NETTAVISEN: Navn: Eivind Trædal

Alder: 35

Sivilstand: Gift

Vokst opp: Lykkelig, på Sandøya ved Tvedestrand

Bor nå: Bydel Alna i Oslo

Arbeidsplass: Oslo rådhus

Hvordan kommer du deg rundt i hverdagen: Sykkel

Hva engasjerer deg akkurat nå?

– Det samme som de siste 30 årene: miljøpolitikk. Klimakrisen blir mer og mer alvorlig, og temperaturrekorder og ekstremvær dreper mennesker og ødelegger natur og livsgrunnlag over hele kloden. Det er ikke bare vår tids viktigste sak, men en krise som vil prege livene til mennesker tusen år fram i tid. Halvparten av all fossil energi som har blitt brent i menneskehetens historie har blitt brent i min levetid. Det er skremmende.

Hva er ditt mest kontroversielle standpunkt?

– At vi må innføre klimatiltak som er tilstrekkelige til å stoppe katastrofale klimaendringer. Det burde ikke være kontroversielt, men det er dessverre det.

Og hva er du stolt av å ha oppnådd det siste året?- Jeg mener jo at 35 er alderen der alle menn går over til å bli gradvis mer opptatt av lokalhistorie, og i fjor fikk jeg min første artikkel på trykk i det lokalhistoriske tidsskriftet Sandøytårnet, som pappa var med på å starte. En god start på den skikkelige voksentilværelsen.

Introvert eller ekstrovert?

– Veldig ekstrovert, selv om jeg aldri kjeder meg alene heller. Rett fra levra eller konfliktsky?- Jeg er alt annet enn konfliktsky, men jeg er ingen tilhenger av å være helt ufiltrert heller. Jeg liker ikke å tenke på meg selv som en løs kanon, men heller en passe godt fastmontert kanon. Men en konflikt tar jeg gjerne om jeg mener det trengs. Og det gjør jeg jo relativt ofte. Nøye planlagt eller tar det som det kommer?- Begge deler. Når det kommer til ferie er jeg for eksempel ekstremt uspontan, og vil ha alt planlagt til minste detalj. Men min erfaring er at livet blir gøyere om man tør å kaste seg rundt og ta sjanser også, så jeg forsøker å sette av plass til spontanitet også. Nøye planlagt spontanitet.

Spare eller spandere?

– Jeg er relativt sparsommelig, så er jeg nok heller typen til å sette av pengene på sparekontoen enn å spandere en runde på byen, men det beste er jo når man har råd til begge deler.

Offentlig eller privat?

– Jeg er ekstremt offentlig om det meste jeg tenker på, og litt mer privat om livet ellers. Morsommere å følge på Twitter enn på Instagram, altså.

Dax18 eller Farmen?

– Det må bli Dax18. Jeg ser generelt veldig lite på TV, foretrekker noe jeg kan ha på øret mens jeg gjør noe annet. Hvis Farmen kommer på podkast får jeg muligens med meg det også.

Brettspill eller World of Warcraft?

– Jeg elsker dataspill, og foretrekker helt klart det foran brettspill, men WOW er jo som heroin. Det har jeg klart å styre unna.

Livets skole eller mastergrad?

– For min del ble det mastergrad. Jeg har alltid vært glad i å gruble og lese, så det var et enkelt valg. Men det viktigste er vel å være nysgjerrig og kunnskapssøkende menneske, uansett om man jobber eller sitter på lesesalen. Man kan fint være klok uten å ha studert på universitetet, og man kan studere lenge uten å bli særlig klok.

Når gråt du sist, og hvorfor?

– Da Skybert ble borte fordi Albert hadde fått en ekte venn. Jeg er håpløst lettrørt, og kan ta meg selv i å bli grepet av barnebøker jeg leser for datteren min.

Hva er det modigste du har gjort?

– Det var vel kanskje da jeg ble med min forrige samboer til Russland da hun ble deportert av politiet i 2011. Det føltes som en selvsagt beslutning den gangen, det var utenkelig å la henne dra alene. Men det var jo et ganske halsbrekkende prosjekt. Heldigvis gikk det bra til slutt.

Hva er det mest dramatiske du har opplevd?

– Sommeren 2019 ble jeg far, og bare få uker etter ble pappa akutt syk og gikk bort etter et kort sykeleie. Så var det plutselig valgkamp. Det var nok det mest rystende på et personlig plan. På et halvår føltes det som om jeg måtte omstille meg på mange forskjellige måter. Både det å få barn, og det å miste sine foreldre, er noe mange av oss opplever, men alt kom litt på en gang.

Og ... når tabbet du deg skikkelig ut?

– Det er mange ting som kan nevnes der. Jeg husker en gang jeg hadde et problem i jobbsammenheng og ringte en kollega og snakka fort og lenge om hva vi måtte gjøre og hvor vanskelig dette var. Først etter ti minutter fikk hun sagt noe, da forklarte personen i den andre enden av rørte at jeg nok hadde slått feil nummer.

Politisk korrekthet og krenkorama – er det et tegn på at samfunnet utvikler seg til det bedre eller det verre? Begrunn!

– Det er stort sett et tegn på at flere mennesker har kommet til orde og fått mulighet til å stille krav til hvordan de omtales og blir møtt i samfunnet. Sånn sett mener jeg det er et symptom på en positiv utvikling. Jeg er slett ikke alltid enig i alle utslag av denne bevissthetshevinga. For eksempel var jeg kritisk til en partifelle som ville fjerne Churchill-statuen ved Solli plass. Men i det store bildet mener jeg det er bra at vi utvikler oss mot et samfunn der flere grupper krever å bli møtt med respekt.

Hvem/hva vil du hylle og hvorfor?

– Det siste året er det vel særlig alle som har stått på under koronapandemien, enten de har vært i helsesektoren eller i essensielle yrker der man ikke kan ha hjemmekontor og skjerme seg for smitte, enten det er i barnehager, butikk, på bussen, på skolen eller andre steder. Det er paradoksalt at de som fremheves som essensielle for samfunnet under en krise, så ofte må ta til takke med dårligere lønn og vilkår enn de som ikke er det. Det mener jeg vi må gjøre mer for å rette opp i.

Hvis du har 500.000 å investere, hvordan ville du investert?

– Jeg er dårlig på sånne ting. Selv har jeg investert i en generasjonsbolig med familien. Å bruke penger på å få tid og nærhet med dem man er glad i, føles som en god investering.

Hva er den beste eller verste gaven du har fått eller gitt?- En av de jeg hadde det mest gøy med, var nok en brent CD med Half Life 1 som jeg fikk fra broren min da jeg var tenåring. Ikke helt etisk, men en gave som ga meg mye glede.

Gi oss noen kjappe anbefalinger!

Bok/avis/magasin: Filter Nyheter har etablert seg som et sterkt og spennende nytt tilskudd i norsk offentlighet, som anbefales.

Serie/film: Six Feet Under har jeg lyst til å se igjen for tredje gang, en serie som ikke slipper tak i deg selv etter mange år.

Musikk: Jeg hører mest på hiphop, og akkurat nå går det mye i Freddie Gibbs og Benny the Butcher. Sommerplata mi fra barndommen er Vamps «Godmorgen, Søster». Nå gikk Kolbein Falkeid dessverre nylig bort, og det var jo en god anledning til å sette på den plata igjen.

App: Twitter. SoMe-profil: @eivindtraedal, naturligvis.Mat/drikke: Svigerfars Pho eller mammas nybakte brød. Og hvor drar du helst på ferie? Til Italia eller et annet sted med spennende historie og godt klima, med tog.

Hva gleder du deg mest til det neste året?- Alt det nye og morsomme datteren min vil finne på.

Og ærlig talt: Ananas på pizza? Yay or nay?

– Yay, det er godt.