Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kristparken, som ligger ved Møllergata midt i Oslo sentrum, skal oppgraderes. Det er en sliten perle av en park rett ved gamle Deichmanske bibliotek. Barna kaller den «Krissparken», andre omtaler den som «sprøyteparken».
Parken har vært stemoderlig behandlet av bydelen i alle år. Den har sett sjuskete og ustelt ut. Ansvaret har ikke blitt tatt på alvor. Sprøyter har ligget gjemt i gresset til fare for barna.
LES OGSÅ: Aina (34) reagerer på brukte sprøyter i Kristparken: – Forferdet og sjokkert
Studio Oslo Landskapsarkitekter AS (So-La) er ansvarlig søker for oppgraderingen. Som beboer er jeg direkte berørt av planene og jeg opplever ikke at So-La har ført en redelig prosess. De ønsker å redusere parkens grønne areal betydelig. En grønn lunge midt i sentrum er viktig for de mange som hverken har balkong eller takterrasse. I planen er store deler av parkens areal dekket av tette kunstige materialer med et altoverskyggende fokus på aktivitet og trening. Helse er mer enn det. Å anlegge en slags åpen beplantning med langt gress uten avgrensning er et mareritt mht. sprøyter og barns lek.
Det grønne aspektet ved parken burde heller følge klassiske parkmessige grep. Det estetiske uttrykket som velges betyr mye for kommunikasjonen mellom nyere og gammel arkitektur: den generelle utformingen av planen, samt gangveier, belysning, gjerder, murer, materialvalg og ikke minst beplantning.
Det er en ganske hardt prøvet forsamling mennesker som bor tett på Kristparken. Folk har i fortvilelse bygget om leiligheter for å få nattero. Å flytte kjøkkenet til framsiden av gården så soverommet kan vende mot bakgården er ikke et billig grep å ta. Til opplysning er dette utelukkende boliger fra 1890 årene, badet i sol om sommeren og uten ventilasjonsanlegg. Dette problemet har ikke virket relevant for So-La. I stedet etableres bråkete aktiviteter som alt fra skatebane, bordtennis, store husker, diverse trapper og sitteamfi.
Bydelen og bydelslegen vet bedre enn mange at beboerne allerede strever med støy nattestid. Utelivet har over årenes løp stadig fått tillatelser til å holde åpent til utpå morgenkvisten, og Kristparken er blitt en forlengelse av festen. Det kan virke som de fleste avgjørelser er tatt uavhengig av prosessen.
For en seriøs landskapsarkitekt med oppdrag i hjertet av hovedstaden kan det ikke være noen overraskelse at det er kulturhistoriske verdier å forholde seg til. Hvorfor kommer da Byantikvaren inn i bildet først nå? Vi vet bedre enn noen hva som vil fungere og hva som vil skape økt problematikk i strøket.
Det har vært mange forsøk på å få gehør hos So-La fra fortvilte enkeltbeboere og flere borettslag. Planen er ikke forankret i en demokratisk prosess. Derfor bør den avvises slik den nå er. Byantikvaren har en viktig rolle i utviklingen av og oppgraderingen av Kristparken, og bør legge premissene, ikke bli tatt som gissel på tampen av en kritikkverdig prosess.
Les flere debattinnlegg på og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten
Bjørvikas skyskrapere overskygger det mangfoldige Grønland
Ruter opererer med gårsdagens strategi
Jenny Skavlan oppmuntrer. Grønne aktivister ekskluderer.
