Over halvparten av skoleelevene som var med i den siste PISA-testen svarer at de er engstelige for at de ikke skal klare seg i matematikk. Med andre ord betyr dette at 4420 av de 8500 norske elevene som deltok opplever manglende mestring i faget.

Før jeg går videre med mine refleksjoner, ønsker jeg å invitere dere inn i klasserommet under en typisk fredagsøkt på Stenbråten skole i Oslo. Matematikktimen starter kl. 08:30. Jeg venter ved døra for å hilse på elevene én etter én, ser dem i øynene og smiler til dem. På vei inn får de et regnestykke av meg, ett jeg vet de kommer til å klare å løse fordi jeg kjenner dem så godt.

Elevene blir like stolte og glade hver eneste gang de løser fredagsoppgaven, selv om de innerst inne vet at jeg har tilpasset oppgaven til dem.

Les også

Store forskjeller på Oslo-elevene: Disse scorer best

En tusj, en klut og en tavle

På fredager begynner vi matematikktimen med en sang elevene selv velger og med «Lesekvarten», for lesing og leseforståelse er viktig i matematikken. Så deler jeg dem inn i grupper på tre og tre, som finner hver sin tavle. Hver gruppe får kun én tusj og én klut. Målet er at de skal lære å kommunisere og samarbeide.

Jeg pleier å legge gruppeoppgaven inn i en spennende og morsom historie, for eksempel om Ali fra klassen vår som skal samle penger til en klassetur til Tusenfryd, slik at elevene kjenner seg igjen og engasjerer seg i både løsningen og fortellingen. De kommuniserer som regel godt sammen, tegner mye, gjetter og sjekker en del, og prøver å lure svaret ut av matematikklæreren sin.

Etter omtrent 20 minutter får de besøke hverandres tavler for å få inspirasjon og hint. Målet er å komme fram til en felles løsning, og det handler absolutt ikke om å finne svaret raskest eller være den beste. Feil er populære og gir gode læringsmuligheter, og alle løsningsforslagene utfyller hverandre. Matematikkundervisningen handler derfor om å velge gode oppgaver og arbeidsmetoder som gjør faget relevant, praktisk, lærerikt, stimulerende, nysgjerrighetsvekkende og inkluderende for alle elevene.

Å forby mobiltelefoner bør være en selvfølge

PISAs rammeverk for matematikk definerer matematisk kompetanse (mathematical literacy) som den enkeltes evne til å resonnere matematisk og å formulere, bruke og tolke matematikk for å løse problemer i mange ulike virkelighetsnære situasjoner – i videre studier, arbeidsliv og privatliv (OECD, 2023a).

Våre 15-åringer er, ifølge PISA, altså under en kritisk grense når det gjelder dette. Det er disse ungdommene som om noen år skal ta stafettpinnen videre og bygge opp samfunnet vårt, løse klimakrisen og mange andre framtidige utfordringer.

Det er også en stor risiko for at klasseskillene i det norske samfunnet øker dersom elevenes prestasjoner i matematikk varierer sterkt fra skole til skole og fra sted til sted, og ikke minst avhenger av foreldrenes ressurser og mulighet til å hjelpe eller kjøpe privatundervisning.

I en delt by som Oslo, og i en bydel som min – Søndre Nordstrand – hvor det er store forskjeller og ulikheter mellom foreldres sosioøkonomiske forutsetninger, er dette helt avgjørende for elevenes framtid. Slike forskjeller må vi klare å utjevne gjennom skolen, og ikke minst gjennom et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom skole, foreldre og elever.

Så mange som én av tre elever rapporterer om digitale forstyrrelser som skaper et krevende læringsmiljø i matematikktimen. Det bør forskes mer på hva som er bra og dårlig bruk av digitale læremidler. Å forby bruk av mobiltelefoner bør være en selvfølge. Foreldrene trenger fysiske lærebøker, slik at det blir lettere for dem å følge opp barna sine.

Vi trenger en helhetlig nasjonal plan fra grunnskole til arbeidsliv, slik at barn og unge over hele landet får de samme mulighetene. Vi kan ikke leve med en norsk skole der de sterke blir sterkere og de svake faller av lasset. La oss se på PISA-resultatene som en viktig vekker som åpner for flere forbedringsmuligheter.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Vi beskyttet synagogen, fordi jøder var redde. En ny «Fredens Ring» må være rundt palestinere

Les også

Noe må ofres. Ett bra lag i byen er bedre enn tre middelmådige

Les også

Vanlige folk møter et gigantisk byråkrati. Store utbyggere sier ingen nei til

Les også

Idyllen slår sprekker hos Oslo Street Food: Bodeiere sitter igjen med dårlig smak i munnen