Samtidig kom det tøffe vitnemål fra noen av skolene på vestkanten. Etter å ha hørt FAU-representanter fra Slemdal skole, Smestad skole og Vinderen skole i bystyrets kultur- og utdanningsutvalg i fjor høst, var Venstres Hallstein Bjercke en av politikerne som i etterkant gikk ut og lovet mer penger for å løse det han kalte en ressurskrise hos skolene vest i byen. Bjercke er nå finansbyråd og i praksis byrådets nest mektigste etter byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).

Minst penger til vestkanten

Avisa Oslo skrev nylig om Gullborg Kristin Støldal som hadde sin siste dag som rektor på Rosenholm barneskole på Holmlia og ble rektor på Bygdøy barneskole for litt over et år siden. Siden jobbskiftet merker hun hvordan tilskuddsmodellen slår ut på de forskjellige skolene.

AO hadde hentet inn oversikten for å vise hvilke skoler som får mest og minst i Oslo, og kunne fortelle at Rosenholm skole med 285 elever får i overkant av 34 millioner kroner i årlig støtte mens Bygdøy skole med 308 elever får drøye 26 millioner kroner.

Støldal skulle gjerne hatt mer å rutte med på vestkanten, men slo samtidig fast at det var berettiget med de ekstra midlene hun fikk som rektor på Holmlia. Det er nemlig en by med store forskjeller mellom øst og vest når man ser på tildelingskriteriene som tar utgangspunkt i foreldrenes utdannings- og inntektsnivå.

Manglende norskkunnskaper

En ekstra ting som utgjør en ekstrem forskjell på skolesituasjonen i øst og vest, er norskkunnskapene til elevene. Tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune som Aftenposten tidligere har hentet inn, viser at elever ved 50 av Oslos grunnskoler hadde annet morsmål enn norsk forrige skoleår. Samtlige av disse skolene ligger på østkanten.

Granstangen skole på Stovner, Vahl skole på Tøyen, Haugenstua skole, Furuset skole og Mortensrud skole hadde alle mer enn 90 prosent elever med annet morsmål enn norsk. Gullborg Kristin Støldal byttet fra Rosenholm med 44 prosent elever med annet morsmål til Bygdøy med bare ni prosent.

Selvsagt er det vanskeligere å undervise i klasserom der et mindretall har norsk som morsmål. Da kreves det flere lærere og mer ressurser.

Derfor var det forståelig da det forrige byrådet gjorde prioriteringer i tildelingsmodellen som slo godt ut for østkantskolene.

Trenger historisk mye penger

Samtidig har det nye byrådet allerede lovet mer penger som også skal bedre situasjonen på vestkanten. For enkeltelever som sliter og ikke får samme hjelp som de ville ha fått på østkanten, betyr det jo null og niks at et flertall av medelevene klarer seg bedre enn flertallet av elever øst i byen.

Høyre vil nok derfor levere på løftene overfor bekymrede foreldre i bydeler der partiet står ekstra sterkt, og mannen med pengesekken, Venstres Hallstein Bjercke, har allerede lovet å gi mer til vestkantskoler med ressurskrise, for å bruke hans egne ord.

Men verken Høyre eller Venstre kan leve med at de nedprioriterer sårbare elever på østkantskolene i en situasjon der politimesteren har advart mot en økning i tenåringer som faller utenfor og blir rekruttert til organisert kriminalitet i Oslo.

Det gjør at den nye byråden for oppvekst og kunnskap, Julie Remen Midtgarden (H), bør ha godt utgangspunkt for å få mer penger enn forgjenger Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Skal hun unngå å bryte egne valgløfter og heller ikke ofre flertallet av byens mest sårbare elever, trenger hun rett og slett historisk gode rammer for Osloskolen.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Hver dag går jeg forbi en tom asfaltflekk. De som hang her er jaget til et annet nabolag