– I stedet for at ledelsen bare bestemmer seg for hva de vil, burde de spurt oss før de tar valg som påvirker oss så sterkt som dette, sier Emil Bjørnstad Belgau.

Han er rettighetsansvarlig ved elevrådet på Oslo katedralskole, populært kalt «Katta».

Der er det flere ting elevene reagerer på.

– Før det første har vi måttet gjennomføre alle heldagsprøver, selv om elevrådet med støtte fra elevene har gått inn for å avlyse dem eller i hvert fall se på andre løsninger, sier Belgau.

Han understreker at Oslo katedralskole har flere heldagsprøver enn andre skoler, da de gjennomfører prøvene hvert semester, i stedet for kun i slutten av skoleåret.

Belgau begrunner ønsket om å avlyse med manglende undervisning og hjemmeskole på grunn av koronapandemien.

– Det har vært mange forslag på bordet. For eksempel har vi ønsket å gjøre om heldagsprøvene til en vippeprøve i år, eller å gjøre dem frivillig. Men ledelsen har taklet koronapandemien med å kjøre det strengeste løpet som er mulig prøvemessig, mener Belgau.

Han er ikke nådig i sin vurdering av ledelsen:

– De har håndtert det elendig, og ikke lyttet til elevene i det hele tatt, sier han.

Avisa Oslo har vært i kontakt med rektor på Oslo katedralskole, Patrick Stark. Han hadde ikke anledning til å svare på spørsmål per telefon, men har blitt forelagt elevenes syn og svarer dette per e-post:

– Elevrådets krav var at alle heldagsprøver skulle avlyses, eller at vurderingen kun skulle telle positivt. Det siste er ikke i tråd med forskriften. Etter samtaler med lærernes representanter holdt vi, som de aller fleste andre skolene, fast ved de planlagte vurderingssituasjoner. Vi har fått tydelige retningslinjer om å sikre gode standpunktvurderinger. Heldagsprøver inngår som en del av det. Elevrådsstyret var uenig i beslutningen og ga uttrykk for det, skriver Stark.

Stor misnøye i undersøkelse

Elevrådet gjennomførte våren 2021 en spørreundersøkelser om arbeidsmengden til elevene og deres psykisk helse. Avisa Oslo har fått tilgang til undersøkelsen.

På spørsmålet «Hvordan har du det?» har 41,7 prosent av elevene svart at de har det «dårlig» eller «litt dårlig».

Et av spørsmålene i undersøkelsen ba elevene svare på spørsmålet «Føler du at læreren legger opp til mange vurderinger?". Elevene ble bedt om å svare på en skala fra 1 til 5, der 1 er «jeg har ingen vurderinger» og 5 er «jeg drukner i arbeid».

75 prosent av elevene svarte 4 eller 5.

Elevrådsleder på Oslo katedralskole, Aleksander Nawracala, mener undersøkelsen burde ført til at ledelsen tok elevene på alvor.

– Jeg skulle ønske at ledelsen møtte oss mer med forståelse ovenfor situasjonen, i stedet for å overkjøre oss helt, sier Nawracala.

Mistet undervisning

Da Oslo stengte ned i november, og skolene gikk til rødt nivå, valgte Oslo katedralskole å innføre en ny timeplan.

– Det betyr at vi har fire timer med samme faget på rad. For eksempel norsk fra du kommer på skolen til lunsj, så matte fra etter lunsj til skoleslutt. Dette er lange økter som blir ensformige. Tilbakemeldingen vi får fra elevene er at de føler seg utmattet, sier Belgau.

Flere fag, blant annet alle programfag, er femtimersfag. Det vil si at elevene skal ha fem timer undervisning per uke i faget, ikke fire.

– Det passer ikke inn i det rigide firetimerssystemet. Da har ledelsen valgt å bare kutte den siste timen, og sagt at læreren skal gi lekser for å kompensere for det. Det betyr jo at læreren skal gjøre mindre og eleven skal gjøre mer med utgangspunkt i mindre undervisning, sier Belgau.

Han forteller at når elevrådet har tatt opp dette med ledelsen på vegne av elevene, opplever de ikke å bli hørt.

– Elevrådsleder og nestleder har vært i møte med ledelsen. Men det har ikke vært noe snakk om å få gjennomslag eller snakk om å gjøre det elevmassen vil, sier Belgau.

Inndelingen av firetimersøkter i stedet for fem, er i tråd med regjeringens midlertidige forskrift om tilpasning i videregående skole.

I forskriften heter det at «skoleeiere kan bare gi færre timer med opplæring enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen, dersom skoleeier kan godtgjøre at dette er nødvendig og forsvarlig.»

Dette reagerer elevrådet på.

– Det er svært ironisk at samme regjering som innførte fraværsgrensa, som konstaterer at elever med over 10 prosent fravær i et fag mister karakteren sin, også åpner for at vi mister 20 prosent av undervisningen vår, mener Belgau.

Rektor Patrick Stark er uenig med elevrådets framstilling av skolens tilrettelegging.

– Elevene på katta har gjennom pandemien hatt svært mye av undervisningen sin fysisk på skolen. Lærerne har arbeidet hardt, veiledet elever døgnet rundt og hatt stort fokus på å tilrettelegge for den enkelte. Elever i første klasse har hatt nesten 90 % av undervisningen på skolen. Vi tok i bruk kroppsøvingssaler, aula, festsal og kantine for å gjøre dette mulig fordi tilstedeværelse på skolen fremmer psykisk helse. Skolen følger selvsagt gjeldende lover og forskrifter, skriver Stark i en e-post til Avisa Oslo.

Samtidig mener Start at ledelsen og elevrådet har et godt samarbeid.

– Elever ved Oslo katedralskole ga i elevundersøkelsen i desember 2020 uttrykk for at de er mer fornøyd med elevdemokrati og medvirkning enn snittet i Oslo. Det betyr ikke at det er godt nok. Vi har et godt samarbeid og jevnlige møter med elevrådet på skolen for å utvikle det. Vi har flotte elever og heier på at de ytrer seg offentlig, skriver Stark.

Ikke bare på Katta

Det er viktig for elevrådet og rettighetsansvarlig Belgau å understreke at manglende undervisning er noe de tror skjer på flere skoler i Oslo, og resten av landet.

– Hadde dette bare vært på vår skole hadde det ikke vært en så viktig sak, men det er mye liknende andre steder. Det ligger også et ansvar her hos regjeringen for å legge til rette for at vi faktisk skal få den undervisningen vi har krav på, sier Belgau.

– Hvordan har elevene det nå?

– Ikke veldig bra. Mange er misfornøyde med undervisning, og mange sliter rett og slett. Flere snakker om at de har vurdert å droppe ut eller bytte skole. Vi har fått for lite undervisning, men med samme høye krav, oppsummerer Belgau.