– Når jeg ser disse folkene som er kommet fra Ukraina vil jeg gråte. De trenger hjelp. Ekstremt. De trenger hjelp akkurat nå. De har ingenting med seg, sier Vlad.
Han er en av tre frivillige, som Avisa Oslo møter utenfor Thon Hotel Panorama fredag. Her bor det mer enn 300 ukrainske flyktninger. Mange er avhengig av Facebook-grupper for å få informasjon om veien videre.
Nå reagerer flere av de frivillige på at de mener flyktningene er avhengige av dem for å få det de trenger.
– Det stemmer ikke at man er avhengig av frivillige for å få nødvendigheter, mener Ole Valen i Hero, som drifter mottaket på Thon Panorama for UDI.
Du kan lese hele svaret fra Hero nederst i saken.
– Mange kommer uten noen ting
For tjue år siden kom Vlad Misko som flyktning fra Hviterussland.
Han sier han tror han forstår følelsen de som kommer fra krigen i Ukraina har nå.
– Det er veldig, veldig tungt å starte fra null i et nytt land. De kommer hit, og de trenger støtte fra det norske samfunnet.
Derfor er han her som støtte og hjelper med det han kaller «de små tingene».» Han og partneren Elena kjører den vesle blå bilen foran hotellet. Baksetet og bagasjerommet er fullstappet med sko og klær til flyktningene.
– Mange kommer uten noen ting. De mangler sokker, undertøy, alt av klær. Vi kommer også med mye hygieniske artikler, som såpe og kremer for å lindre sprukken hud og lignende. Nå har vi heldigvis fått hjelp av en annen organisasjon til å skaffe dette, forteller Elena.
Et par unge kvinner kommer bort til bilen for å hente ting. En av dem leter etter sko til sønnen.
Elena forteller at det er frustrerende at de må parkere utenfor. Hun mener Hero gjør det vanskelig for de frivillige å bidra.
– Vi får ikke komme inn. Vi må gå gjennom Facebook for å få kontakt med flyktningene. Det gjør jobben vanskeligere, det er frustrerende at det blir så vanskelig å hjelpe.
Avhengig av frivillige
Også russiske Irina Næss fortviler over situasjonen. Hun møter daglig opp med poser utenfor hotellet. Med seg har hun alt fra klær og undertøy til neglelakk. Basale nødvendigheter, men også små luksusartikler som kan bringe glede og normalitet i en kaotisk situasjon.
– Dette er mennesker som plutselig bare har en joggebukse og kun to par truser. De har mange ting de trenger, og også mange ting de ønsker seg som virker unødvendig, men som kan gi dem glede, forteller Irina Næss.
Som russer følte hun på et ekstra ansvar for å bidra da krigen brøt ut. Hun fikk raskt opp et nettverk med andre russisktalende i Oslo som sammen fikk kontakt med de første flyktningene som kom til mottaket i byen.
Irina forteller at mange av dem som bor her er helt avhengig av de frivillige for å få det de trenger.
Det bekrefter flere av flyktningene AO møter denne dagen.
Driftsleverandøren Hero er ikke enige i kritikken, men presiserer at mottaket ikke er tiltenkt at personer skal oppholde seg der i ti dager. Dette er det UDI og Politiets utlendingsenhet som har ansvar for.
.
Ti dager på «venterommet»
Blant de første flyktningene som kom til hotellet er de ukrainske flyktningene Viktoria Melbye Kyvyj Rih og Tetiana Pylypchak. De har bodd med barna sine på mottaket i ti dager. De er nå kontaktpersonene til de frivillige.
– På hotellet får vi seng og mat. Men ikke noe mer. Vi får ikke informasjon, og aner ikke hvor lenge vi skal være her, sier de to kvinnene.
De opplever situasjonen som frustrerende, og sier at de opplever at driftsoperatøren Hero ikke hjelper dem eller bistår med det de trenger utover husly og mat.
– Det er mange flotte folk på hotellet. Men i en uke fikk vi ikke noe annet enn smil og lovnader fra Hero. Vi trengte tannbørster og hygieneartikler, og etter hvert trengte vi klær å skifte til. De ga alle beskjed om å skrive ned det vi trengte på en papirlapp og levere det i en boks. Det ble rundt 300 lapper, sier de.
Kvinnene bestemte seg for å ta saken i egne hender.
Slo seg sammen
Da Tetiana og døtrene kom til hotellet, så hun mange som ikke kunne språket og kulturen, og som satt på rommet og gråt av fortvilelse, forteller hun.
– Jeg snakker engelsk og er god til å organisere. Viktoria og jeg slo oss sammen, og fikk kontakt med frivillige. På søndagen etter at vi kom, møtte jeg en polsk frivillig giver som hadde med slippers til barna mine. Hun spurte om jeg hadde det jeg trengte. Jeg svarte at min familie har det vi trenger, men at det kan være 300 andre her som ikke har det, forteller Tetiana.
Dagen etter hentet kvinnen henne i en bil, og de dro og hentet lass med ferdigsorterte klær og hygieneartikler som egentlig skulle sendes til Polen. Varene ble delt ut på hotellet.
Der nabohuset til familien sto er det nå et krater: – Etter bombene er jeg ikke redd for noen ting lenger
Nå har Tetiana og Viktoria løpende kontakt med frivillige: De snakker med de over 300 flyktningene, og forsøker å samle inn nøyaktig det de trenger. De forteller at de er takknemlige, men føler at Hero gjør det vanskelig for dem når de ikke får lov til å få opp et lager for donasjonene.
– Vi føler oss som tyver når vi må komme ut på gaten og møte frivillige, og så ta med en og en ting opp, sier hun.
På spørsmål om dette svarer Ole Valen i Hero at de rett og slett ikke har plass:
– De som bor her skal til Råde, der de får klespakke og hygienepakke, sier han og presiserer at avtalen de har med UDI dreier seg om et sted hvor flyktningene skal oppholde seg i 2–5 dager.
Forvirring
Tetiana og Viktoria beskriver en kaotisk situasjon på hotellet. Selv om de har vært her i nesten to uker, og vet de fortsatt ikke hva som vil skje fremover. De synes også det er vanskelig å vite hva som er sant av tingene de hører.
– Noen sier at vi må til Råde for å registrere oss. Jeg tror det hadde vært enklere om vi kunne registreres her. Det må vel være lettere å komme hit og registrere over 300 mennesker, enn å skysse alle disse til Råde, sier Tetiana.
– Alle som ankommer- og har tilholdssted i Oslo, Innlandet, Øst og Sør-Øst må til Råde for å bli registrert. Årsaken er at der er det personell, kompetanse og utstyr til å gjøre den registreringen på mest mulig effektiv måte, forteller seksjonsleder Are Magnus Olsen i Politiets utlendingsenhet til Avisa Oslo.
Han legger samtidig til at de arbeider med å øke registreringskapasiteten.
LES OGSÅ: Sånn hjelper du best flykningene i Oslo nå
Hero: – I utgangspunktet to til fem dager
Ole Valen, regiondirektør for Hero i Oslo, beskriver innkvarteringen på Hotel Thon Panorama som et «venterom».
– I utgangspunktet har vi inngått en avtale med UDI om en akuttinnkvartering. Det er et minimumstilbud, hvor folk skal bo frem til de blir bosatt. Men så skjedde det at det kom så mange, at man sprengte kapasiteten på ankomstsenteret på Råde hvor flyktninger skal registreres av politiet, forteller Valen og fortsetter:
Derfor skal Thon Hotel være et sted for å ta av for dette. Hvor flyktningene skal være frem til de blir registrert. Dette skal i utgangspunktet være 2–5 dager, men dette avhenger av kapasiteten på Råde.
– Det betyr at det ikke er noen vits i å sende barn på skoler og lignende. Men alle som kommer skal få helsehjelp, tak over hodet og senger og informasjonen de trenger.
– Hvorfor forteller folk da at de er her i ti dager?
– Det stemmer nok at noen har vært her så lenge. Jeg syns det er leit. Disse menneskene her er jo interessert i å bli registrerte og komme seg inn i systemet. Vi vet ikke hvem de er, og politiet vet ikke hvem de er. Men hva kan man egentlig gjøre? Jeg bestemmer ikke over hvor raskt politiet får registrert dem, sier Valen og legger til:
– Det er krise i Norge. Vi må gjøre så godt vi kan. Vi må bare prøve å lage så godt som mulig miljø.
– Har dere gode nok fasiliteter til at folk kan oppholde seg her så mye lenger enn tiltenkt?
– De bor på hotell og de får fire måltider hver dag. Når det skal sies, så skulle vi ønske at mottaket var det var tenkt å være, slik at vi kunne gjort som i andre kommuner og fått opp et bedre tilbud. Men det er mottak hvor flyktninger skal bo i 6 måneder med mulighet for forlengelse. Hadde vi fått inn folk som vi visste skulle være der i flere måned, så hadde vi satt i gang et helt annet apparat.
Sånn hjelper du best flykningene i Oslo nå
– Hotellet gjør en fantastisk jobb
– Hvor lenge kan flyktningene risikere å bli boende her?
– Det kan ikke jeg ikke svare på. Det kan jo være at de blir her i flere uker, men det håper jeg ikke. Dette er jo tenkt som høyst midlertidig.
Han sier at han ikke kjenner seg igjen i kritikken fra flyktningene og de frivillige Avisa Oslo har vært i kontakt med:
– Hotellet gjør en fantastisk jobb, helse er på plass forholdsvis hyppig og man har fått på plass et lekerom. Det stemmer ikke at flyktningene ikke får tannbørster og hygieneartikler av andre enn frivillige. Hotellsjefen har lageret fullt av de tingene. Det er ikke sikkert at de kan få den kremen eller den tannbørsten de vil ha, men det har alltid vært tilgjengelig på hotellet. De må bare gå i resepsjonen og spørre.
– Det stemmer ikke at flyktningene som kommer hit er avhengige av frivillige for å få det de trenger?
– Det stemmer ikke at man er avhengig av frivillige for å få nødvendigheter. Så kan man spørre om hva som er nødvendigheter? De får ikke alt de vil, de får ikke brus og godteri. Men de får fire måltider, ett varmt, om dagen, de får saft og frukt og oppredde senger. Jeg forstår at det er masse følelser hos alle nå, men jeg har god samvittighet på at de får det de trenger.
Han legger til at de også har gitt instrukser til personalet om at det skal kjøpes inn vaskemaskiner og lignende om det trengs, slik at flyktningene skal få vasket klærne sine.
– Hvorfor ønsker dere ikke å opprette et mottak for klær og utstyr donert av frivillige, når det tydeligvis er et behov for disse artiklene?
– På Gardermoen er det et stort kleslager, men på Panorama har vi ikke plass til dette. De som bor her skal til Råde, der de får klespakke og hygienepakke. Vi kjøper ikke inn klær og sko til flyktningene, sier Valen.
Samtidig sier han at han har forståelse for at folk har behov for mer ting enn de har med seg når de blir boende her så lenge.
– Når det gjelder dette, så er man avhengig av de frivillige. Også forstår jeg selvsagt at det er litt stusslig at man må gå ut på gaten for å hente klær, men UDI har sagt 2 til 5 dager til oss, så du må nesten spørre dem hvorfor folk er her så lenge at de har behov for disse tingene, sier Valen.
Innrømmer utfordringer
UDIs presserådgiver Vibeke Schjem, innrømmer overfor Avisa Oslo at den store flyktningestrømmen er utfordrende.
– Enkelte dager kan det komme over 500 mennesker til Nasjonalt ankomstsenter, og når man vet at Nasjonalt ankomstsenter har en maks kapasitet på 1000 så er gir dette utfordringer. Derfor har politiet og UDI opprettet akuttplasser gjennom for eksempel hoteller på Østlandet i nærhet til ankomstsenteret, også i Oslo.
– De som bor på disse akuttinnkvarteringene er ikke ment til å bo der lenge, men det er mange faktorer som spiller inn når det kommer til lengden, sier Schjem og legger til:
– Politiet ved Politiets utlendingsenhet (PU) må registrere opplysningene til de som søker beskyttelse og sende disse opplysningene videre til UDI.
Jobber med å automatisere søknadene
– Setter dere inn noen tiltak for å sørge for at flyktningene kommer seg raskere ut av akuttinnkvarteringen?
– Når søknadene kommer til oss fra ukrainske asylsøkere, så er vår saksbehandling veldig forenklet på grunn av at regjeringen innførte kollektiv beskyttelse. Vi har begynt å behandle søknadene om kollektiv beskyttelse, vi kan ikke i dag anslå hvor mange dager det vil ta før en person i målgruppen får svar, men vi jobber med automatisering slik at flest mulig søknader blir behandlet automatisk. Når søknaden er innvilget, skal de som har fått kollektiv beskyttelse bosettes i en kommune. Det er det IMDi og kommunene som har ansvaret for. Og da skal de som vi har i våre mottak bosettes i en kommune.
– Så det er dessverre ikke mulig å gi et veldig kort svar på dette, da vi er mange offentlige aktører som er avhengige av hverandre.
– Får dekket de viktigste behovene
– Hero sier at de nå gir absolutte minimum, og at de har en avtale med dere som innebærer at flyktningene får det de trenger for å være her to til fem dager. Likevel er de der i opptil ti dager. Burde man ikke da stille høyere krav til hva som skal gis?
– Akuttinnkvarteringene skal være et kortvarig botilbud, og her får beboerne dekket de viktigste behovene som husly og mat. I tillegg får de bor der får utlevert klespakke, hygieneartikler og sengetøy, svarer Schjem og fortsetter:
– Og det skal være tilgjengelig bleier til små barn, og utstyr til utlån til foreldre med små barn, inkludert tåteflasker og steriliseringsutstyr. De får alle måltider, og det skal være brødmat tilgjengelig hele tiden.