Oslo er en by i konstant endring og utbygging.

Nå er fire prosjekter innen landskapsarkitektur i byen blitt nominert til Norske landskapsarkitekters forenings (NLA) årlige pris Landskapsarkitektturprisen. Totalt er det fem finalefinalister.

– Det er en hederspris for landskapsarkitektur som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur, skriver Mona Vestli i NLA i en pressemelding.

Videre skriver hun at prisen tildeles den eller de aktørene som har bidratt vesentlig til de kvaliteter som belønnes.

– Hensikten er å gi tyngde til faget, gi ekstra oppmerksomhet og heder til gode prosjekter og fungere som en drivkraft til å utvikle faget videre, skriver Vestli.

Videre fra 23 prosjekter

I år har juryen sett på 23 prosjekter rundt om i landet, der fem er valgt ut som finalefinalister. Vestli skriver at juryen er imponert over nivået på disse prosjektene.

Av de fem finalistene, er disse fra Oslo:

Bekkelagsbadet

Bar bakke landskapsarkitekter og Oslo Havn.

Juryen, ved juryleder Astrid Skalleberg, skriver:

«En del av Oslos havneområder er gjort om til friluftsområde til glede for fellesskapet. Utgangspunktet for formgivningen av Bekkelagsbadet har vært å reetablere tilgjengeligheten til fjorden og forsterke den eksisterende grønnstrukturen.

En aktiv medvirkningsprosessen i forkant har bidratt til et mangfold av tilbud i parken, som raskt har blitt et yndet reisemål for nære og fjerne bade- og aktivitetsgjester i alle aldre. Gjenbruk er tatt på alvor i materialbruken, med trevirke, stein og gamle snurrepiperier fra havneindustrien integrert i anlegget.»

Trettenparken

Ellinor Aas, Bjørbekk & Lindheim og Oslo kommune, Bymiljøetaten/Oslo Havn

Trettenparken er en midlertidig park langs to sider av aktivitetshallen Skur 13 på Filipstad i Oslo.

Juryen, ved juryleder Astrid Skalleberg, skriver:

«Som del av Havnepromenadeprogrammet, og i forbindelse med markeringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad i 2019, etablerte Oslo kommune et offentlig tilgjengelig parkanlegg for egenorganisert aktivitet ved Skur 13 på Filipstad.

Tiltaket forventes å ha en varighet på to til seks år. Parken er opparbeidet med robust materialbruk med fokus på miljø og gjenbruk. Parken myldrer av liv, og den er nyskapende fordi den viser at det er mulig å skape unike møteplasser innenfor smale økonomiske rammer, i påvente av mer permanent utvikling.»

Klimahuset i Botanisk Hage

Anne Truelsen Schulzt, ATSITE og Universitetet i Oslo v/Eiendomsetaten

Mange har sett fram til å utforske Klimahuset i Botanisk hage på Tøyen.

Juryen, ved juryleder Astrid Skalleberg, skriver:

«Et stedstilpasset prosjekt som viser at det er mulig å bygge i nær kontakt med eksisterende trær og i samspill med naturens prosesser. I hagen er det arbeidet bevisst med lagring av CO₂ i eksisterende trær og i felte trær ved gjenbruk.

Lokal, synlig overvannshåndtering er benyttet som en merverdi. Beplantningen er hentet inn fra Vestfold og er gjenbruk av en naturtype som ellers ville blitt bygd ned.

Utearealet består av en serie gode oppholdsrom som er gode formidlingsrom for alle, hvor det er lagt til rette for informasjon, dialog og undring.

Her kan man bli inspirert og lære mer om lokalt vær og vår rolle i klimatilpasning. Prosjektet fokuserer på den viktige rolle landskapsarkitektfaget har i en tid hvor klimatilpasning må innarbeides på mange nivåer.»


Ny Gatenormal for Oslo

Kathrine Strøm, COWI og Oslo kommune, Bymiljøetaten

Den nye gatenormalen for Oslo kommune er også blant finalistene.

Gatenormaler er det som legges til grunn ved bygging av alle kommunale gater i Oslo. I Oslo kommune er det blitt utformet en ny slik normal, fra den tidligere «Gate- og veiutforming for Oslo kommune» fra 2018.

Les om de viktigste endringene fra 2018:

Oslo kommune oppgir at de viktigste endringene fra den tidligere Gate- og veiutforming for Oslokommune (2018) – som betegnes som en enkel revisjon av 2011-versjonen av normalen – er følgende:

  1. Alle kommunale gater og veier i Oslo kommune, med unntak avkommunale veier i Marka, skal nå planlegges som gater.
  2. Normalen inneholder krav og forslag til løsninger for håndteringav overvann, kabler og ledninger, møblering og gatebelysning, grøntanlegg og trær.
  3. Normalen har innarbeidet nye og vedtatte klimamål.
  4. Større fokus på områdetype og hovedfunksjoner som grunnlagfor valg av gatetype og kriterier ved utforming av gater.
  5. Normalen viser flere forslag til løsninger for gående, syklende og kollektivtrafikk.
  6. Normalen stiller krav om at utbyggere må sikre at allenødvendige funksjoner for drift av bygg og eiendom må løses påegen grunn og ikke på offentlig gategrunn.
  7. Normalen viser løsninger som sikrer universell utforming.
  8. Normalen inneholder en verktøykasse med illustrasjoner somviser mulig fordeling av arealer til ulike funksjoner for ulikegatetyper og gatebredder.

Kilde: Gatenormal for Oslo, Bymiljøetaten, Oslo kommune

Juryen, ved juryleder Astrid Skalleberg, skriver:

«Vi står midt i det grønne skiftet, og både med tanke på vegetasjon og i mer overført betydninger er landskapsarkitektenes grønne verdier aktualisert. Oslos nye gatenormal er en revolusjon.

Det er den første førende offentlige veilederen for byrom og gater som viser et tydelig brudd med en 70 år gammel tradisjon om å prioritere biler. Det gir en åpning for alle andre om å gjøre det samme.

Oslo kommune går foran der Statens vegvesen og alle andre kommuner fortsatt henger igjen i bilbasert regelverk.

I gatenormalen har COWI og Bymiljøetaten gått inn i et meget komplisert tverrfaglig felt. Landskapsarkitekter, biologer, vann- og avløpsingeniører, trafikk- og veiingeniører og arealplanleggere har frigjort seg helt fra gammelt tankesett og skapt en helt ny måte å tenke gaterom på, hvor gode helhetlige løsninger settes foran de enkeltes fag spesifikke hensyn.»

Kåres fredag

Den siste finalisten er rehabiliteringen av dammene Songa og Trolldalen ved Feste Landskap, Arkitektur og Statkraft.

Vinneren kåres fredag 17. september i Herregårdshagen i Larvik