Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er juni 2021. Årets avgangskull på videregående er ferdige med mange års skolegang, og kommer ut med et vitnemål i hånda. For noen av dem er vitnemålet en lang liste med bare seksere.
Avisene skriver om disse 18 og 19-åringene som har gjort det spesielt bra på skolen. Og i kommentarfeltene og sosiale medier får du svar fra folk som følger janteloven til punkt og prikke.
Elevrådet på «Katta» går knallhardt ut mot egen ledelse: – Elendig håndtering
Det er for eksempel de som skriver at de har spist en banan til frokost, og at avisa kan skrive om dét også. Og det er folk som sier at tenåringene ikke fortjener denne oppmerksomheten, fordi de ikke har gjort noe spesielt. Hvorfor er det sånn?
Vi roser idrettsutøvere som konkurrerer i verdensklasse. Vi roser våre realfagsgenier som setter Norge fremst på forskningsfeltet. Det er greit, men når det kommer til sekser-elever er det visst ikke lenger greit å gi ros for eksepsjonelle resultater.
For til tross for at både hardt arbeid, prioriteringer, og kanskje også tilfeldigheter spiller inn - slik det er i alle toppklasser - er disse elevene ikke verdt ros i noen folks øyne.
Avisene skrev om mitt høye snitt
Jeg gikk ut av videregående med et høyt snitt. På grunn av valget mitt om å studere medisin i en ung alder ble jeg skrevet om i media. Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger, men også en del kritikk. Det var kommentarer om mitt utseende, hvorvidt jeg faktisk skulle greie studiet, og ikke minst, kommentarer om at jeg ikke burde ha blitt skrevet om i det hele tatt.
At intervjuet mitt var støtende for elever som ikke hadde fått like høyt snitt som meg.
Elever kan komme inn på toppidrett uten toppkarakterer
I andre land har man tradisjoner for dem som gjør det spesielt bra. Noen steder får man en tittel eller et sertifikat som bevis på utmerkelsen. Andre steder blir bilder av elever hengt opp på veggen på skolen. I Norge vil jeg mene at vi ikke har noen spesielle tradisjoner for dette, annet enn muligens en kommentar under avslutningsseremonien. En ti sekunders tale til elevene som hadde lavt fravær eller høye karakterer.
For mange kan dette være nok, men vi må spørre oss om det virkelig gjenspeiler innsatsen de elevene har gjort.
Det er ikke bare-bare å klare å få så utrolig gode resultater.
Folkens! Vi kan hylle én gruppe uten å tråkke ned på en annen. Elever som gjør det bra på skolen burde roses. Det er nok plass til alle.
FLERE DEBATTINNLEGG FRA OSLO
Sverre Gunnar Haga: – Jeg blir her, Oslo. Di deilige merr
Den store elsparkesykkel-bløffen
