Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Natt til 25. juni 2022 var jeg våken da nyhetene om skytingen i Oslo kom. Natten minner meg om timene etter 22. juli-terroren. Jeg skjønte at noe alvorlig hadde skjedd da jeg så at Facebook-venner begynte å dele statusoppdateringer om at de var trygge.
Som varaordfører følte jeg med en gang et ekstra ansvar. Kan jeg stille opp for noen som ble rammet? Hvorfor skjer terroren igjen i min by? Er Oslo kommune i god beredskap til å håndtere terroren? Det var en natt med lite søvn. Jeg kom meg etterhvert til Oslo rådhus som åpnet dørene for det skeive miljøet.
Bisettelsen av Kåre Arvid Hesvik som ble drept 25. juni var noe av det tristeste jeg har opplevd. Kåre jobbet mange år i Oslo kommune. Sammen med bydelsordfører i Bjerke, Lars Erik Fuglesang, representerte vi den politiske ledelsen i Oslo for å vise vår støtte til familie og venner. Det var tydelig at frykten og sorgen satt dypt inne hos alle som ble rammet.
Stor konsert, kransenedlegging og solidaritetsmarsj. Slik blir ettårsmarkeringen av terrorangrepet
«Aldri mer»
For 22 år siden sa vi «aldri mer.» Vi skulle aldri glemme Benjamin.
For 12 år siden sa vi aldri mer 22. juli. Så kom angrepet på Al-Noor-moskeen. 25. juni i fjor ble det skeive miljøet spesielt rammet.
Oslo skal være en raus og inkluderende by med plass til alle. Vi har en kamp å vinne mot hat og ekstremisme. En kamp for retten til å være den man er, og leve sitt eget liv i frihet. Vi må, og skal, vinne tryggheten tilbake.
Akkurat nå må vi vite at mange skeive føler seg alene i kampen for grunnleggende rettigheter. Fortsatt føler mange en utrygghet. Det sårer mange at regnbueflagget blir brent, igjen og igjen. Det må vi ta på alvor.
Som den første varaordføreren som er muslim, og som gift mann med kone og barn, føler jeg et ekstra ansvar for å stille opp for de som er annerledes enn meg.
En raus by skapes gjennom at majoriteten i samfunnet ivaretar rettighetene til minoritetene. Minoritetene derimot, som i stor grad deler de samme utfordringene, og har felles venner og fiender, må stille opp for hverandre. Jeg er sikker på at voldelige ekstreme grupperinger som nynazister hater skeive like mye som de hater muslimer.
Er man skeiv og muslim, er hatet dobbelt. Vi minoriteter er nødt til å ta frihetskampen sammen. Majoriteten må støtte opp. Ingen er fri før alle er fri. Din frihetskamp er også min frihetskamp.
Jeg vil benytte anledningen til å takke det skeive miljøet nasjonalt og lokalt i Oslo som fra dag én var tydelige på at terroren ikke handler om «muslimer mot skeive». De satte ikke to minoritetsgrupper opp mot hverandre. Takk for en klok og nødvendig tilnærming i en krisetid. Den eller de som begikk terroren skal ikke få lov til å splitte vårt samfunn.
Ett år har gått siden terrorangrepet. Oslo skal være en trygg by for alle, uansett hvilken bakgrunn man har, hvem man elsker, eller hva man tror eller ikke tror på. Jeg skal gå i Pride-paraden i år for å vise solidaritet med en av mange minoritetsgrupper vi har i det mangfoldige Oslo.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Til deg som synes det «blir litt mye Pride»
Alt dette er for lengst utryddet i dagens byutvikling
«Om jeg finner ut at du eller noen her bruker rus, så knekker jeg nesa på dere»
