Gå til sidens hovedinnhold

Firerkravet i matte er viktig, selv om du hater at jeg sier det høyt og tydelig

Den nye regjeringen foreslår å fjerne karakterkravet om 4 i praktisk matematikk fra videregående for å komme inn på et av lærerstudiene. Det synes ikke jeg er noen god idé, med mindre de har et annet alternativ for å kvalitetssikre faglig kompetanse i matte.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den nye regjeringen foreslår å fjerne karakterkravet om 4 i praktisk matematikk fra videregående for å komme inn på et av lærerstudiene. Det synes ikke jeg er noen god idé, med mindre de har et annet alternativ for å kvalitetssikre faglig kompetanse i matte.

Jeg er ny mattelærer på en av de største barneskolene i Oslo. En uke før skolestart 16. august hadde vi planleggingsdager for alle lærerne i personalet. Vi bestemte oss for å dele høstsemesteret inn i perioder hvor vi jobber med spesifikke temaer.

Første periode i femte trinn var knyttet til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i den nye læreplanen LK20. Intensjonen er at alle fagene skal samarbeide, og at regning skal være integrert i alle fag. Dette betyr at samfunnsfaglæreren bør kunne brøk, prosent og det å lese og tolke grafer og diagrammer, selv om disse kompetansemålene i utgangspunktet hører til mattefaget.

Det er her firerkravet kommer inn. Matte er ikke lenger bare for realister og mattelærere: Alle trenger matte for å kunne følge med på alle samfunnsendringene i den digitale verden. Å si at lærere og lærerstudenter, som skal forberede barn og unge på arbeidslivet og på å løse blant annet klimakrisen, ikke trenger middels måloppnåelse i den letteste mattevarianten fra vgs, er meget alvorlig.

Samfunnet, Norge og verden for øvrig tørster etter flere realister. Elevene våre i 5. trinn var veldig opptatt av stortingsvalget i september, og prosentene de ulike partiene fikk. Da er det avgjørende at kollegene mine kunne forklare elevene de tallene de lurte på og supplere jobben min som mattelærer, selv om de valgte å spesialisere seg i andre fag enn matte.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

La oss for eksempel ta det økende energibehovet utover i det tjueførste århundret, når planeten vår får anslagsvis tre milliarder nye innbyggere i tillegg de sju milliardene vi er i dag. Å gi dem fornybar og bærekraftig energiforsyning er kanskje den største utfordringen vitenskapen vil få i de kommende tiårene. Til dette trenger vi forskere med solide kunnskaper i realfag som kan lage modeller og tolke tallresultater og diagrammer. Og samfunnsborgere som kritisk kan lese de resultatene forskerne publiserer, og omsette dem til handling.

Jeg vet at mange lærere og lærerstudenter har følgende argumenter mot firerkravet:

  • Vi går glipp av mange flinke lærere som ikke oppfylte firekravet i matematikk, men som kommer til å modne og utvikle seg faglig i faget senere.
  • Vi kan ikke bruke karakterene elevene fikk som 16- og 17-åringer på videregående mot dem.

Jeg tar disse argumentene på alvor, men forsøk likevel å se på det jeg prøver å formidle her med nye, friske og objektive øyne.

Firerkravet – hatet og elsket – som nå altså er foreslått fjernet, gjelder bare praktisk matematikk, som enkelt og greit repeterer store deler av ungdomsskolepensum. Er det greit at samfunnsfaglæreren misoppfatter brøk og at norsklæreren ikke kan lese statistikker og diagrammer?

For det er vel ikke greit at jeg som matematikklærer ikke kan norske skriveregler?

Er det alvorlig at barn og unge ikke kan lese og skrive, men greit at de ikke kan regne og tolke tallene rundt seg når de dukker opp i andre fag og sammenhenger enn i matematikktimen? Det er ikke mye å forlange at lærere som skal undervise barna våre i de ulike fagene på skolen har grunnleggende ferdighet i matte.

Det må jobbes systematisk med å kvalitetssikre grunnskolelærerens kompetanse i de to viktige basisfagene matematikk og norsk, kanskje fra andre innfallsvinkler enn det forrige regjering har forsøkt. Det er ikke sikkert at karakter fire forteller nøyaktig og nyansert om det eleven virkelig kan og har potensial for – kan hende den er basert på pugging. Det viktigste er å finne en fornuftig form for å kvalitetssikre minstekravet for faglig kompetanse som lærerstudenter skal kunne.

Faglig trygge lærere har bedre selvtillit og autoritet i klasserommet, og har kapasitet og mulighet til å lage gode og kreative undervisningsopplegg som stimulerer til problemløsning og den viktige kompetansen Norge trenger.

Det er slik vi best kan forberede barna våre på framtida.

Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Medier har alt å vin­ne på å slip­pe gjen­nom fakta­feil som pro­vo­se­rer le­se­re

Les også

Stampuben Trafalgar stenger dørene. Litt av meg dør.

Les også

Det dårlige ryktet var ufortjent

Kommentarer til denne saken