Helt siden jeg kom til Norge i 1998 har jeg vært fascinert av kongehuset. For slik hadde jeg så vidt hørt om. Jo da, det har vært mange kongedømmer på Sri Lanka, men det går tilbake til 500-tallet før Kristus tid. Det siste kongedømmet falt i 1815 da britene overtok kontrollen på Sri Lanka.

Da jeg var liten hadde jeg hørt og lest om Dronning Elizabeth. Jeg kom til Norge bare noen måneder etter at prinsesse Diana døde i en bilulykke. Jeg visste ingenting om Norge før jeg kom hit. Overraskelsen var stor da vi fant ut at man snakket et helt annet språk enn engelsk, og at Norge hadde en kongefamilie.


Første møtet med kongen

På den tiden måtte alle nyankomne innvandrere gå gjennom språkopplæring på Nygård skole i Bergen sentrum. Skolen lå like ved Grieghallen.

Det var en solfylt maidag, og Bergen viste seg fra sitt beste. Det var en helt vanlig dag på skolen. På denne tiden hadde jeg hadde klart å lære meg veldig godt norsk på kort tid. Da læreren nevnte at kongen og dronningen skulle komme til Grieghallen i forbindelse med Festspillene, husker jeg ble veldig spent og veldig nervøs. Husker fortsatt at det kriblet i magen, fordi jeg endelig skulle få se en konge.

Men til min store frustrasjon skulle kongeparets besøk finne sted mens jeg fortsatt hadde time. Selv om vi skolebarna fikk streng beskjed om å ikke forlate skoleområdet under kongeparets besøk, klarte jeg å skulke time, noe som var min aller første og siste skulking. Jeg rakk akkurat å snike meg ut i det de svarte bilene kom kjørende Nygårdsgaten. Jeg kunne ikke kimse av noe som helst i bilene. Jeg løp videre til den store folkemengden, og krøp under de store menneskene, og klarte å komme helt fremst. Nå hadde jeg full oversikt. Nå var jeg klar, og spent på å se kongen og dronningen.

Det kom flere ut av de svarte bilene, men jeg så ikke til noe konge eller dronning. Jeg ventet lenge, før jeg gikk tilbake til klasserommet. Jeg var skuffet.

Da jeg fortalte dette til læreren min, stusset hun over det. For de var jo der, og hun lurte på hvordan fikk jeg ikke øye på selveste kongen og dronningen. Jeg sa det var helt umulig, det var ingen konge eller dronning der, som gikk med kappe, krone og septer.

Det var det øyeblikket jeg fikk vite at de går i helt vanlige klær.

Et arbeidsjern

Men det er kanskje slike små ting som gjør at vi føler en lettere tilknytning til kongehuset i Norge.

Jeg mener kongen og resten av familien gjør en viktig jobb for nasjonen. De er flotte representanter for det Norge står for, og viser frem Norge på sitt beste, også når de er på jobb i utlandet.

Ja, en ting har jeg merket meg; kong Harald jobber veldig mye. I dokumentarserien på NRK, Rex-faktor, som viser kongeparets reiser for Norge, viser hvor mye kongen jobber, og det enorme pågangsmotet han har. Det blir jeg inspirert av.

Kongens taler

Kong Haralds velkomsttale på hagefesten i Slottsparken 2016 er det jeg vil huske mest. Den traff en slags nerve i det norske folket, også hos meg.

Jeg er førstegangsinnvandrer. Kong Harald omtalte seg i denne talen som tredjegenerasjons innvandrer.

Videre i talen sa kongen blant annet: «Nordmenn er trøndere, innvandrere, tror på Gud og Allah og liker Grieg og Kygo. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre».

Her følte jeg meg sett.

Hele Kongens tale kan leses her.

Den mørkeste tiden i Norgeshistorien, da Norge ble rammet av terrorangrepene, sto kongefamilien som en sterk og nær trøst for alle.

Under den nasjonale minnemarkeringen i Oslo Spektrum 21. august gjorde kongen et sterkt inntrykk på meg. Selv om jeg ikke kjente noen som ble drept, følte jeg at alle i Norge deltok i sorgen. Fra scenen talte kongen, noe jeg vil alltid huske: «Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver enkelt av dere». Og så sprakk stemmen til kongen, og han tok til tårene. Her følte jeg at kongen var åpen og ydmyk, og viste den omtanke og omsorgen alle trengte.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Folkekongen

Men også nyttårstalene har kongen vist seg for å ta Norge i en fin retning.

Under nyttårstalen 2012 oppfordret Kong Harald nasjonen til å bli det beste av oss selv: «Det er opp til hver enkelt av oss å bli den vi ble født til å være. Mennesker skal være forskjellige».

Tidligere i høst feiret Oslo 50 år med pakistansk arbeidsinnvandring til Norge. Rådhussalen var fylt med mange kjente og ukjente pakistanere som har jobbet hardt. Her dukket opp kongen, for å vise sin takknemlighet for alle som har bidratt til å bygge landet. Jeg dekket arrangementer for Avisa Oslo, og snakket med flere i etterkant. Det at kongen viste sitt nærvær på denne fine dagen, betydde mye for dem. Jeg kan slå fast mange innvandrere i Norge har stor respekt for kongen.

Kong Harald har blitt omtalt som den folkelige kongen. Men som folk flest kjenner jeg bare kongen på «jobb», for han skiller mellom sin private og offentlige rolle. Men vi har en konge som er åpen og ærlig, som har glimt i øye, med masse humor. En konge som ser meg, og er som en bonus-bestefar til oss alle.

Jeg mener vi er heldige som har en konge som Kong Harald, for monarkiet i Norge er kanskje det fineste blant mange der ute. Jeg vil hylle og takke vår folkekonge for det arbeidet som legges ned hver eneste dag, og som ser oss alle.

To år med pandemi

I fjor på denne tiden sa kongen: «Pandemien vi står i nå vil gå over». Det betryggende ord som vi alle trengte å høre. I år håper jeg kongen hyller alle som har gjort sitt beste for at vi skal komme videre. Det gjelder alle som har fulgt myndighetene, og alle som har valgt å ta vaksinen. For vaksinen er veien ut av pandemien.

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Jeg er en av dem som trenger hjelp til jul

Les også

I vår by skal det være plass til både de som lykkes, og de som trenger hjelp

Les også

En mann ligger bevisstløs i snøen på Holmlia

Les også

For noen er familien den største trusselen