Er dagens Oslo rigget til «å leve med covid-19»? Det aner vi ikke nå

Vi skal altså lære oss til å leve med covid-19 til hverdag og fest, men uten å stenge ned samfunnet, skal vi tro statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) redegjørelse for Regjeringens nye koronastrategi tirsdag.

Noe av det samme sier Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap), som maner til ro og sier han både skal på julebord og i en 60-årsdag til helgen.

Tirsdag ble det notert høyeste smittetall så langt i pandemien på én dag i Oslo: 831 nye tilfeller.

Samme dag kom også meldingen om at nåværende koronavaksiner vil være mindre effektive mot omikron, og avsender var Moderna-sjef Stéphane Bancel.

Spørsmål:

Er Oslo rigget for det hvis smitten fortsetter å ta av til rekordhøye nivåer?

Er Oslo rigget for «å leve med korona» dersom omikronvarianten er farligere enn deltavarianten? Mer smittsom? Eller at vaksinen beskytter mot den i mindre grad?

Nei.

Det innrømte Støre fortjenstfullt nok på Stortingets talerstol, når vi nå er 20 måneder inne i pandemien. Og Raymond Johansen på sin pressekonferanse i Oslo rådhus.

Samtidig sa statsministeren nei til nedstengning nå.

– Det er nå om lag 250 pasienter med covid-19 i norske sykehus. 58 av disse er på intensivavdelinger. Det er ca. en fordobling siden inngangen til oktober. Covid-19-pasienter utgjør nå litt i overkant av 20 prosent av de innlagte på intensivavdelingene. Flere sykehus har utsatt planlagte operasjoner. Dersom utviklingen vedvarer, vil det føre til flere slike utsettelser, sa Støre.

Innleggelsene i Oslo er heller ikke skremmende mange tross rekordsmitten.

Men – denne uttalelsen fra Støre handler om hvordan deltavarianten virker.

Den handler ikke om hvordan omikronvarianten slår ut.

For det vet verken Støre eller Johansen eller noen andre.

Selv om foreløpige helserapporter fra Sør-Afrika, som ikke er bekreftet av forskere, går ut på at den er mer smittsom enn delta, men at man ikke blir like syk av den.

5.415.166 personer.

Det er antall innbyggere i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Hvor mange såkalte intensivplasser har Norge?

1200.

Til sammen. På alle sykehus. I hele Norge.

Men også tallet 1200 har ubehagelige forbehold:

1200 er den maksimale nasjonale kapasiteten – altså det vi har til rådighet hvis vi strekker strikken lengre enn lengst ved å mobilisere alt tilgjengelig personell i en krisesituasjon. For til daglig opererer norske sykehus med vesentlig færre intensivsenger enn 1200.

I klartekst:

Drøye 5,4 millioner nordmenn har ikke mer enn toppen 1200 intensivsenger å dele på.

– Sykehusene har i flere år ikke fått tilført nok penger. Vi må erkjenne at intensivkapasiteten i Norge ikke er god nok. En begrenset intensivkapasitet i sykehusene legger nå sterke føringer på nødvendigheten av tiltak som igjen kan ha store konsekvenser for samfunnsøkonomien. Dette må vi gjøre noe med, det tar tid, men kapasiteten må styrkes, sa Støre i Stortinget.

Og skrøt av at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til sykehusene med 700 millioner kroner utover det som lå inne i Solberg-regjeringens forslag, noe som knapt betyr noe som helst i denne sammenhengen.

– Når det gjelder intensivkapasiteten, har vi nok respiratorer, men mangler kompetent personell i tilstrekkelighet.

Og det er her bikkja ligger og stinker:

Vi har ikke nok intensivsykepleiere i dette landet til å drifte flere enn maksimalt 1200 intensivsenger. De lar seg rett og slett ikke trylle frem. Vi kan heller ikke importere dem.

– Det er altså ikke et hurtigtiltak man kan ta, enten man bruker oljepenger eller ikke. Det er folk, utdannet kapasitet, det handler om.

Sitatene fra Støre over er fra den forhåndsskrevne redegjørelsen.

Det følgende sitatet er uten manus, i oppsummeringsrunden – og her innrømmer Støre at en ny nedstengning meget vel kan tvinge seg fram hvis omikronvarianten er verre enn deltavarianten:

– Med intensivplassene i dag, hvis de overbelastes, er vi i en kritisk situasjon. Vi må ikke komme dit, og da kan det komme omfattende tiltak. Det betyr jo at intensivplasskapasiteten definerer hva som trengs å gjøres i samfunnet, med veldig vidtgripende konsekvenser. Er intensivkapasiteten noe høyere, så får vi noe mer å gå på. Er den mindre, så vi treffe hardere tiltak. Så jeg mener dette er et problem vi har pådratt oss over tid.

De forrige nedstengningene handlet nesten utelukkende om å hindre at intensivkapasiteten ble sprengt.

Og det vil også den – eventuelt – neste nedstengningen handle om.

Måtte bare lykken stå oss bi.

Hvordan havnet vi her?

Etter svineinfluensaen i 2010 ble det en liten økning i den norske intensivberedskapen. Men fra mars 2020, da Norge ble nedstengt første gang, har det knapt vært noen økning.

Jeg hadde sans for Støres redegjørelse i Stortinget mandag, som jeg fulgte fra stortingssalen. Jeg opplevde at Støre var åpen og ærlig om situasjonen og at den nye strategien, og de nye tiltakene, til regjeringen i all hovedsak virker fornuftige. Det samme gjelder for så vidt Raymond Johansens pressekonferanse.

Selvsagt påkaller dagens situasjon - når det gjelder sykehusinnleggelser og død - ikke de store og inngripende tiltakene her og nå. Diskusjoner om påbud av munnbind i kollektivtrafikken og innføring av koronasertifikat vurderes, men innføres ikke nå.

Erna Solberg og Høyre ble stående alene i Stortinget med sin kritikk av regjeringen for passivitet og treghet etter Støres redegjørelse. Til og med Ernas tidligere i regjeringspartnere i KrF og Venstre ga støtte til Støre, og da særlig Guri Melby.

Støre og hans nye regjering er selvsagt svært opptatt av å unngå alt som heter nedstengning, de vil helst ikke prate om det. Hovedgrepet var at alle over 18 år skal få sin tredje dose før påske neste år.

Likevel, folk merker seg det når selveste Helsedirektoratet avlyser julebordet - og når Stortinget dropper sin tradisjonsrike julelunsj. Flere andre bedrifter og virksomheter gjør tilsvarende. Politikerne anbefaler munnbind. Og begrensninger i reisingen er på full fart inn.

På grunn av omikron.

Folk handler på grunnlag av summen av signalene de mottar.

Det lurer nå en reell fare for at samfunnet begynner å stenge ned av seg selv, gradvis og snikende, uten at det skjer som direkte følge av politiske vedtak.

Det er nok derfor den ferske helseministeren, Ingvild Kjerkol (Ap), er så tydelig på at Helsedepartementets eget julebord fredag ikke skal avlyses.

Festen er de departementsansatte vel unt, men allerede mandag morgen bør fokus være på å skaffe flere intensivsenger i Oslo og Norge så raskt som overhodet mulig.

Les også

Det er bare å stålsette seg - det blir mer krangel og større usikkerhet om korona

Les også

– Helseminister Ingvild Kjerkol bør ta i bruk utestemmen!

Les også

– Korona-trusselen vil fortsette å farge livene våre på svært negative måter

Les også

Politikerne har slåss med nebb og klør for hemmelighold og null vilje til å gå til bunns i skandalene