Det er min magefølelse at dette er mer uklart enn mange tror, snaue to måneder før 300 delegater samles til Aps landsmøte på Youngstorget.

Siste meningsmåling, fra TV 2 mandag, viser en oppslutning 16,5 prosent, det laveste dette instituttet noensinne har målt partiet.

Ledelsen nekter selv å ta ordet i sin munn, men alle vi andre ser hva dette er:

– Krise

En krise.

Jeg har ikke tenkt å sette penger på hva som blir utfallet på Folkets Hus i mai. Bildet er så komplekst at det ikke bør invitere til skråsikkerhet, selv om det ikke har manglet på akkurat det blant kolleger.

For all del, det mest sannsynlige, med de kortene som ligger på bordet nå, er at den eneste endringen som skjer, er at kunnskapsminister Tonje Brenna (35) klappes inn som ny nestleder. Trøndelag Ap, det største fylkeslaget, fattet i helgen et vedtak som spesifikt poengterte at det ikke skulle skje noe mer enn at Brenna kom inn.

Så mye for dere, Oslo Arbeiderparti!

Men mye kan endre seg på to måneder.

Og situasjonen er uansett uhyre fascinerende nesten uansett hvordan dette ender, fordi det følger med en lang rekke ulike scenarioer uansett hvilke valg Ap tar og hva som ellers måtte skje videre. Det ligger dessuten utrolig mye i potten. Nærmere bestemt Norges største parti ved hvert stortingsvalg siden 1918.

Tape makten i Oslo

Det ligger en annen ting i den samme potten, som er grunnen til at Oslo Aps folk de neste ukene vil bruke mer tid på dette enn noe annet: De kan meget vel tape makten i byen 11. september hvis Ap nasjonalt fortsetter sin nedadgående spiral.

Så det er alvor.

Lederen i Oslo Ap, stortingsrepresentant Frode Jacobsen fra Bøler, har havnet i en uvanlig lei kattepine. Eller er det mer presist å skrive at han sitter i en skrustikke?

Forrige tirsdag måtte Jacobsen, som også er en av i alt 11 medlemmer i valgkomiteen, gå til ytterligheter for å hindre sitt eget styre i Oslo Ap fra å gå ut offentlig med et vedtak om det fylkeslaget egentlig mener:

At Aps nestledere bør hete Tonje Brenna og Hadia Tajik (39) – et forslag som automatisk betyr at partisekretær Kjersti Stenseng må byttes ut med en mann, fordi man ellers ville fått tre kvinner og en mann i ledelsen, som er i strid med vedtektene. Og skal Tajik inn, må også dagens nestleder Bjørnar Skjæran ut. Konsekvensene av to kvinnelige nestledere, og Støre som leder, er at en eventuell ny partisekretær må være mann.

Ambisiøst, med andre ord. Og kanskje umulig. Men like fullt noe Oslo Ap faktisk mener, selv om de ikke sier det høyt.

Følsom sak

Hvorfor var det så viktig sist tirsdag for Frode Jacobsen å få utsatt behandlingen av spørsmålet om hvem som skal sitte i partiledelsen med én uke?

Fordi det faktum at Oslo Ap mener noe i en så følsom sak, i seg selv kan trigge motstand i Ap nasjonalt. Det kan altså virke mot sin hensikt å fatte formelle vedtak. Oslo Aps gjennomslagskraft er ikke så stor i partiet. Oslo er rett og slett ikke særlig populært utover i landet. Og det vil bli ekstra synlig, og pinlig, hvis det viser seg at man blir stående alene sammen med Hadia Tajiks hjemfylke Rogaland, om et fåfengt kandidatur.

Da er det bedre ikke å fatte vedtak, og håpe på at ting kan gå Oslo Aps vei bak lukkede dører i valgkomiteen, eller ved at den generelle debatten utover i partiet konkluderer med at man trenger en større utskiftning i ledelsen.

Derfor tror jeg ikke at Oslo Ap kommer til å fatte et slikt vedtak heller på møtet tirsdag. Alvoret understrekes av at Raymond Johansen, som også sitter i Aps sentralstyre, dukker opp på møtet. Byrådslederen kommer nok til å «hjelpe» Frode Jacobsen med å roe ned gemyttene og sikre at det ikke blir gjort forpliktende vedtak. Frode Jacobsen og Raymond Johansen står nemlig i akkurat den samme kattepina.

Eller blir det opprør mot denne forsiktige linjen på møtet tirsdag? Jeg tviler sterkt på det, men er jeg helt sikker? Nei.

Sett utenfra virker det som om det viktigste for Oslo Ap er å sikre et comeback for Hadia Tajik, som gikk av både som arbeidsminister og nestleder for mindre enn et år siden på grunn av tvilsomheter rundt en pendlerbolig i 2006.

I virkeligheten er bildet mer komplisert.

Stenseng ut er viktigere enn Tajik inn

Mine kilder i Oslo Ap forteller meg at det å få byttet ut Kjersti Stenseng er førsteprioritet, og vel så det. Satt på spissen: Dersom Oslo Ap hadde fått valget mellom å bytte ut Stenseng etter åtte år som partisekretær – eller å få inn Tajik i ledelsen – ville man uten å blunke valgt det første. Selv om man aller helst vil ha begge deler.

Det sier litt.

Om hvor man mener krisen sitter.

Det har heller aldri vært aktuelt for Oslo Ap å sette Brenna og Tajik opp mot hverandre. Oslo Ap støtter at begge går inn. Mitt bestemte inntrykk er at heller ikke Tajik ser noe poeng i å gå inn i den samme ledelsen hun gikk ut av i mars i fjor, hvor Stenseng fortsatt sitter. Det eventuelle comebacket krever en ny ledelse, som for øvrig inkluderer Tonje Brenna.

Jeg utviklet dessverre tidlig en uvane med å postulere at politiske reportere helst bare bør jakte de saker og konflikter som plager våre mektigste politikere mest. Gnagsårene som gjør vondest. Problemene det er gått betennelse i. Smertepunktene i politikken. Bekymringene som tar nattesøvnen fra våre utvalgte.

De ledende personene i Oslo Arbeiderparti sover dårlig om natta på grunn av hele denne situasjonen, men er stille som mus på dagtid. Deres analyse er at dagens ledelse i Ap er politisk dysfunksjonelle, og at det vil vedvare med mindre man gjør større endringer i ledelsen. Altså at framtida ser ganske mørk ut. Med andre ord et drama som har eksistensielle sider ved seg. Ikke minst i Oslo.

En av dem som ikke har sittet stille som mus, er stortingsrepresentant Trine Lise Sundnes. Hun er tidligere leder av Handel og Kontor, og har vært Internasjonal sekretær i LO. Og hun er styremedlem i Oslo Ap.

– Jeg mener at det må være plass til to så dyktige politikere som Tonje Brenna og Hadia Tajik i partiets ledelse. Det håper jeg valgkomiteen også ser, uttalte hun til Vårt Land i forrige uke.

Selv skvatt jeg til da jeg leste dette. Ikke fordi en enkeltperson som Sundnes har makt til å endre på noe som helst. Men fordi det er nettopp hun som sier det. Sundnes er ingen konfliktorientert politiker. Hun pleier ikke å kaste om seg med vidløftigheter og sære standpunkter. Det forteller meg at hvis Trine Lise Sundnes mener dette, så er det mange andre som mener det også.

– Alle kan ikke få gjenvalg

Mandag kveld ble TV2s måling på 16,5 prosent publisert. Saken var ledsaget av et intervju med Bjørn Tore Godal, der han blant annet sa:

– Alle kan ikke få gjenvalg. Jonas er naturlig, men så har vi to glimrende nestlederkandidater i Tonje Brenna og Hadia Tajik. To drivende dyktige damer som partiet har fortjent, sier Godal, og legger til:

– Dersom de skal få plass trenger vi en mannlig partisekretær. Gjerne en mannlig partisekretær som styrker LO-profilen og distriktsprofilen i partiledelsen. Valgkomiteens leder, LO-leder Peggy Følsvik, er godt egnet til å finne et godt navn fra fagbevegelsen, sa Godal.

Tja, skal vi virkelig legge vekt på hva en 78 år gammel mann uten verv og makt mener i 2023? Som i tillegg er fra Oslo?

Kanskje ikke, men jeg kjenner Bjørn Tore, og han er ikke en mann som har hatt for vane å si offentlig at det nå er på tide med skifter i partiledelsen i Ap. Det fikk jeg blant annet erfare da jeg dekket maktkampen mellom Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg for VG, som særlig var intens fra 1999 til 2002. Godal var taus som en østers, og støttet sittende partiledelse utad konsekvent. Han har vært både utenriksminister, forsvarsminister og handelsminister under tre statsministre fra Ap, og har representert Oslo på Stortinget i tre valgperioder og ledet Oslo Ap i åtte år.

Sikker i sin sak

Derfor gjør det et visst inntrykk på meg at Godal fremstår så til de grader sikker i sin sak. Han er virkelig ingen hvem som helst i denne sammenhengen. Hvis Trine Lise Sundnes og Bjørn Tore Godal mener dette, og så entydig, hvor mange andre i Ap er innerst inne enige med dem? Og hvis de er mange, som man ikke kan utelukke, vil de sitte stille i båten i ukene framover? Eller vil de handle?

Jeg vet ikke.

Det jeg vet, basert på erfaring, er at politiske observatører, meg selv inkludert, men særlig politikerne selv, har en innbakt tendens til å nedvurdere faktiske oppfatninger og realiteter og sakenes tyngde til fordel for troen på maktspillets egenvekt.

Oslo Ap har dessuten feillest bildet de siste ukene:

Partisekretær Stenseng sa nemlig ikke fra om at hun ønsket gjenvalg før i forrige uke. Hennes manglende avklaring ble, også av sentralstyremedlem Raymond Johansen, tolket som om hun ikke ønsket gjenvalg, at åtte år var nok. I Oslo Ap var man klare til å støtte Tonje Brenna som ny partisekretær. Man trodde også dette var det Brenna ønsket selv.

Avviste å bli partisekretær

Men da Brenna ble lansert som nestlederkandidat i forrige uke, sa hun noe som overrasket både Raymond Johansen og Frode Jacobsen:

– Jeg kommer ikke til å gå av som statsråd for å bli partisekretær. Det hadde jeg måttet. Akershus Ap har spilt meg inn som nestleder, det er det jeg har lyst til og sagt ja til, sa Brenna til Aftenpoften.

Dette er ikke helt vanlig tale i Arbeiderpartiet. Man bestemmer liksom i dette helt selv. For mange har det vært bra nok å være partisekretær, vi kan i farten komme på Einar Gerhardsen, Haakon Lie, Thorbjørn Jagland, Martin Kolberg og Raymond Johansen. Men altså ikke for Tonje Brenna?

Jeg er blant dem som har latt meg imponere av Brenna, for å si det forsiktig. Hun fremsto som en naturlig politisk lederskikkelse da katastrofen rammet AUF, organisasjonen hun var generalsekretær for, Arbeiderpartiet og Norge i 2011. Hun minnet nettopp om, i glimt, den type kapasiteter jeg nevnte over her. Hun fremsto i det hele tatt som en uvanlig politisk begavelse, og det gjør hun fortsatt.

Det kan godt hende at det smarteste Ap gjør er ikke å gjøre noen andre endringer enn å sette inn Tonje Brenna som den eneste nye i ledelsen, og kjøre videre med samme mannskap ellers.

Dette er samtidig å sette Brenna under et press ingen annen relativt ung norsk politiker har vært satt under i moderne tid, særlig når man ligger på 16,5 prosent etter halvannet år i regjering?

Fikse biffen?

Tonje Brenna skal alene fikse biffen? Hun er forskjellen? Hun er fornyelsen? Det virker sånn. Må hun også ta ansvaret hvis oppturen ikke kommer?

De siste uken har Tonje Brenna vært fremstilt som jomfru Maria bare ikledd de minst problematiske kjolene til Gro Harlem Brundtland, en slags sosialdemokratisk All-Star rolled into one.

Men har Ap tenkt på at i det øyeblikket de gir Brenna dette vervet, hvis det blir den eneste endringen som skjer, så utpeker de henne i realiteten til partiets kronprinsesse? Hun som skal ta over etter Jonas Gahr Støre? Norges neste statsminister? I hvert fall personen som sannsynligvis kan bli nettopp det?

Og at fokuset fra politiske motstandere, generell offentlighet og media da ikke lenger vil være på Brennas sterke sider, som er mange, men på hennes eventuelle svake sider? Som kan være at hun aldri har sittet på Stortinget, eller, for den saks skyld, i Aps sentralstyre? At hennes eneste utdannelse er grunnskolen? At hun ikke har fremstått, til nå i hvert fall, som en original politisk tenker og strateg? At vi ikke vet hva hun mener om de fleste kontroversielle politiske spørsmål, og at det er fordi hun aldri har sagt noe om det?

Alt dette kan jo selvsagt gå bra, det er ikke det. Men la oss si at det er Tonje Brenna som skal stå opp mot Erna Solberg i stortingsvalget i 2025. Det vil nok være en tøff utfordring. Ikke nødvendigvis først og fremst for Erna Solberg, kanskje?

Alt lå til rette for rolige måneder inn mot Aps landsmøte i begynnelsen av mars. Gjenvalg av hele ledelsen mens Brenna tok den ledige plassen etter Tadjik. Så kom Rogaland Ap på banen og lanserte Hadia Tajik som nestleder, for å fylle sitt eget rom nestleder.

Da endret spillet, om ikke nødvendigvis utfallet, seg.

Den store forskjellen er at nå må Ap enten aktivt vrake, eller aktivt velge Hadia Tajik som nestleder.

Men Ap må på grunn av dette også gjøre det samme med partisekretær Kjersti Stenseng, et søvngjengeraktig gjenvalg ble plutselig umulig. Også Stenseng må aktivt velges eller vrakes.

Det er med andre ord satt en politisk pris på begge to. Som noen må betale, i den ene eller andre retningen. Som en følge av det vil det bli uhyre interessant å finne ut av, hvis det skjer, som er mest trolig, hvorfor Hadia Tajik i tilfelle blir vraket.

Vil det være på grunn av pendlerboligsaken?

Two bad guys

Selvsagt ikke.

Jeg kunne hatt forståelse for en slik begrunnelse, at det er for tidlig for et comeback også videre, men alle på innsiden av Ap og LO vet at det ikke ville ha vært den reelle begrunnelsen.

De siste par årene har Aps historieskrivning – godt hjulpet av særlig LO – mer og mer gått i retning av at det me too i Ap kunne avgrenses til two bad guys:

Hadia Tajik og Trond Giske.

Den ene fordi hun leste høyt fra varsler i Ap sentralstyre, som noen lekket til VG (jeg jobbet der da). Den andre fordi det var rettet svært mange varsler mot ham med påstander om seksuell trakassering.

Den offisielle historieskrivingen i Ap er blitt at de to på denne bakgrunn måtte likestilles i dette spørsmålet.

To bråkmakere og urokråker, der altså.

Det er mitt inntrykk at noen kvinner, ikke minst i Oslo Ap, og vi er én dag unna 8. mars nå, er usikre på om denne historieskrivningen vil stå seg.