem, men fordi utleieren ikke ønsker å fornye kontrakten. 1. desember skal de være ute. Er det Thon som eier? Nei, det gjør et av Obos' eldste borettslag. Den rødbrune teglsteinskolossen oppe på selve galgeberget. Da lokalene ble bygget på 1930-tallet, lå et av byens første samvirkelag i dem.
Hva styret i borettslaget i stedet vil bruke lokalet til nå? Hvem vet. Har jeg hele bildet? Helt sikkert ikke. Men å drive med næringseiendom i en by er en alvorlig sak. Valgene du tar, påvirker alle rundt deg. Det er eiers rett å leie ut til hvem de vil, selvsagt. Det er de som eier stedet. Det tilhører likevel oss alle.
Nå er det på tide at eier forteller nabolaget hva planen er, og hvorfor det er umulig å inngå ny kontrakt. Det fortjener vi, men i enda større grad fortjener de ansatte det.
Vi er Vålerenga
På vei hjem fra jobb svingte jeg innom Times for en pizza. Litt fordi jeg var sulten, men kanskje var det i en slags solidaritet. Da jeg gikk, var mediene på vei inn døren. NRK, Dagbladet, Avisa Oslo og sikkert noen flere skriver om nedleggelsen. For den har skapt et enormt engasjement. Protestene hagler på Facebook. Dette er ikke hvilken som helst brun bydelspub. Det er vår pub. Så er det ikke et hvilket som helst nabolag heller.
Vi er Vålerenga. Du går ikke alene her.
Sist vår vant vi første runde mot Bane Nor. De får ikke lov til rive de gamle husene på Hylla, Vålerengas eldste boliger, for å kjøre enda flere tog gjennom Gamle Oslo bydel. Nå må de i stedet starte reguleringsprosessen på nytt. (Det går allerede 750 tog forbi daglig. Det er på tide å legge dem i tunnel!).
Til neste år skal vi sørge for at Obos omsider bevarer den gamle skismurningsfabrikken og kiosken øverst på Vålerenga, vis-a-vis Sotahjørnet. I flere tiår har de latt dem forfalle. Nesten like lenge har de forsøkt å få lov til å rive og bygge en boligblokk der, rett over munningen til E6-tunnelen.
Frem mot jul står en langt mindre kamp, men som også er verd å ta. Om puben vår. Vi taper aldri.
Dette innlegget er en omskrevet versjon av en tekst som ble først publisert på Facebook.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Det dårlige ryktet var ufortjent
«Oslo, dere skal ikke tro at dere er noe»
Jeg flyttet til det forhåndsdømte, utskjelte og neglisjerte stedet i Oslo
