Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mens jeg hastet til bussholdeplassen for å rekke en buss, så jeg en mann som lå på gaten ved taxistasjonen. Det var på Holmlia, utenfor det nye kjøpesenteret. Klokken er 13.30, det er rushtid og mange går rundt.
Det er veldig kalde dager her i Norge. Det må ha vært minus sju, og mannen lå bevisstløs på is og snø. Foran ham var det en gammel dame som stirret på han, men hun gjør ingenting. Jeg ser på den surrealistiske scenen og spør instinktivt damen om mannen har ligget sånn lenge.
«Jeg tenker i ca 10 minutter» svarer hun.
«Vi må ringe en ambulanse!» sier jeg.
Les også: I ti minutter lå en mann bevisstløs i snøen uten at noen grep inn: – Hvordan er det mulig?
Jeg går nærmere mannen og begynner å snakke med ham for å se om han fortsatt er i live. Mannen er bevisstløs, men etter at jeg snakker med han og spør noen ganger om han er ok, åpner han øynene og sier hjelp.
Så spør jeg den gamle damen om hun vet hvilket nødnummeret jeg skal ringe i disse tilfellene, men hun vet ikke. Så jeg spør en annen fyr som passerer forbi. Han er heller ikke sikker, men sier at nummeret sannsynligvis er 113.
Jeg sier at vi må ringe det nummeret og tar frem telefonen min. Vil du kanskje snakke i telefonen? spør jeg. Siden jeg er italiener sier jeg kanskje noe feil på min dårlige norsk, men fyren virker ikke særlig interessert. Han hadde en viktig avtale, sier han, og måtte gå.
Så jeg ringer selv 113. Jeg gir opplysninger til ambulansen som sier de kommer for å ta seg av den halvfrosne mannen. Mens vi venter på ambulansen prøver jeg å få ham til å sitte. Jeg spør hva han heter, og han snakker uklart.
.Jeg måtte skrive dette ned fordi jeg fortsatt føler at det er uvirkelig. Det er vanskelig for meg å si sikkert hvorfor folk oppfører seg med en slik likegyldighet. Jeg tror de må trodd at mannen var en narkoman, eller farlig. Slik virket han ikke for meg. Han hadde vanlige klær.
Jeg tror noen ganger at folk er redde eller skeptiske til folk med mørk hud, men det var heller ikke tilfellet. Denne mannen var hvit. Generelt tror jeg folk er veldig redde for å ta initiativ i disse dager. Tror de at andre vil gjøre det?
Ambulansen kom veldig raskt. Det må ha gått rundt fem minutter og ambulansearbeiderne tok seg av mannen.
Hvordan er det mulig at en mann ligger på gaten og folk rundt er totalt upåvirket? Ser de bare på situasjonen som om det er noe som skjer på TV eller en skjerm, som ikke er virkelig? Hører dette egentlig ikke til deres verden. Når ble vi sånn?
Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
For noen er familien den største trusselen
Nå må Jonas slutte å si at Oslo ikke er nedstengt. En statsminister må snakke sant
Jeg er en av dem som trenger hjelp til jul
