Etter mange måneder med krevende dager, lar vi oss fortsatt imponere av deres entusiasme, innsatsvilje og pågangsmot. Først ute var etablering av smittesporingsteamet som har vist fremragende stå-på-humør og lykkes med sporingen i håp om å stoppe smitten. Etablering av vaksinesenteret ble neste trinn.

Tidlig skjønte vi at vaksinearbeidet best ville lykkes om vi opprettet et eget callsenter for logistikk og innkalling i tillegg til selve vaksinesenter hvor vaksinen settes.

Til callsenteret ble det hyret inn flyverter, folk med erfaring fra salg og fra eventbyrå. Vi krydret staben med en manusforfatter og andre som sto uten jobb. Fleksible turnusplaner ble lagt opp etter tilgjengelige vaksinedoser. Straks begynte ringerundene, og folk strømmet til vaksinesenteret.

Callsenter og vaksinesenter fant hverandre raskt med gjensidig og kontinuerlig oppdatering. Alle en del av det samme laget. Pandemien skulle bekjempes.

Innbyggerne som blir ringt opp og kommer til vaksinesenteret er strålende fornøyd. Likevel hender det at noen ikke dukker opp. Det blir en kamp mot klokka. Opptrukne vaksiner må jo settes. Callsenteret kommer da med sin ‘venteliste’ og ringer opp folk som kan komme til vaksinering på kort varsel, er i riktig aldersgruppe og bor i nærheten. Ikke én dose vaksine skal gå til spille.

Ikke alle svarer når callsenteret ringer, noen vil tenke lenger om de ønsker vaksinen, noen vil snakke med fastlegen først. Det betyr at det i snitt må ringes 1,5 personer før vaksinetimen er bekreftet. Men de ansatte lærer fort.

Rekorden for hvor mange en ansatt har booket på en vanlig arbeidsdag er 100 personer – satt av Jonas som har erfaring fra salg. Han kan teknikken som gjør at man bruker svært kort tid på hver samtale. Høflig og kjapp.

Selvbetjeningsløsninger som gjør at folk kan selv bestille time for vaksinering er på vei inn. Dette vil fungere godt for store deler av befolkningen. Våre erfaringer sier at rundt 30 prosent har spørsmål eller behov for tilrettelegging som vanskelig kan fikses i et skjema. Callsenteret blir en viktig innsatsfaktor fortsatt.

Ikke alle klarer å komme seg til vaksinesenteret. Raskt ble det etablert et opplegg for hjemmevaksinering. «I dag har vi til og med vært oppe med en vaksinedose til Diakonhjemmet fordi en av våre prioriterte innbyggere ble lagt inn og legen ville hun skulle være vaksinert før de satt i gang med videre behandling» forteller Dragana, en av de ansvarlige sykepleierne oss.

Mange spørsmål dukker opp underveis. Det kan være sykehusinnleggelser, soning i fengsel, viktig reiseaktivitet og andre gjøremål som krever at intervall mellom dose 1 og dose 2 må endres. Noen ganger må vi hente inn tolk. Ellers får vi daglig henvendelser som:

· Om jeg er i en prioriteringsgruppe når det gjelder vaksine

· Når jeg vil bli vaksinert (naboen min er, han er yngre enn meg og vaksinert etc)

· Om sykdommen jeg har prioriterer meg innad i aldersgruppen

· Om jeg finnes i systemet siden jeg har flyttet

· Jeg har angst for korona og trenger vaksinen fort

· Lurer på kriteriene for vaksinering

· Oppholder seg i utlandet og lurer på hva de skal gjøre for å få vaksine i Norge

· Ektefellen min er syk og vaksinert, kan jeg bli vaksinert som bor sammen med ham

I tillegg møter vi jo personer som ønsker å bli prioritert fordi man føler seg mer ‘viktig’ enn andre og som krever vaksinering utenfor systemet. Callsenteret er gode på å svare både høflig og avvisende. I vaksineprosjektet må retningslinjer følges og alle stiller likt. Heldigvis er de aller fleste forståelsesfulle og har tillit til prioriteringsrekkefølgen for vaksinering.

Bydelen har også ansvaret for å vaksinere ansatte på bydelens mange ambassader. Et tidkrevende prosjekt. Men her har vi Øystein som har bakgrunn fra eventbransjen, som styrer prosjektet på en strålende måte språkmektig og serviceinnstilt som han er. Han er nesten som en ambassadør selv!

Noen suksessfaktorer: Nok folk på callingsenteret – gjør at man alltid får tak i innbyggere til vaksinasjon. E-postadresse der folk kan spørre om det de lurer på, svares ut kontinuerlig. Et svært godt samarbeid med fastlegene er også bygget opp.

Det blir mange samtaler med fortvilte mennesker – det kan være en fortvilelse over den generelle koronasituasjonen eller over at de er syke og ekstra redde. Noen er engstelige for at ingen vet om dem og deres helsesituasjon – og noen er redde for at de er utelatt i prioriteringssystemet og må selv kjempe gjennom en prioritering. Noen har hatt tøffe tak i helsevesenet tidligere. Det blir å ta en prat med alt fra folk som er i livets siste fase og som ønsker vaksine for å få den siste påsken sammen med barnebarna, folk som venter på hjertetransplantasjon og trenger vaksine før denne og foreldre med barn på hospice som trenger vaksine for å få vært der sammen den siste tida.

Våre dyktige medarbeidere tilrettelegger og fikser slik at disse som trenger det mest får vaksine, det er et hedersmerke på et samfunn at det tar vare på dem som har størst behov – og det er en ære å få være med å bidra til å gjøre tunge liv litt lettere.

Trine på callsenteret beskriver det så fint når hun sier: «Jeg har lært masse i denne prosessen – jeg har lært at hver dag skal nytes, at de små tingene egentlig er det som er viktig, at det er godt å snakke om det som tynger med noen i telefonen – og at det er fint å være med å dele en byrde for noen som syns livet veier litt mye akkurat nå.»

Eller som en eldre dame som kom til vaksinasjon sa: «Når samfunnet åpner igjen, skal jeg sette meg på en kafé og nyte et stykke Napoleonskake og en kopp kaffe, og feire at både våren og livet er på vei tilbake.»