Den forsiktige skjevdelingen av vaksiner til seks østlige bydeler i Oslo, er selvfølgelig ikke bare en forsiktig seier for byen, men også for byrådsleder Raymond Johansen. Han har lenge mast offentlig og via bakkanaler på regjeringen om å få flere vaksiner til oss.

Noen snarlig, stor reduksjon i smittespredningen i Oslo vil trolig ikke den endrede vaksinestrategien gi. Dels fordi det i det korte bildet kommer for få vaksiner til Norge og dermed til Oslo. Og dels fordi det tar tid fra vaksinen er satt, til resistens oppstår.

Selv om Bent Høie tirsdag fremhevet at fordelingen av vaksiner baserer seg på faglige råd, ser helseministerens forsiktige skjevdeling mer ut som et politisk kompromiss enn et resolutt grep for å hindre en ny smittebølge i Oslo. I bunn ligger fortsatt likebehandling som det grunnleggende prinsippet for hvordan vaksiner i Norge distribueres.

Fordi vaksinene kommer til landet i byger, er det heller ikke lett å si noe sikkert om hvor mange flere vaksiner bydelene Stovner, Grorud, Bjerke, Alna, Gamle Oslo og Søndre Nordstrand vil få før hovedtyngden av vaksiner, ifølge FHI, ankommer landet i mai og juni.

Endringene i vaksinestrategi med prioritering av de verst rammede bydelene i Oslo, vil trolig bare klare å kutte toppen på smittebølgen som er i emning. Årsaken er at den britiske mutanten som nå er dominant i byen, er så smittsom at med det etablerte smittereservoaret i Oslo må vi forvente klart høyere smittetall i ukene framover selv med nesten fullstendig lock down. Uavhengig av flere vaksiner, står vi uansett trolig foran en meget tøff senvinter og vår. Noe det meste av Norge for øvrig trolig vil bli spart for.

Endringene i smittestrategi ligger i som AO har påpekt, i at risikoen for smitte er skjevfordelt i Norge. Store deler av det rurale Norge har knapt hatt noen covid-19-utbrutt. Om vi sammenligner pandemien med faren for ras, gir det ikke mening å bruke like mye penger på rassikring på flatbygdene som på Vestlandet. Sånn er det i noen grad også med covid-19-infeksjon.

Viruset reproduserer seg selv lettest der det er lett å hoppe fra individ til individ. Pandemien er derfor mye mer urban enn rural. Gitt denne helt åpenbare sammenhengen, ville det trolig gitt langt større smittedempende effekt om langt flere vaksiner ble stilt til Oslos disposisjon nå.

I den konteksten er det interessant å merke seg at 20 prosent flere vaksiner til seks østlige bydeler samt noen andre norske byer, ikke rammer resten av landet særlig hardt. I det nye regimet dropper tilgangen på vaksiner bare med tre prosent. En noe større nedgang i vaksinetilgangen i disse delene av Norge framstår ikke som urettferdig.

I Oslo er gruppen 20-39 kraftig overrepresenterte i smittetallene. Årsaken er jo selvfølgelig at denne gruppen lever mest utadvendt. Samtidig er jo risikoen for alvorlig sykdom og død i denne gruppen som følge av covid-infeksjon lav. Noe som gjør at det naturlig nok skjer større avvik i smittevernet i denne gruppen enn i eldre kohorter.

I Norge, som i de fleste andre land i Europa, har strategien vært å gi vaksiner til de eldste og folk i risikogrupper først. Dagbladet omtalte i dag matematisk beregning gjort av den amerikanske forskningsorganisasjonen Rand, som konkluderte med at best beskyttelse av alle, oppnås ved å prioritere de med flest nærkontakter i et vaksineprogram.

Ikke ulikt det man gjør i rovdyrforvaltningen. Uten sammenligning for øvrig: Vil man ha ned tallet på sauer slått på beite, gjelder det om å ta ut slagbjørn. Ikke bjørner i sin alminnelighet. Hvis man først og fremst er opptatt av færrest mulig alvorlig syke og døde, ville det sikkert vært lurt å ha en slagbjørn-strategi i vaksineprogrammet.

Bare for å ha nevnt det:

Jeg er villig til å vike vaksineplass om en slik strategi blir implementert.