Tidligere i sommer gikk Øst politidistrikt ut på Twitter med følgende melding:
«Vi mottar tidvis telefoner om livløse mennesker i ulike settinger, men melder tør ikke gjøre noe for å hjelpe. To slike tilfeller i dag. Det anmodes om at folk må ta seg sammen og sjekke pust og puls i slike situasjoner, i verste fall kan liv gå tapt!»
For hva gjør man egentlig når uhellet først er ute, og hvorfor er noen redd for å gripe inn?
Derfor vegrer vi oss for å hjelpe
Det handler om to ting, ifølge Karl Halvor Teigen, professor emeritus i sosialpsykologi ved UiO.
– For det første, er det andre til stede? Man er raskere til å tre til om man er alene, forteller han.
Når man er alene så kan man ikke tenke at andre er mer kompetent, eller føler mer på kallet til å gripe inn enn en selv, forklarer professoren.
– Det er likevel positivt å være flere til stede, for da kan man fordele oppgavene mellom seg. Det aller beste er om det er flere personer som kjenner hverandre, så ikke alt er fremmed.
Det andre er at man er usikker på hva man skal gjøre, og om man gjør dette riktig, forteller han.
– En hovedgrunn til at man ikke griper mer eller tidligere inn er på grunn av usikkerhet. Man er usikker på om man kan gjøre det hele verre.
Han beskriver nødssituasjoner som ubehagelige, og at man nesten uansett vil kvie seg for å gripe inn.
– Man vet ikke hvor man skal begynne, for man har ikke vært i den situasjonen før. Heldigvis er det ofte at folk faktisk bryr seg.
Store mangler i oversikten over hjertestartere: – Vi vet ikke hvor en hjertestans vil skje
Kan ramme alle
Hvert år får 3000 nordmenn plutselig og uventet hjertestans, ifølge Helsenorge.no:
«Alle kan få hjertestans, men tilstanden forekommer hyppigere hos menn og hos eldre over 65 år.»
Henning Haugom er rådgiver i beredskap, søk og redning i Oslo Røde Kors, i tillegg til å være frivillig.
Hans viktigste budskap er:
– Det å gjøre noe, er mye bedre enn å gjøre ingenting.
– Hjertestans kan skje når som helst, og med hvem som helst. Det er ikke bare menn over 50 som er i faresonen her, og det handler ikke bare om livsstilssykdommer. Det kan dreie seg om bakenforliggende årsaker som medfødte hjertefeil eller andre underliggende sykdommer, fortsetter han.
Bruker fritiden på å redde liv til sjøs: – Fin og krevende hobby
Bevisstløshet
Du går på tur rundt Sognsvann. Det er seint, og ikke mange er til stede. Plutselig kommer du over en bevisstløs person.
Hva gjør du?
- Forsøk å få kontakt
– Ikke vær redd for å ta på vedkommende. Rist i ham eller henne, og prøv å få kontakt, forklarer Haugom.
- Ring 113
Vekkes ikke personen, er det aller viktigste man må huske på å ringe 113.
Gjerne uansett, og gjerne gjør dette først:
– Er du i tvil, så er du ikke i tvil. Du ringer.
I telefonen vil man få instruksjoner til hva man kan gjøre. Det er likevel greit med noen basiskunnskaper for hånd.
- Hører du pust?
Løft litt på haken ved å dytte opp til et underbitt, og lytt etter pust.
– Hvis du hører pusting, så hør etter i et minutt. Man må avgjøre om det faktisk er pust, og ikke en annen kroppslig reaksjon. Det skal trekkes luft inn, og slippes pust ut, rytmisk og jevnt. Det er et ja eller nei-spørsmål, det finnes ikke kanskje, sier førstehjelpseksperten.
- Pust = Ja
Om personen puster, er det viktig å legge vedkommende over på siden.
– Tyngdekraften balanserer kjeven og muskulaturen, slik at vi sikrer frie luftveier. Kjeven faller naturlig fremover, og eventuell oppkast vil kunne komme ut. Å ligge på ryggen for en bevisstløs person kan være nok til at hen ikke får puste, og da kan hjertet slutte å slå.
- Pust = Nei
Om personen ikke puster etter ti sekunders lytting, må man starte hjerte- og lungeredning.
– Det er mye farligere å la være å gjøre dette, selv om det skulle vise seg at vedkommende faktisk pustet.
Grunnleggende førstehjelp redder absolutt liv, og de livreddende tiltakene kan du gjøre selv.
Selv om 113-sentralen gir deg instruksjoner, er det viktig å ikke vente på dette.
– Bare start. Ha 113 på høyttaler mens du gjør hjerte- og lungeredning.
- Hjerte- og lungeredning
Hjerte- og lungeredning består av 30 kompresjoner og to innblåsinger, på både voksne og barn.
– Legg vedkommende over på et hardt underlag, og avdekk mest mulig hud. Om mulig, legg et plagg under personen. Følg brystbenspissen til midt mellom brystkassa. Ha strake albuledd for å bruke minst mulig energi.
Man skal presse midt på brystbeinet, og 5–6 centimeter ned.
– Kompresjonene skal ha en rytme på 100 i minuttet. «Staying Alive» av Bee Gees går i 100 i minuttet, og er en klassiker i førstehjelpsverden, forteller Haugom.
Innblåsing gjør man ved å løfte opp haken for frie luftveier, klemme over nesa, og legge hele munnen over personens munn.
– Blås inn to støt. Det er ganske lite luft som skal inn. Når brystkassa hever seg litt, så stopper du.
Gjenta både kompresjoner og innblåsinger til ambulansen er på plass.
– Ved drukning så starter man med fem innblåsinger før kompresjoner, før man fortsetter med 30-2, 30–2. Det samme ved kvelning, som ofte kan skje små barn.
- Hjertestarter:
Når man ringer 113, skal de ha oversikt over hvor nærmeste hjertestarter er, så lenge den er meldt inn i hjertestarterregisteret.
Store mangler i oversikten over hjertestartere: – Vi vet ikke hvor en hjertestans vil skje
Men hvordan bruker man den?
Hjertestarteren forteller deg hva du skal gjøre med lyd, og er noe alle kan bruke.
– Den måler og leter etter en hjerterytme som tilsier om strømsjokk er anbefalt. Men den funker bare sammen med hjerte- og lungeredning, forklarer Haugom.
Se en demonstrasjon for hvordan du gjør hjerte- og lungeredning samt bruker hjertestarter her:
Tegn på at noe er galt
I Norge er det ca. 10.000 - 15.000 mennesker som årlig opplever å få ett hjerteinfarkt, ifølge Røde Kors.
– Et hjerteinfarkt er en blodpropp som tetter blodtilstrømningen i hjertet, som gjør at hjertet ikke klarer å gjøre jobben sin fullt ut, nemlig å pumpe blodet ut i kroppen, forklarer Haugom.
Han forteller at kroppen i noen tilfeller kan vise tydelige tegn på at noe er galt, og det er normalt at vedkommende blir blek, kald og klam.
– Det kan føles som at man tar på metall når man kjenner på personen. I tillegg begynner de å svette, det ser nesten ut som om noen har sprayet vedkommende i ansiktet.
– Da er det viktig å ringe 113, påpeker han.
– Vær der for personen, få personen til å sette seg ned og slappe av så godt det går. Vi får ikke gjort noe med selve hjertet, men god førstehjelp er for det første å oppfatte at noe er galt. Jo tidligere vi varsler, jo tidligere kommer ambulansen som frakter personen til sykehus for å behandle selve problemet.
Et hjerneslag skyldes i de fleste tilfeller en blodpropp som går opp i hjernen.
Landsforeningen for slagrammede opplyser om at hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge, og at det rammer rundt 12 000 nordmenn hvert år.
– Her vil man ofte kunne se at personen ikke klarer å bruke kroppen riktig, og man kan få halvsides lammelser. Be personen lukke øynene og løfte opp armene parallelt. En med hjerneslag klarer ofte ikke dette.
Det kan også dreie seg om symptomer som hodesmerter, snøvling, eller vansker med å drikke vann uten at det renner ut på den ene siden.
NHI.no beskriver det hele med «prate, smile, løfte»-metoden, da 90 prosent av alle slagpasienter har ett eller flere av disse symptomene: Utydelig tale, skjevt smil, eller ikke klare å løfte begge armer likt.
– Hvis vedkommende først er bevisstløs, vil du se at personen er kald, blek og klam. Men du vil ikke se sideskjevheten for en som har hatt slag.
Også her er det bokstavelig talt livsviktig å varsle nødetatene tidlig, ved å ringe 113.
Stine (22) døde av blodpropp: – Jeg unner ingen foreldre å gå gjennom det vi opplevde
Bilulykke
Hva om man kommer over en alvorlig trafikkulykke, hva skal man gjøre da?
Henning Haugom sier at mange tror at man ikke må røre personer innblandet i en trafikkulykke.
Det er feil.
– Hvis man kommer over en motorsyklist med hjelm på, så skal hjelmen av. Det viktigste er at personen får puste. Hvis hjelmen er den som holder hodeskallen sammen, har man uansett et alvorlig problem.
Han forteller at det er riktig at flytting av hjelm kan medføre lengre rehabiliteringstid på vedkommende.
– Hvis vi lar hjelmen være på, så kan det være at personen slutter å puste, og slik mister livet. Hvis du får varig nakkeskade så lever du, når alternativet er å dø. Du har en ganske tung vekt på den ene siden av vektskålen. Det er livet som ligger der.
Også her gjelder hjerte- og lungeredning, hvis personen ikke puster.
For bilpassasjerer, er det ikke alltid nødvendig å flytte på dem.
– Det holder kanskje å løfte haken til passasjerene, for å sikre frie luftveier.
Om det er noen som blør mye, er det viktig å legge press på skadestedet, med enten tøy eller hender.
– Om det fortsetter å blø, press mer. Løft på kroppsdelen som blør, så blodsirkulasjonen hjelper til med å hindre blødningen.
Det er ikke ulovlig å filme skadde. Men er det greit?
Overdose
Alle osloboere er kjent med at noen av byens områder er mer belastet enn andre.
Hva gjør man om man kommer over en person som tilsynelatende har tatt en overdose?
– Rusmisbrukere er ikke farlige, og heller ikke farlige å vekke.
Haugom forteller at om man likevel skulle være skeptisk til å gå bort og ta i vedkommende, så kan man gi beskjed til en vekter. Hvis dette ikke er mulig, kan man prøve å riste lett og snakke til personen.
– I rusmiljøet er det stor sjanse for at de sover, men også stor sjanse for at det har skjedd noe annet galt. Dette er en utsatt gruppe for ulike typer skader.
Også her skal man lytte etter pust.
– Risikoen ved en overdose er at de puster veldig, veldig sakte, og da kan det være vanskelig å bedømme om de puster eller ei.
Haugom anbefaler derfor å uansett begynne med hjerte- og lungeredning.
– Man kan knekke et ribbein på vedkommende, men det gror igjen. Det er ikke dramatisk eller farlig. Det viktigste er at personen har frie luftveier, at han eller hun kan puste, at hjerte slår, og at blodet sirkulerer rundt. Alt annet er ikke det viktigste.
Anine (28) lever med hjerneskade: – Det hjelper å ha en liten faen i seg
Ikke alle kan reddes
Haugom påpeker igjen nøkkelordene:
«Alt er bedre enn ingenting».
– Det å gjøre kompresjoner uten innblåsing er bedre enn ingenting. Å ringe er bedre enn ingenting. Å gå bort til personen er bedre enn ingenting. Å gjøre hjerte- og lungeredning er bedre enn ingenting.
Du kan gjøre feil, men det skal du ikke tenke på når situasjonen oppstår, forteller han.
– Gjør det du kan etter beste evne, selv om du er veldig usikker.
– Og alle kan ringe 113.
Slik kan man være med på å redde et liv.
– Og om man ikke klarte å redde vedkommende i tide, så er det lett å tenke at man har gjort noe feil. Men det er ikke alle mennesker man klarer å redde. Det kan være at personen har ligget lenge, eller medisinske årsaker som gjør at livet ikke sto til å redde, avslutter han.
