MENINGER
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger
Så var vi her igjen, skriver Anita Bakk Henriksen om #villebarepratelitt. We hear you sister, og vi kjenner godt igjen hva både du og mange andre kvinner forteller om den uønskede oppmerksomheten fra menn i det offentlige rom.
Skjemaet står nederst i denne saken.
.
Med oppvekst i ungdomspolitikken i ei tid, som er godt beskrevet i media under en annen velkjent emneknagg, lærte vi tidlig å navigere i en jungel av uønsket oppmerksomhet: Der kvinner forventes å ha et leksikon i baklomma, med ulike varianter av høflige avslag for å unngå å såre mannlig ego, ødelegge egen framtid eller i verste fall skape farlige situasjoner og aggresjon.
Dette er ikke et ukjent samtaleemne i kvinnefellesskap.
«Pleier du også vente med å trykke på knappen på bussen på kvelden, for å unngå at noen forbereder seg på å gå av sammen med deg?»
«Ser du også ned og unngår øyekontakt på t-banen, gata, i taxien, i butikken, på tannlegekontoret og i rulletrappa?»
Margaret Atwood, kvinnen bak Handmaid's Tale, er kjent for å ha sagt noe i retning av «menn er redd kvinner skal le av dem. Kvinner er redd menn vil drepe dem.»
Dette er en alvorlig frykt kvinner bærer på, og vi lurer på om kanskje en del menn ikke har forstått dette? Det er ikke sånn at vi går rundt og er livredde alle menn hele tida, men vi er litt redd de fleste menn vi ikke kjenner, i situasjoner hvor vi har lyst til å si nei. Det koster litt krefter i lengden.
Så til menn som måtte ønske kvinnelig kontakt, nå som høstmørket nærmer seg og kvinnene løper fortere hjem fra bussen, mens de kaster engstelige blikk bak seg: Vi har utvikla et ganske enkelt flytskjema, som kanskje kan gjøre det lettere å navigere, så du slipper skremme vannet av en stakkar som bare ønsker få gå i fred.
Lykke til!