Oslo er en delt by. Det ser vi på mange områder. Også i skolen. Mens snittkarakteren fra grunnskolen blant elever på Elvebakken videregående skole er 5,6, er den på de fire minst populære skolene våre under 3,5. Inntakssystemet i videregående skole i Oslo har siden 2009 vært basert på fri konkurranse der de med de beste karakterene får velge skole først.

Elevene i Oslo bokser ikke i samme vektklasse. Har du 4 i snitt kan du i realiteten bare velge mellom 7 av 22 skoler med dagens inntaksmodell.

Vi vet at karakterer henger nært sammen med hvor i byen du har vokst opp og ikke minst foreldrenes utdanningsbakgrunn. Statistikken viser også at andelen som fullfører og består videregående opplæring henger sammen med elevenes karakterer. Skolene med de høyeste inntakskravene har fullføringsgrad på over 90 prosent, mens skolene med de laveste inntaksgrensene har fullføringsgrad på under 60 prosent.

Det er på tide at vi tenker nytt slik at byen vår gjenspeiler det den er: en by med ulike mennesker som lever med ulike forutsetninger. Men der alle i størst mulig grad bør få muligheten til en utdanning de er motivert for sammen med andre de kan lære av.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Oslo-ungdom opplever altfor høyt press

Et nytt inntakssystem kan gi Oslos ungdommer videregående skoler med mer mangfoldig elevsammensetning når det gjelder karakterer, bakgrunn, levekår og kjønn. Det vil være en fordel for alle elever, både de med gode og dårlige karakterer. Det er på høy tid at ungdom opplever mindre press for å komme inn på de mest søkte skolene. Hvis flest mulig kommer inn på en ønsket skole vil det garantert virke inn på skolemiljøet ved at elevene som går på skolen faktisk ønsker å være elev nettopp der.

Modellen vi har i dag blir ofte beskrevet som «fritt skolevalg». Men fritt skolevalg finnes ikke. Alle inntakssystemer er en køordning for fordeling av plasser. Og i dag er flere av de mest populære skolene hermetisk lukket for elever som ikke har over 5 i snitt.

Vi må bort fra A- og B-skoler

Vi må finne gode alternativer til dagens inntaksordning, og en fremtidig løsning kan ligge i en kombinasjon av flere. Jeg har tro på en ny modell som større grad enn i dag sikrer mangfold både med hensyn til ferdigheter og sosial bakgrunn. I tillegg mener jeg at det fortsatt skal det lønne seg å få gode karakterer.

De videregående skolene i Oslo har i dag den mest segregerte elevsammensetningen i landet.

En endret inntaksmodell løser ikke problemet med segregerte skoler alene, men det er en helt nødvendig forutsetning. I kombinasjon med tiltak som endret finansieringsmodell for de videregående skolene, dyrking av spennende profilskoler og en mer aktiv styring av populære utdanningsprogram vil dette legge til rette for et mer likeverdig opplæringstilbud for alle. Det er på høy tid å bryte opp skillene mellom skoler med høy og lav tilsøkning.

Les flere Oslo-historier og debattinnlegg på Avisa Oslos nye debattside Oslodebatten.

Les også

Ungdoms livssjanser er systematisk ulikt fordelt i Oslo

Les også

Jeg ble stemplet som dum. Det har forfulgt meg hele livet

Les også

Disse gatene lærte meg at ingenting i livet kommer gratis

Les også

Jeg kaller meg norsk-vietnamesisk, men på innsiden føler jeg meg norsk