Det er mindre enn hundre meter ned til Carl Berner t-banestasjon. Derfra reiser nesten 4.000 mennesker hver dag, men de færreste har nok tatt turen de få skrittene opp Hekkveien for å se på stjerna i fortauet.

Mange har nok også hastet forbi uten å se den godt skjulte parken som ligger ved siden av. I så fall har de gått glipp av en magisk plass for ettertanke og refleksjon. Parken «Dette er et fint sted» er rett og slett et fint sted for å snakke med barna om hva hat, rasisme og krig kan føre til. Det er også et sted som jeg rusler til bare for å få ro til å tenke når verden blir urolig.

Galskapen i Midtøsten

Denne uka satt jeg der og så utover byen mens jeg tenkte på heltemotet til menneskene som parken er laget for å minnes og på historiens verste forbrytelse, holocaust. Men først og fremst gikk jeg dit for å reflektere over galskapen som nå skjer i Midtøsten. Sosiale medier renner over av uforsonlige stemmer etter at Hamas slaktet jødiske ungdommer og Israel har svart med grusomme angrep på palestinerne.

Akkurat som med krigen i Ukraina, gjør det som nå skjer i Israel og Palestina oss urolige, utrygge og sinte her hjemme også. I sånne stunder går jeg til stjerna der det står «Her lå Syversens gartneri».

Norgeshistoriens modigste gartner

I henhold til jødisk tro og tradisjon dør mennesket to ganger. En gang når hjertet slutter å slå og en gang til når man ikke lenger snakkes om eller huskes av noen. I minneparken over Carl Berner, noen meter fra Løren og på vei mot Hasle, kan man minnes dem som ble drept under krigen og dem som klarte å komme seg i sikkerhet takket være norgeshistoriens modigste gartner.

Parken feirer om få dager ti år. Den ble satt opp etter idé av kunstneren Victor Lind, og ble åpnet av kronprins Haakon 25. oktober 2013 til minne om andre verdenskrigs største redningsaksjon på norsk jord.

26. oktober 1942 gikk de jødiske brødrene London – Leopold, Benjamin, Charles og Nathan – i skjul for å komme seg unna massearrestasjonene på jøder og veien videre til konsentrasjonsleir og gasskammer. De fant en modig mann som ville hjelpe i gartner Rolf A. Syversen, som hadde gartneriet sitt der Hekkveien 8 ligger i dag. Han fikk med seg den tidligere politimannen Alf T. Pettersen, Alfs kone Gerd Pettersen og Reidar Larsen, en motstandsmann med adgang til mange lastebiler.

Berget nesten 1.000 mennesker

Flyktningtransporten hadde gartneriet som base og bar navnet Carl Fredriksens Transport. Dette var et fiktivt navn som var kode for at lastebilene kjørte for kongen. Kong Haakons opprinnelige navn var nemlig Prins Carl og han var sønn av danske Kong Frederik.

På noen få hektiske uker fraktet de nesten 1.000 mennesker over til Sverige og i sikkerhet fra nazistenes kuler og gasskammer. I dag lever mange tusen mennesker på grunn av risikoen som noen få mennesker tok på seg for å berge andre.

Til sammenligning berget Oskar Schindler livet til 1.200 jøder. De fleste kjenner historien på grunn av Steven Spielbergs film «Schindlers liste» som ble nominert til tolv Oscarpriser og vant sju av dem.

Gartner Syversen var Norges Schindler, men det er først de siste årene han har fått litt heder og ære for det han gjorde.

Godt skjult

I Hekkveien finnes stjerna der det står: «Her lå Syversens gartneri», men ellers er det lite som leder oppmerksomheten mot krigens store bergingsaksjon. Går man opp Hekkveien, vil man trolig bare passere parken uten å legge merke til den om man ikke vet hva man ser etter. Men finner man først stien og går inn, får man en opplevelse som blir sittende i både kropp og sjel.

Rolf A. Syversen ble arrestert i en aksjon på Egertorget og drept av tyskerne før han fikk oppleve friheten. Sønnen Øyvind, som bare var baby da faren ble henrettet av nazistene, vokste opp uten å kjenne til farens heltedåd. Først i voksen alder ble han kjent med historien.

For et par måneder siden ble det lagt ned en snublestein med gartner Syversens navn i fortauet utenfor Søren Jaabæks gate 8, oppgang D, der han bodde med sin lille familie. Syversen ble dermed den første ikke-jøde som ble hedret med en snublestein i Norge.

Umulig å hate

Akkurat det med opprinnelse er imidlertid minst viktig for meg. Et menneskeliv er et menneskeliv uansett, og det er ikke til å fatte at hatet mot hverandre igjen har fått fram sånne grusomheter som vi har vært vitne til både i Ukraina og nå i Israel og Palestina. I byen vår skal vi alle leve side om side.

Jeg kjenner flyktninger fra de ulike sidene under krigen på Balkan og har både jøder og palestinere blant mine mest aktive Facebook-venner. I gatene våre hører vi språket uten å være sikre på om det er ukrainere eller russere som snakker.

Vi må kunne leve livene våre fredelig side om side, og for å få til det, må vi også bli litt klokere enn dem som hater hverandre. Det garanterer jeg at du får hjelp til om du legger søndagsturen til et godt skjult lite sted over Carl Berner der det er helt umulig å kjenne noe annet enn respekt for andre mennesker.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Åpner opp de gamle nazitoppenes bunker. Nå kan alle komme inn

Les også

Demonstrasjon utenfor Israels ambassade natt til onsdag