Midt under pandemi, mens barna sitter med hjemmeskole i den trangbodde leilighetene, setter politiet familien Jama på gaten og bolter døra til leiligheten.
Familien på sju har mistet retten til den kommunale boligen på Tøyen og har ikke lenger noe sted å bo.
Bevæpnet politi
– Det var helt sjokkerende, forteller Bjarte Breiteig.
Naboen og familiens nære venn sto ved Mohamed Jamas side, da en rekke bevæpnede politibetjenter og namsfogden gikk inn i leiligheten for å kaste ut familien mandag i forrige uke.
Det skriver TV 2, som omtalte saken først.
Bakgrunnen for utkastelsen er at Mohamed Jamas jobb som drosjesjåfør, førte til at familien i 2020 fikk inn 15.000 kroner mer enn den veiledende grensen for rett på kommunalbolig, som er 582.768 kroner i året.
– Utenfor blokka står tre store politibiler. Åtte-ti politifolk, væpnet med pistoler er i leiligheten. Alle er høflige og vennlige. De sier de forstår at systemet virker urettferdig, men dette er det ikke de som har bestemt, forteller Breiteig om hendelsen.
Politiet hadde ikke bevæpnet seg i anledning oppdraget, men har hatt generell, midlertidig bevæpning siden november i fjor. Det ble likevel oppfattet som dramatisk for barnefamilien.
– Moren bryter sammen og de eldste barna ser faren sin omringet av politifolk, mens han ringer den ene etter den andre i kommunen – mer og mer desperat: Klagen hans på avslaget er jo ikke behandlet, han forstår ikke hva som skjer.
Her får Odd Rune dommen på seks måneders fengsel – etter en rettssak han ikke har hørt om
Ikke ferdigbehandlet
Familien mistet leiekontrakten sommeren 2020, men søkte på nytt da pandemien påvirket økonomien i familien. De fikk avslag, men klaget det inn. Klagen er enda ikke ferdigbehandlet.
– Slik vi fikk det kommunisert, så skulle de få bo i leiligheten frem til saken var ferdigbehandlet, forteller Breiteig, som har vært involvert i hele prosessen.
Jama-familien har bodd i leiligheten på Tøyen i ti år.
– De er en utrolig viktig og sterk del av lokalsamfunnet på Tøyen. Mohamed har engasjert seg som fotballtrener og i FAU. Den eldste sønnen har gått Tøyenakademiet og jobber i Tøyenhallen, forteller Breiteig.
Barna er 9, 16, 17, 20 og 21 år gamle, med sterk tilknytning til nabolaget.
– Den yngste sønnen går i fjerde klasse. Skolens ledelse har appellert til bydelen om at gutten må få bli i dette miljøet hvor han er trygg, og særlig i et så vanskelig år, forteller Breiteig.
– Han var heldigvis på skolen da dette skjedde, fortsetter familievennen.
To av barna var derimot i gang med hjemmeskole. Breiteig forteller at det var vondt å se barna pakke ned skolesaker og nødvendigheter:
– Man kan jo bare tenke seg hva denne opplevelsen gjør med det de måtte ha av tillit til det norske fellesskapet, sier han.
Hanna (25) føler det ikke er plass til henne i hjembyen: – Boligmarkedet i Oslo er giftig
I risikogruppen
– Både Mohamed og kona har diabetes, og yngste sønn har luftveisplager. Det gjør at de er i risikogruppa for covid-19, men likevel settes de på gaten, forteller Breiteig opprørt og legger til:
– Det er den kaldeste vinteren i Oslo på lenge. Ute er det ti minusgrader og da den ene dattera vil opp etter et skjerf, er døra plombert. Det eneste tilbudet Nav kunne oppbringe etter at de sto på gata med et telefonnummer til sosialtjenesten, var hospits.
Mohammed, kona og barna har ikke et sted å dra. De bor nå midlertidig hos familie. Mohamed har søkt om startlån for å kjøpe egen bolig, men har fått avslag.
– I begrunnelsen står det at han har for høy inntekt til å være berettiget lån, og for lav inntekt til å kunne betjene det, forteller Breiteig.
Breiteig er blant flere i lokalsamfunnet som har engasjert seg i saken og forsøker å hjelpe familien. Han forteller om en enorm respons etter at han lørdag delte et bilde fra utkastelsen på Facebook.
– Veldig mange vil hjelpe, og responsen og støtten er fantastisk. Vi har opprettet en spleis til advokat og midlertidige bokostnader, som også har fått enorm respons.
Han legger til at familien er rørt over engasjementet. All støtten gjør at de orker å stå i det:
– Men de er selvfølgelig enormt slitne, alle sammen. Denne saken har en stor personlig kostnad for dem, samtidig er de opptatt av å belyse boligsituasjonen for vanskeligstilte i Oslo, sier Breiteig og legger til:
– Det er helt tydelig at systemet ikke fungerer. I stedet reproduseres fattigdom, og folk ender opp i umulige situasjoner.
Nå håper Breiteig og familien Jamal at oppmerksomheten skal legge press på bydelen:
– Vi føler oss maktesløse, men det store engasjementet har gitt oss håp. Nå håper vi bydelen finner en løsning, og sørger for et trygt hjem i nærområdet til familien.
Politikere reagerer: – Helt vilt!
Også politikere fra hele det politiske spekteret er i harnisk over situasjonen til familien på Tøyen:
– En uverdig måte å behandle mennesker på. Avgjørelsen fremstår som hjerterå, tordner leder i Oslo Venstre, Grunde Almeland og legger til:
– Jeg forventer at sosialbyråden griper inn. Her har man mikset og trikset på kommunens kontor. Jeg forventer at de får et ordentlig tilbud – helst i sitt eget hjem.
Bystyrerepresentant og medlem av byutviklingsutvalget, Sofia Rana (Rødt), reagerte også kraftig på hendelsen og varsler handling:
– Jeg kommer til å kreve at byrådet rydder opp i dette her, sier hun.
– Det er helt vilt at en familie blir dratt ut av leiligheten sin på denne måten. Og at årsaken er at far i familien har tjent 15.000 kroner er helt vilt. I hvilken verden gir 15.000 kroner ekstra i året, en familie på sju noen større mulighet for et sted å bo, spør hun.
Rana forteller at hun synes hele saken er veldig spesiell, og at det gjør det ekstra kritikkverdig at familien utsettes for dette midt på vinteren – før klagesaken er behandlet.
– Jeg kommer til å ta tak i dette i bystyret. Det er helt sikker, sier hun.
Marte Emilie (25) om boligmarkedet i Oslo: – Det er helt «crazy»
Svarer på kritikken
Bydelsdirektør i Bydel Gamle Oslo, Tore Olsen Pran, sier at han har stor forståelse for at familien synes dette er vanskelig, men mener at saken er vurdert etter de retningslinjene politikken har vedtatt.
Han innrømmer at det er mange dilemmaer i boligpolitikken, men sier til Avisa Oslo at det mener det er gjort en helhetlig vurdering av familien Jamas situasjon:
– Vi har vurdert det slik at familien ikke tilfredsstiller kravene til kommunal bolig. Dersom vi gir bolig til noen som ikke tilfredsstiller kravene, er det noen som har større behov for kommunal bolig som ikke får, sier Pran og legger til:
– Det er 3000 vanskeligstilte på boligmarkedet i Gamle Oslo. Blant disse er det mange barnefamilier på ventelisten.
Han sier at familien har fått endelig avslag i klagenemnda i Oslo kommune. Avisa Oslo presiserer at det endelige avslaget gjelder den første klagen omtalt i saken.
– Vi har vært i dialog med familien over lengre tid og de har visst om utkastelsen lenge. De har hatt rimelig god tid til å finne en annen bolig, sier han.
På spørsmålet om hvorfor de ikke kan tilby familien en alternativ bosituasjon, viser Pran til at når en søker ikke tilfredsstiller kravene til kommunale bolig, må de på lik linje med andre søke løsninger i det private boligmarkedet.
– Vi kan ikke tildele privatboliger, sier han og legger til:
– Vi må behandle den nye søknaden deres på lik linje med andre søkere og søknaden vil også bli behandlet i klagenemnda for Oslo kommune. For Bydel Gamle Oslo er det viktig at de som har de største utfordringer i boligmarkedet må prioriteres.
