– Det er en fargerik bukett, innleder Tanja Lie, leder av Rådet for byarkitektur.
Etter at Avisa Oslos lesere foreslo en rekke forskjellige kandidater til bylivsprisen, har Rådet for byarkitektur valgt ut en liste på ti nominerte.
Her kan du stemme over kandidatene. Se hvordan de blir presentert lenger ned i saken.
– Dette er en slags kjærlighetsliste til og fra folk som bor i byen. Noen av disse kandidatene er skjulte skatter som mange ikke vet om. At man kan finne fram til for eksempel Kruttverket og Kroloftet som er helt magisk og si «Er dette et sted i Oslo?». Hvis man klarer å vise fram slike diamanter folk ikke vet om, kan det være en skikkelige presanger til byens befolkning, vurderer en entusiastisk Tanja Lie.
Nå kan dere, våre lesere, få bestemme hvem som skal få heder å ære for å skape økt byliv i hovedstaden vår.
Bruker mer av byen og vannkanten
Lie og resten av arkitekturrådet har merket seg en interessant utvikling i Oslo når de har sett på forslagene og valgt ut lista med nominerte.
«Lista viser først og fremst at vi bruker mer av byen, at sentrum av byen har flyttet seg mot Bjørvika og at vannkanten har blitt sentral i livene våre», uttaler de i forbindelse med nominasjonene.
Dette er kandidatene, med rådets begrunnelser:
Gamlebyen sport og fritid
«Med entusiasme som drivkraft har det over en rekke år blitt etablert en lokalt styrt scene, skatepark og lekeplass under og rundt Dyvekes bru i Gamlebyen.»
Badstuene
«De senere årene har Oslo badstuforening, Kok og andre forandret tanken om hvordan vi bruker fjorden med en rekke badstuer som skaper byliv på dag- og kveldstid i indre havn.»
Nydalen badeplass
«Utbyggerdrevet møtested ved Torgbygget i Nydalen som tilrettelegger for bading og soling i et område som ellers har få gratistilbud.»
To gateendringer
«To Oslogater er eksempler på hvordan gater kan bli byrom tilpasset nabolag: på Grønland har kommunen latt butikker og kafeer ta plass på bekostning av biltrafikken og i Huitfeldts gate har beboerne selv tatt i bruk gata som oppholdsareal til glede for seg selv og naboene. Vi bruker vi mer tid av livene våre i det som tidligere var veibane.»
Kiosk! og Whee!
«Lokale initiativer på Galgeberg der folkefinansiert kioskdrift og sykkelutleie har skapt liv i og rundt en gammel bensinstasjon.»
Kruttverket/Kroloftet
Bandidos gamle lokaler mellom Etterstad og Svartdalen har blitt kafé, kultur- og aktivitetshus og arbeidsfellesskap med yoga og badstue på si.»
Serveringsstedene langs Bjørvika
«De tre private aktørene Salt, Sukkerbiten og Vippa har på hver sin måte bidratt til midlertidig havnefrontutvikling og stått i sentrum for hvordan folket har fått tilgang til havnefronten for kultur, aktiviteter og servering.»
Oslo kommunes badeanlegg
«Også dette er knyttet til den nye bruken av vannkanten. Kommunens badesteder Bekkelagsbadet, Sørenga bad og Operastranda fyller ulike roller.»
De røde sykkelveiene
«Sykkelen har de seneste årene blitt et mye vanligere transportmiddel, og kommunens satsing på å etablere sykkelveier over hele byen har bidratt til dette, eksempler er Gyldenløves gate og Christian Michelsens gate.»
Stovnertårnet
«Utsiktstårn i skogkanten på Stovner som lokalbefolkningen og byens øvrige befolkning har trykket til seg som turmål og utsiktspunkt. I tillegg har tårnet egne kvaliteter.»
Håper på nabolagsengasjement
– Det som er veldig gøy er hvis folk engasjerer seg og ser at deres nabolag har en verdi, sier Tanja Lie.
Hun vurderer at kandidatene i hovedsak kan deles inn i to grupper: det som er kommunalt planlagt eller statlig initiert. Så er det de private satsingene – også helt frivillige nabolagsprosjekter som den tidligere omtalte forvandlingen av Huidtfeldts gate.
– Jeg synes at begge gruppene er like viktige, men det er kanskje ekstra fint med disse grasrottiltakene som av og til starter som midlertidige ideer – og så bli de varige. Det er flott når myndighetene ser ut til å akseptere og støtte opp om slike tiltak slik at de faktisk blir gjennomført og får prege byen, sier Lie.
Den neste måneden kan dere stemme fram hvilket forslag som fortjener Bylivsprisen. 13. oktober skal prisen deles ut av ordfører Marianne Borgen.
Vinnerne av bylivsprisen – det vil kåres inntil to – vil få diplom, heder og ære, men ingen pengepremie.
Bylivsprisen er en jubileumsutgave som del av Oslo bys arkitekturpris. Hensikten er å trekke fram og hedre det som ikke treffer helt innenfor kriteriene av arkitekturprisen, men som likevel skaper liv og røre i hovedstaden.
Før var gata stappfull av parkerte biler. Nå er den nesten ikke til å kjenne igjen: – Mye hyggeligere
