Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mai er full av fridager. Langhelg!
Hvorfor har vi disse fridagene? Folk vet ikke. Folk bryr seg ikke.
«Hvorfor flagger vi i dag?» Hvis man vil vite hvorfor, da kan man bare google seg fram til svaret. Som mamma og skoleansatt må jeg svare på dette spørsmålet flere ganger hvert år.
Ofte fører svaret til nye spørsmål. Plutselig har vi en fin samtale om frigjøringsdagen, Arbeidernes dag eller 17. mai.
La meg fortelle dere om farmors frigjøringsdag
Datoen er 8. mai. Året var 1945. Denne dagen har du ikke fri fra jobb, men det er offisiell flaggdag.
Farmoren min var ni år gammel. Hun var hjemme i Enebakkveien på Vålerenga da hun hørte nyheten. Moren hennes, som sto ved vinduet, begynte plutselig å gråte. Farmor lurte på hvorfor. «Det er fred. Dette er gledestårer.»
Fem lange år med krig og sult i trygge, lille Norge var over. På butikkdørene hang det skilt: «Stengt på grunn av glede!» En nabo hadde hest og vogn, en annen hadde lastebil. Alle reiste ned til byen.
Karl Johan var full av jublende mennesker. Folk sto på lasteplan og i vognene. Det var en stor feiring som ingen andre feiringer kan måle seg med. Alle blendingsgardinene ble brent opp, og det var store bål flere steder i byen. Niåringen kunne endelig leve et liv utenfor mørket.
Noen dager senere var det tid for en ny fest
Det var selveste 17. mai. Det var mange år siden sist nordmenn fikk lov til å feire det.
Farmor og moren gikk i Oslo-gatene og spurte alle om de hadde flagg. Ingen hadde det. Det var forbudt under krigen og gjemt vekk. Farmor gikk og subba bortover veien og så trist ut da en mann kom gående, og sa: «Er du lei deg? Du må være glad nå, vet du.»
Da mannen hørte at det var fordi hun ikke hadde flagg, ba ham dem om å følge etter. De gikk opp i femte etasje, opp til et loft. Der fikk farmor et stort norsk flagg. Hun fikk pølse og bolle. Et ekte festmåltid, sammenlignet med det de spiste i krigen.
Dette har jeg hørt om siden jeg var liten. Farmor hadde på seg røde fiskeskinnsko og det hølja ned. Mange hadde papirflagg og fargene rant nedover hender og klærne, men alle var lykkelige. Flagg var lov. Endelig kunne man vise glede og nyte friheten!
På frigjøringsdagen vaier flagget hos farmor. I mange år var det flagg på alle Oslos balkonger. I mange år var det flagg på stengene i alle hagene i byen, men de siste årene har det skjedd en endring. Nå er det snart ikke fler som heiser flagget på denne dagen.
Jeg oppfordrer deg til å flagge 8. mai. Vi gjør det for å minnes frigjøringsdagen. Vi gjør det også for å hedre alle våre veteraner og deres innsats for landet.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
«Det er ikke lett å være gammel» Det er søren ikke lett å være ung heller
Nå så de meg som en kvinne. Ikke en liten jente på seks år
Kom igjen 'a, Oslo. Litt mindre deg. Litt mer oss
