I april 2020 skal en mann i 40-årene ha forledet DNB til å utbetale 400.000 kroner til hans selskap i bilbransjen i form av statsgarantert lån.

5. mai samme år ble samme beløp overført fra selskapets bedriftskonto til aksjekonto, hvorav dette beløpet igjen ble benyttet til kjøp av diverse aksjer.

Reduserte inntekter

Da saken gikk for Oslo tingrett i begynnelsen av mars, forklarte tiltalte at inntekten var sterkt redusert etter nedstengingen for ett år siden.

Videre forklarte han at han var bekymret for kostnadene med lånet, renter og avdrag. Derfor snakket han på telefonen med en rådgiver i DNB, som sa at hvis man ikke fikk bruk for lånet, så kunne man sette pengene i fond eller aksjer.

Tiltalte opplyste ikke i telefonsamtalen at det var et statlig garantert covid -9-lån.

– Han oppfatter anmeldelsen og hele situasjon som ganske absurd, ettersom han får et lån i DNB og følger de rådene som DNB gir ham. Så ender han opp med å bli anmeldt. Det opplever han som veldig rart, sier advokat Ole-Kristian Ringnes.

Flertall: Ikke forsettlig

Meddommerne i retten mener at mannens handlinger ikke kvalifiserer til forsettlig svindel. De viser til at alle transaksjoner skjedde innen DNB-systemet, slik at DNB kjente til dem.

Videre vises det til tiltaltes forklaring om samtaler med bankrådgivere om hvordan sørge for avkastning på pengene, og samtidig kunne realisere dette raskt hvis det ble behov for likviditet.

Fagdommer i retten finner det imidlertid bevist at tiltalte handlet forsettlig og med vinnings hensikt. Fagdommer finner ikke tiltaltes forklaring troverdig. Rettens mindretall finner det videre bevist at tiltalte visste at selskapet ikke var i noen akutt likviditetskrise i slutten av april 2020. Han hadde videre planlagt å investere i aksjer for på den måten å skaffe seg en vinning.

Fagdommer mener ingen av de tankene tiltalte forklarte seg om i retten, kom til uttrykk i den skriftlige søknaden om lån – et lån mindretallet mener ble brukt til aksjespekulasjon.

Ifølge DNBs nettsider skal statsgarantert lån for bedrifter bidra til at levedyktige bedrifter kan få likviditetshjelp når de rammes av smitteverntiltak.

50.000 kroner i bot

En samlet rett finner at lånet ikke ville blitt innvilget hvis det ble opplyst at likviditetskrisen ikke var akutt, men at firmaet hadde behov for sikkerhet som en kassakreditt og at pengene i mellomtiden skulle benyttes til aksjehandler.

Selv om flertallet altså kommer til at mannen skal frifinnes, må selskapet hans betale en bot på 50.000 kroner og 3000 kroner i saksomkostninger.

– Jeg mener at dommen er helt riktig, og at han skal frifinnes, sier advokat Ringnes.

Statsadvokaten har anket dommen, og venter på avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett.