Coop-kjeden Extra har tidligere hatt morsmelkerstatning som en del av deres babybonus-ordning. Det innebar at 20 prosent av pengene familier brukte på morsmelkerstatning, gikk rett inn på fordelsregnskapet deres.

Nylig skrev Nettavisen at Coop utbetaler rekordstort kjøpeutbytte, og fordelen man får fra babybonusen er en del av dette.

Nå er det imidlertid slutt på å få bonus på kjøp av morsmelkerstatning, etter Mattilsynet kontaktet Coop for å si at dette var et mulig brudd på en forskrift i loven.

Årsaken er at Norge, gjennom Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, har satt ambisiøse og konkrete måltall og tiltak for å fremme amming, ifølge helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har en anbefaling om å «hindre markedsføring av morsmelkerstatning. WHO vurderer at dette er et viktig tiltak for å fremme, støtte og beskytte amming.»

– Vilt provosert

Dette reagerer NRK-profil Live Nelvik kraftig på. Hun har stått frem som «stolt flaskemamma» til tre barn, og snakket om at hun vil, men ikke kan, amme.

– Jeg blir helt vilt provosert, om jeg forstår Høie riktig. Det er ikke sånn at vi som gir barna våre morsmelkserstatning har et valg. Vi gjør det fordi det er det eneste alternativet når amming ikke fungerer for oss, sier hun.

Nelvik sier at hun vil gå så langt som å anta at 100 prosent av alle flaskemødre – og fedre har forsøkt amming først.

– Jeg tror det er det de fleste i utgangspunktet ønsker. Men når man ikke får det til, er det ikke snakk om et kostholdsvalg, da er dette kostbare pulveret vårt eneste alternativ, påpeker hun.

Frp-politiker Sylvi Listhaug sendte nylig spørsmål til Stortinget for å få svar på hvorfor butikkene ikke kan inkludere morsmelkerstatning i bonusordningene sine.

– Er statsråden enig i at forbudet er diskriminerende overfor kvinner som ikke kan amme, og vil statsråden endre forskrifter slik butikkene igjen kan innlemme morsmelkerstatning i sine bonusprogram? spurte Listhaug.

Høie forklarer at regelverket skal sikre at alle får korrekt, fullstendig og uavhengig informasjon om amming og bruk av morsmelkerstatning.

– Bonusordninger og andre typer prisreduksjoner er velkjente markedsføringstiltak, hvor hensikten er å påvirke forbruker til å kjøpe produktene, skriver han på Stortinget.no.

Vil ikke påvirke valgene

Regelverket for morsmelkerstatninger er basert på EU-regelverk og er en del av EØS-avtalen.

– Helsedirektoratet påpeker også at det ikke er ønskelig basert på den kunnskapen vi har om hvordan markedsføring av morsmelkerstatning påvirker amming, forklarer han.

– Jeg vil likevel gjøre en ytterligere vurdering av handlingsrommet vi har for å sikre at regelverket ikke får urimelige utslag for dem som er avhengig av morsmelkerstatninger, og der amming ikke er et alternativ, tilføyer Høie.

Høie er opptatt av at de som har valgt morsmelkerstatning til sine barn skal bli respektert for sitt valg, samt få god informasjon og veiledning om bruken av produktene.

Samtidig påpeker helseministeren at amming er et av de mest effektive tiltakene for å fremme helse og forebygge sykdom hos både barn og mor – både på kort og lang sikt. Derfor er det ønskelig at så mange som mulig ammer barna sine.

– Lever minst like bra

Nelvik blir irritert over at Høie tror bonusordninger og markedsføring kan påvirke mødrenes ammevalg. Hun mener utsagnet hans er et bevis på at det å gi flaske ikke blir respektert som et valg

– Jeg må stille meg bak spørsmålet til Sylvi Listhaug; om ikke dette er diskriminerende overfor kvinner som ikke klarer å amme, sier hun.

– Det er ikke som å velge ridderost i butikken. Morsmelkerstatning er ikke et luksusprodukt, noen av oss må gi det for at barna skal overleve, raser Nelvik.

Nelvik mener det blir fremstilt som om at amming er en seier, mens flaske er et tap, og det blir hun provosert av.

– Denne forkynningen av amming som eneste rette vei må slutte. Barna lever minst like bra som de som blir ammet, sier hun. Det vil sikkert Høie selv erfare hvis han får barn en gang, sier hun.

«Flaskemammaen» trekker fram at det er et så stort press på nybakte mødre om å amme, og etterlyser mer fokus på psykisk helse.

– Jeg vet at flere kvinner som har hatt en elendig start på mammalivet, fordi det er så sterkt press på å amme. Det føles som et nederlag å velge flaske, sier Nelvik.

Holdt på å knekke henne

Hun mener konsekvensene av å velge morsmelkerstatning og flaske fremmes som om det gir barnet dårligere helse.

– Jeg er selv flaskebarn og har verken astma eller allergier. Jeg fullførte til og med nesten en bachelorgrad. Så Høie kan slutte å bekymre seg, sier Nelvik.

Selv prøvde hun sitt ytterste for å klare å amme barna sine, og har kjent på blikkene fra folk rundt på offentlige steder når hun drar fram flaske.

Hun følte veldig på «ammepropagandaen».

– Det holdt på å ta knekken på meg. Jeg hadde heldigvis en fornuftig mann, som sa at det viktigste er at barnet får i seg mat, sier hun.

Nelvik blir lei seg på vegne av alle mødre som fortsatt må oppleve at det fremstår som et nederlag å ha «flaskebaby».

– Jeg kjemper for dem som ikke klarer å amme. Om det var så lett å amme, hadde det ikke eksistert alt fra ammepoliklinikker til ammehjelp.

– Synd for kundene

Etter henvendelsen fra Mattilsynet, måtte Coop foreløpig fjerne morsmelkerstatning fra bonusordningen. Det synes kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge er synd.

– Vi synes det er synd for kundene som har behov for dette. Coop er opptatt av å følge lover og regler, og Mattilsynet har valgt å stå på sin vurdering av at dette ikke er innenfor lovverket.

Han påpeker også at morsmelkerstatning ikke har vært en del av markedsføringen av babybonusen, og de har heller ikke opplevd merkbar endring i salget grunnet bonusordningen.

– Det er viktig å få frem at det ikke snakk om en tradisjonell rabatt slik det er omtalt i forskriften, men en ordning der opptjent bonus i løpet av et kalenderår utbetales sammen med kjøpeutbytte etter årsslutt, sier han.

– Har et ansvar

Dagligvarekjedene kan altså ikke gi mødre og fedre en prisfordel gjennom å inkludere morsmelkerstatning som en del av deres bonusordning. Kjedene står imidlertid fritt til å ta en lavere pris for morsmelkerstatning.

– Morsmelkerstatningsindustrien og dagligvarebransjen har også et ansvar for å sikre at prisen på produkter, som noen er helt avhengige av, er passende, skriver Høie.

Helseministeren er klar over at utgiftene til innkjøp av morsmelkerstatning vil være større hos dem som ikke ammer enn hos dem som ammer. Samtidig påpeker han at kvinner som ammer trenger mer mat selv, og må kanskje også kjøpe for eksempel brystpumpe og ammeinnlegg.

– Her dreier det seg heller ikke om å sette grupper opp mot hverandre. Det vil være noen forskjeller mellom de som ammer og de som ikke ammer, både av praktisk og økonomisk art, skriver Høie.

– Rasende og skuffet

Nelvik reagerer på Høies uttalelser.

– Vi som ikke ammer trenger også ammeinnlegg. De fleste av oss har melk, men ikke nok. Brystpumpe kan man låne nesten gratis fra helsestasjon eller sykehus, kanskje til og med kjøpe for en hundrelapp på finn.no, sier hun.

Dessuten påpeker hun at det koster rundt 120 kroner for morsmelkerstatning, og det kan gå en halvannen boks i uka. Det går imidlertid noe mindre i starten.

– Minuset med flaske er at du kaster bort en dose dersom du blander til, og så er ikke barnet ditt sulten likevel. Det er gratis å ta fram puppen, sier hun.

– Jeg blir rasende og skuffet, sier trebarnsmoren. Vi ber ikke om å få vårt alternativ til brystmelk subsidiert, kun at vi ikke blir diskriminert.

Kommunikasjonsenheten til Helse- og omsorgsdepartementet sier at Høie ikke har noe ytterligere å legge til enn det han har svart på Stortinget.no.

Dette sier loven om markedsføring av morsmelkerstatning

I den norske loven er det en forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. I paragraf 18, står det følgende:

«Det er ikke tillatt å reklamere for morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger på utsalgsstedet, dele ut vareprøver eller bruke andre salgsfremmende metoder som for eksempel utstillinger, rabattkuponger, premier, salgskampanjer, tapsgivende tilbud og lokketilbud for å påvirke salget til forbruker.»