Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er oppvokst på Mortensrud og har tilbrakt hele mitt unge liv her. Det er her jeg lærte å gå, det er her jeg lærte å snakke og det er her jeg fikk mine første venner.
Enda viktigere enn det, det er disse gatene som lærte meg at ingenting i livet kommer gratis, at det er viktig å heve stemmen sin og det er også disse gatene som ga meg perspektiver på livet som jeg ikke ville fått noen andre steder. Det er disse perspektivene, og de opplevelsene jeg har hatt opp gjennom årene som har skapt engasjementet mitt for barn og unge og som bidro til at jeg etablerte Mortensrud Fellesskap i 2020.
SE SENDINGEN: «Ulike livssjanser i en klassedelt by». Du møter blant annet ulikhetsforsker Jørn Ljunggren, relasjonshøvding Marco Elsafadi, sosionom og miljøterapaut Faisa Warsame, statssekretær Nancy Hertz.
Folk har mye å si om området vårt
De siste årene har Mortensrud vært mye i media, da gjerne med negativt fortegn. Folk har mye å si om området vårt, men det er ofte utenforstående og folk som sitter på utkanten og observerer.
Jeg møter også stadig folk som forteller at de har vurdert å flytte fra området fordi det ikke lenger er trygt for barn å vokse opp her. Mitt svar er alltid det samme. Jovisst, det er ikke til å legge skjul på at det er utfordringer her, i likhet med de fleste andre steder.
Det som derimot ikke vies nok oppmerksomhet, er at det er en veldig liten prosentandel som står for disse utfordringene. Til gjengjeld tar denne lille andelen mye plass; plass i samfunnet, plass i diskusjoner og debatter og plass i media. Hadde vi også fokusert på de over 90 prosent av ungdommene som faktisk bidrar positivt i samfunnet, så ville man sittet med et litt annet inntrykk.
Det gjør noe med deg når du får høre om urett
Jeg har også vokst opp i de samme forholdene og med tiden har jeg forstått en ting: Jeg ville aldri hatt det engasjementet jeg har for samfunnet, for nærmiljøet og for barn og unge hvis jeg hadde bodd et annet sted. Det er uvurderlig å få muligheten til å se ulike skjebner, se unge som har gått på de samme skolene og hatt de samme vennene; gå så ulike veier.
Det gjør sterkt inntrykk å høre unge prate om at de føler de blir urettferdig behandlet av politiet, det setter preg å høre unge fortelle at de føler de blir uglesett fordi de er fra et bestemt geografisk område. Det gjør noe med deg å oppleve at man blir satt lengst bak i jobbkøen fordi det er fordommer knyttet til at du er fra et bestemt område.
Dette er opplevelser mange unge sitter inne med i dag og dette er også opplevelser som vekker et engasjement i mange, slik det gjorde for meg.
Jeg forsto tidlig at mitt bidrag var verdt noe
Jeg forsto veldig tidlig at mitt bidrag var verdt noe, jeg forsto at ingen ville ta kampen for meg og mine hvis jeg ikke gjorde det selv og viktigst av alt; jeg forsto hvilken kraft som lå i pennen og stemmen min. Dette engasjementet er utviklet over lang tid, med mange fine opplevelser i barndommen, men også en del opplevelser som har fått meg til å tenke. Disse opplevelsene og perspektivene har på mange måter definert meg som person og jeg ville aldri vært de foruten.
Jeg ser at det kommer en ny generasjon, som også ser viktigheten av stemmen deres, som tør å si det de mener og som ikke vil la utenforstående få definisjonsmakten til området og bydelen deres. Derfor er min oppfordring, la barna deres få muligheten til å tilegne disse perspektivene. Det er en uvurderlig mulighet som vil hjelpe dem i det videre livet.
Å være vitne til motgang eller oppleve at ting ikke alltid går din vei, bringer med seg mye lærdom. Det er dette som har formet alle de unge på Mortensrud som gjør det bra innenfor ulike felt. Vi har unge som blir advokater, som blir leger og som blir elektrikere. Vi har unge som blir lærere, som blir rørleggere og som blir pedagoger. Vi har unge som gjør alt dette, men som samtidig engasjerer seg for barn og unge i bydelen.
Det er noe Mortensrud har lært dem. Jeg ville ikke bytta bort oppveksten min med noe annet, for det hadde gjort meg til en annen person enn den jeg er i dag.
Les mer fra debattserien «Livssjanser i en klassedelt by» og andre debattinnlegg på Avisa Oslo og OsloDebatten.
Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo
Da livet begynte å vokse i magen, ble kroppen min så mye mer
«Snakk norsk som nordmenn snakker, mamma!»
