Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er naturligvis helt uakseptabel oppførsel.
Forsøkte demonstrantene med sin aggressive opptreden å spre frykt blant våre politikere? Og hos oss som bare gikk forbi?
Og hvorfor grep ikke politiet inn? Både Oslo-politiet og Politiets Sikkerhetstjeneste sto og så på. Det kan de ha hatt gode grunner for å gjøre, det vet ikke jeg, men der og da opplevdes det rart at de om ikke annet prøvde å snakke demonstrantene til fornuft.
Jeg kom gående over Youngstorget sammen med tidligere byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Vi hadde tilfeldigvis gått på hverandre på gata noen minutter før. Han sa han skulle til landsstyremøte i Arbeiderpartiet. Selv om han ikke lenger er Oslos politiske sjef, han tapte som vi vet valget i fjor høst, sitter han fortsatt i Aps sentralstyre.
Vi spøkte og lo i et solbadet, vårlig Oslo.
Men da vi kom fram til Folkets Hus, var det full stopp.
Demonstranter som protesterer mot krigen i Gaza blokkerte inngangen. Raymond var likevel heldig. Han slapp gjennom og kom seg inn på møtet, i likhet med noen andre landsstyremedlemmer som var tidlig ute.
På dette tidspunktet hadde ennå ikke demonstrantene begynt å blokkere inngangen for politikerne.
Dessverre skulle det raskt endre seg.
Fysisk blokkert: – Må føle og kjenne det på kroppen
Fra alle kanter sperret demonstranter inngangen til LOs hovedkvarter, der Aps landsstyremøter alltid finner sted.
Derfor ble jeg stående og se på sammen med blant annet energiminister Terje Aasland (Ap). Jeg hadde da med egne øyne sett at regjeringsmedlemmet fysisk ble utestengt fra et lovlig politisk møte. Deretter ble jeg stående sammen med lederen i Oslo Ap, stortingsrepresentant Frode Jacobsen.
Aasland uttalte seg diplomatisk. Han sa at han hadde forståelse for engasjementet, men at han mente det var galt å bli hindret i å gjøre sin rett, nemlig å delta i det norske demokratiet.
Ordene fra demonstrantene var knallharde, beskyldningene mot Ap var at partiet hadde direkte ansvar for Israels brutale krigføring i Gaza.
Ingen slapp forbi de selvutnevnte portvokterne.
Nå sto jeg og snakket med min venn og kollega Hanne Skartveit, nyss avgått politisk redaktør i VG.
Raskt rettet demonstrantene slagordene mot Hanne. Hun hadde visstnok, i likhet med Ap, blod på hendene.
Det virker som om demonstrantene har problemer med at det kan være uenighet om den tragiske situasjonen i Midtøsten. Det er problemer de bør kvitte seg med.
Raskt.
Jeg kunne studere ansiktsuttrykkene til både politikere og journalister som sto og ventet på å få komme inn. Det var en viss nervøsitet å spore. Var de truende? Kunne dette eskalere? Hadde de som ledet demonstrasjonene kontroll på de mest aggressive demonstrantene? Det var uklart.
Det endte med at hele landsstyremøtet til statsministerens parti måtte utsettes.
Demonstrasjonene mot krigen i Gaza er forståelige. Men denne typen uakseptabel oppførsel er ikke bare skadelig for demonstrantenes sak, det er også et direkte angrep på det norske demokratiet.
Oslo-politiet bruker enorme ressurser, personellmessig og økonomisk, på å være til stede på alle demonstrasjonene mot krigen i Gaza. Det som skjedde foran Folkets hus vil nok ikke føre til at behovet for personell blir mindre ved neste demonstrasjon.
Politiets ressurser er selvsagt begrenset. Derfor angår demonstrantenes oppførsel, eller mangel på sådan i dette tilfellet, hele byen.
De som leder disse demonstrasjonene bør virkelig ta et oppgjør med sine egne, slik at dette ikke skjer igjen.
Jeg forlanger å få gå fritt og freidig over Youngstorget akkurat når det måtte passe meg, uten å havne i utrygge situasjoner fordi noen gjennomfører en politisk demonstrasjon på en måte som ikke er i tråd med demokratiske idealer.
HAR DU FÅTT MED DEG DISSE?
Fysisk blokkert: – Må føle og kjenne det på kroppen
Herre min skaper, vi er jo blakke som kjærkerotter
Er Oslo rett og slett ferdig bygd nå?
