Hva i all verden er galt med å ta ansvar for egen alderdom?

Ingenting, sier heldigvis flertallet av det norske folk. Jeg ble utrolig lettet over å lese om resultatene fra Norsk Helsebarometer, hvor 8 av 10 svarte at det er helt riktig at den enkelte må ta et større personlig ansvar for å sikre seg en god alderdom. Aller viktigst synes folk det var å kunne bo hjemme lengst mulig, og ha en egnet bolig når de ble eldre.

Funnene står i skarp kontrast til mediekjøret som var da helseministeren brakte dette på bane for en tid tilbake, og samtidig varslet at bosituasjonen for eldre var en sak regjeringen jobbet med. I debatten ble sviktende omsorg for de aller eldste, og mangelen på sykehjemsplasser sauset sammen med denne uttalelsen. Det ble spilt på manglende følelser og mangel på innlevelse.

Å snakke om å planlegge for egen fremtid ble nærmest et skjellsord. Dette er å sette ting fullstendig på hodet, og uten perspektiv, i dagens virkelighet.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

En bra måte å hjelpe seg selv på, er nemlig å bruke ressurser i egen bolig til å skaffe seg en bolig som det er enkelt å bli eldre i. Med trappefri adkomst eller heis, stort nok bad, overkommelige vedlikeholdsoppgaver, og visshet om at her kan jeg bo hvis helsa skulle svikte.

Ganske mange både planlegger og handler før alderdommen for alvor setter inn. Mitt inntrykk, etter å ha hjulpet mange i denne generasjonen med å skifte bolig, er at de er veldig fornøyde med valget. Også de som allerede har møtt helseutfordringer har fått til et nødvendig skifte med litt hjelp. Men da har det vært en mye tyngre prosess og omstilling. Så min oppfordring er «Skift bolig mens du kan».

Markedet kan ikke løse dette alene

Når vi snakker om å ta personlig ansvar blir fokuset lett rettet mot de som ikke har økonomiske muskler til å ta et slikt valg. Og det er sant. Det kan være dyrt å kjøpe en aldersvennlig bolig. Kommer du da fra en eldre bolig, for eksempel et område i Oslo hvor boligprisene er lavere enn i de nye utviklingsområdene, blir det vanskelig å få til en endring.

I noen områder av Oslo og spesielt utenfor Oslo, får du mindre betalt for eneboligen din enn hva det koster å kjøpe en ny leilighet av gjennomsnittlig størrelse. Regnestykket går rett og slett ikke i hop for en del mennesker. Markedet kan ikke løse dette alene. Vi trenger økonomiske støttetiltak og innsats fra politisk hold for å gjøre en god aldersvennlig bolig tilgjengelig for alle.

At det blir for dyrt for noen er ikke en unnskyldning for deg som har ressurser til å planlegge for et enklere liv. Selv om du kanskje må trosse gjenstridige partnere, gi litt blaffen i arvingene eller kvitte deg med den gamle spisestua.

Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten

Les også

Hun hadde pyntet huset og kjøpt nye gardiner. Men ingen kom på besøk

Les også

Stygge steinørkener? Inntrykket må nyanseres

Les også

Tøyen er ikke ledig for Sian. Torget vårt er opptatt

Les også

17. mai i Oslo: Den franske, snobbete delen av meg besvimte nesten