– For at vi skal kunne fortsette å kjøre, må vi fortsette å være finansiert. Situasjonen er så alvorlig at vi må være fleksible på om det blir den datoen eller dagen etter, men vi må ha tatt en beslutning før 1. januar, sier Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen til Avisa Oslo.
Onsdag formiddag orienterte han bystyrets samferdsels- og miljøutvalg om situasjonen for kollektivtransporten. Også Sporveiens konsernsjef Cato Hellesjø gjestet bystyresalen. Han deler Ruters alvorlige virkelighetsbeskrivelse.
– Vi støtter fullt ut de ting som er presentert fra Ruters side, sa Hellesjø.
I forrige uke var 80 prosent av passasjerene tilbake på kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, som Ruter har ansvar for.
På spørsmål fra Høyres Eirik Lae Solberg, redegjorde Reitan Jenssen for selskapets økonomiske situasjon.
– Det finnes ikke noe eksakt svar, for det er avhengig av billettinntektene. Vårt beste anslag er at det som ligger på bordet er litt snaut for å nå fram til 1. april. Eierne har bedt om 540 millioner kroner for å klare det første året, men det kan hende at noen kommer raskere tilbake, sa han.
– Ikke et spørsmål om endringer, men hvor store og brutale
I løpet av pandemien har Ruter flere ganger replanlagt hele tilbudet 3–4 ganger. Om ikke finansieringen ikke endrer seg, blir det kutt.
– Etter det er det ikke et spørsmål om det blir endringer, men hvor store og brutale de er. Det er helt åpenbart at Viken, som ikke har lagt ekstra penger på bordet, får de mest brutale kuttene. Etterspørselssvikten i vest er så stor at det må veldig store tilpasninger til. Det er ganske åpenbart at det vil få store konsekvenser for bilkjøring i Oslo, advarte Ruter-sjefen.
Han påpeker at man har bedre tid i Oslo, fordi det der kom penger over kommunebudsjettet.
– Det er litt tidlig å si hva som må kuttes i Oslo, men man må forberede endringer.
Det vil være enklest å endre busstilbudet, vanskeligere å endre tilbudet på trikk og T-bane.
Naboer forstyrres av bussbråk 80 ganger om dagen: – Som å bo i sentrum
Dette har endret seg
Han skisserte noen hovedtrekk i kollektivtrafikken i høst:
* Hjemmekontoret er den største konkurrentene. 25 prosent av Ruters kunder ser for seg mer hjemmekontor framover. I snitt 1,3 dager på hjemmekontor.
* Flere går og sykler.
* Flere begynte å kjøre bil. De ledige plassene på busser, trikker og T-banen må fylles med de som kjører bil i dag.
* Rushtidstoppene har flatet ut. Flere reiser mellom rushtidstoppene.
– Vi ser konturene av ganske store endringer. Dette har ikke på noen måte satt seg, og er i bevegelse fra uke til uke, oppsummerte Jenssen.
Nye billetter har en bakdel
For å møte en potensielt endret hverdag, med blant annet mye hjemmekontor, er det sterke ønsker om mer fleksible billetter. Det kan også skape utfordringer.
– Det er veldig lett å tilby sånne produkter og skape fornøyde kunder, men det utfordrende er inntektene. Vi sliter med å få den modellen til å gå opp. Alle i Europa og Norden har det samme problemet, sa Jenssen.
Han fortalte at de ønsker å teste ut nye billettyper før jul. En konkret eksempel er en såkalt 10-30-billett, hvor man kjøper en billett med ti reiser innenfor en periode på 30 dager. Det gjøres i samarbeid med kollektivmyndighetene i Stockholm.