Gå til sidens hovedinnhold

Eiendomsskatten forsvant fra politikken – nå sukrer den Raymonds romslige Oslo-budsjett

Etter at det nye rødgrønne byrådet lynraskt innførte eiendomsskatt på boliger og næringseiendom i 2016, har den inntil da kanskje mest betente saken i nyere tid mer og mer fislet ut av det politiske rampelyset i Oslo. Det er utrolig behagelig, forsiktig sagt, for byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Avisa Oslo)

Blant annet fordi det har gjort det langt lettere for ham og finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) å lage et romslig budsjett for 2022 på hele 85 milliarder kroner tirsdag.

Gratis aktivitetsskole (AKS) for alle elever til og med tredje klasse, og gratis skolemat for både ungdomsskole og videregående, hadde neppe blitt gjeldende politikk nå uten det påfyllet i kommunekassen som eiendomsskatten står for. Blant annet.

Men også på sikt gir dette Oslo kommune og de tre byrådspartiene større økonomisk handlingsrom, ikke minst fram mot kommunevalget i 2023.

I valg etter valg kunne Høyre feire seieren med brede glis. I det politiske miljøet mente alle at den avgjørende faktoren var Høyres svært profilerte nei til å innføre eiendomsskatt i Oslo. Høyre var effektive i sin politiske kampanje mot skatten. Den ikke innførte eiendomsskatten ble stadig mindre populær blant innbyggerne. De konservative beholdt byrådslederen i 18 år.

De samme valgene tapte Arbeiderpartiet.

Ved valgene i 2003 og 2007 var eiendomsskatten en pest og en plage for byens sosialdemokrater. Høyre storkoste seg med saken. Og Ap håndterte den dessuten dårlig. De kom tidlig på defensiven. De kikket ned eller ble flakkende i blikket når temaet kom på bane, og det skjedde knapt annet.

Naturlig nok utviklet spørsmålet seg ganske snart til å bli et spørsmål som gikk på selvfølelsen og selvsikkerheten løs. Aps talspersoner ble stadig mer smålåtne og flaue over sitt eget standpunkt. De prøvde å unngå temaet. Og alle kunne se det. Ap ble på jevnlig basis ydmyket.

Det var ikke til å holde ut.

Og man holdt ikke ut.

Man feiget ut.

Ved kommunevalget i 2011 kastet Oslo Ap inn håndkleet.

Oslo Ap gikk til valg – med superveteran Rune Gerhardsen som ordførerkandidat og Libe Rieber-Mohn som byrådslederkandidat – på et program som fortalte at Ap også var blitt motstandere av eiendomsskatten.

Nå skulle det bli vei i vellinga!

Men valget gikk – like fordømt – til et varmt sted på syv bokstaver.

Riktignok oppnådde Ap en fremgang på 3,3 prosentpoeng og endte på anstendige 33,1 prosent.

Det hjalp bare så sørgelig lite. Høyre – anført av sin den gang utrolig populære ordfører Fabian Stang – fikk en fremgang på heftige 10,4 prosentpoeng, og klokket inn på nærmest spektakulære 35,7 prosent.

Oslo Ap sto tilbake som ribbede høns og måpende fjols.

Høyre hadde brukt mye tid og energi i valgkampen på å si at man ikke kunne stole på at Ap faktisk hadde snudd.

Eiendomsskatten sto dirrende og lyste ubehagelig på det politiske himmellegemet.

Perioden fra valget i 2011 til valget i 2015 beskrives som beksvart i Oslo Ap. Det virket som om partiet var dømt til evig opposisjon og maktesløshet i hovedstaden.

Så kom Raymond Johansen på banen. Den tidligere byråden, da riktig nok fra SV, trakk seg fra det fornemme og mektige vervet som partisekretær – for å bli byrådslederkandidat i Oslo. En liten sensasjon, faktisk.

Aller første sak som måtte løses:

Hva gjør Oslo Ap med eiendomsskatten?

Og det skal sies – Raymond tok en meget dristig beslutning:

Oslo Ap skulle gå til valg på å innføre en «moderat eiendomsskatt» i byen. Ingen boliger verdt mer enn fire millioner skulle komme i skatteposisjon. Skattesatsen skulle være lav – tre promille.

Men viktigere: Ap skulle gå offensivt ut og forsvare innføring av «moderat eiendomsskatt» med nebb og klør, samt like offensivt forklare hva de nye inntektene skulle brukes til. Nå skulle man ikke stå med lua å hånda. Nå skulle man krige.

I valgkampen 2015 brukte Raymond Johansen nesten hele valgkampen til å argumentere for eiendomsskatten.

Han fikk imidlertid god hjelp av Høyres ordfører Fabian Stang, som i et oppslag i VG en drøy måned før valget takket Ap for deres snuoperasjon:

– Jada, det er jo en gavepakke til oss når de går inn for å belaste folk med eiendomsskatt

Hovmodet ble ikke mindre at han kom med denne uttalelsen sittende smilende i sin nye båt foran Rådhuset.

Så skjedde det uhørte at Raymond Johansen – vel, med helt nødvendig hjelp fra MDG, SV og Rødt – vant valget i 2015.

Da Ap satte seg ned for å forhandle med SV og MDG på Østmarksetra for å lage en byrådsplattform, tok forhandlingsleder Raymond Johansen ordet og sa at sak nummer én var innføring av eiendomsskatt i Oslo. Og den skatten måtte bli nøyaktig slik Ap hadde foreslått den gjennom valgkampen. Her hadde ikke Ap noe å gå på, selv om i hvert fall SV kunne ha tenkt seg å ta inn mer penger enn det Ap forslo. Og slik ble det.

I begynnelsen var det støy rundt saken, og det endte med flere runder i retten, til og med i Høyesterett, men nå har det rødgrønne byrådet hatt makten i seks sammenhengende år.

Og jeg kan ærlig talt ikke huske sist gang eiendomsskatten var en stor sak i samfunnsdebatten her i byen.

Det til tross for at budsjettet som ble lagt fram tirsdag hadde 1.750 millioner kroner i inntekt til kommunen fra nettopp eiendomsskatten.

Ingen av opposisjonspartiene gjorde eiendomsskatten til noen større sak. Det var andre ting man la mer vekt på. Det sier svært mye om den politiske temperaturen i Oslo nå. Det tyder også på at opposisjonspartiene ikke er under stort press fra grasrota for å gjøre dette til en megasak igjen.

Har Raymond Johansen vunnet slaget om eiendomsskatten i Oslo?

Det kan vi ikke vite sikkert.

Men i budsjettet for 2020 og 2021 så budsjetterte faktisk Høyre for første gang med inntekter fra den forhatte eiendomsskatten, riktig nok med klart lavere satser, men likevel.

Jeg er også kjent med at det blant Høyres fremste politikere i Oslo hersker en viss splittelse i dette spørsmålet. Alle vet at dersom Høyre skulle vinne byrådsmakten i 2023, vil det bli svært smertefullt å kutte disse inntektene med en gang. Kuttene ville blitt merkbare. Noen i Høyre er «hardlinere» som vil kvitte seg med skatten med en gang. Andre er mer pragmatiske, og vil bruke år på å fjerne den. Atter andre vil kun redusere den.

Partiet må uansett bestemme seg før de går ut i valgkampen i 2023.

Oslo Høyre er nå i den situasjon at de har langt flere problemer enn Oslo Ap har. Det er ikke lenge siden det var helt motsatt.

Og det er slett ikke sikkert at det å fjerne eiendomsskatten er en vinnersak om to år, kanskje er det motsatt.

Les også

Slik blir Oslo-budsjettet for 2022: Kraftig økning av gigantsatsingen på sykkel

Kommentarer til denne saken