Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Gry Egenes, Redaktør i DN, sier i Aftenposten, at de har holdt fast på at restaurantanmelderne skal være anonyme, fordi de mener det sikrer at anmelderen behandles på lik linje med alle andre gjester.
De begrunner det blant annet med at det er en lang tradisjon for anonyme kritikere, både i Norge og internasjonalt.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Men betyr det at noe er rett, kun fordi det er tradisjon? Nei.
Etter å ha først jobbet i restaurantbransjen, og deretter som restaurantkritiker i flere år, mener jeg dette blir for enkelt. Her er noen av grunnene til at jeg mener det er på overtid å avskaffe den anonyme restaurantanmelderen.
Restauranteier kokte etter kritikken: – De pisser på en hel bransje
Anonym kritikk fører blant annet til:
Mindre erfaringsutveksling og dialog
Litt av hensikten med restaurantkritikk er å bidra til utvikling ved å gå i dialog med næringen. Dette mener jeg anonymiteten står i veien for, ettersom det stopper erfaringsutvekslingen mellom journalistene og restaurantene. For at begge skal utvikle seg, må vi snakke sammen. Fra restaurantens side er det vanskelig å gå i dialog når en ikke vet når anmeldelsen var på besøk, og hva som skjedde.
Det har en parallell i Vær-varsom-plakatens paragraf om å være forsiktig med bruk av anonyme kilder. Kritikk fra anonyme kilder er umulige å forsvare seg mot.
At den faglige utviklingen stopper opp
Til tross for lang tradisjon, er restaurantkritikken er lite profesjonalisert og mangler systematisk arbeid sammenlignet med andre kritikksjangre som for eksempel litteratur, billedkunst, film etc. Sannsynligheten er stor for at dette også handler om anonymiteten, fordi det står i veien for faglig organisering.
At ordene vektes på en annen måte
Det er en stor sjanse for at du ordlegger deg annerledes når du ikke må stå til rette for hvert eneste ord du skriver. Da er det lettere for å dra litt på, eller hoppe over en begrunnelse, fordi det er ingen som kommer til å konfrontere deg med det etterpå likevel.
Bøker er skrevet når de anmeldes og filmer er allerede produsert, men et måltid skapes samtidig som vurderingen gjøres. Derfor vil et måltid vil aldri være det samme to ganger, og kan ikke ettergås. Det gjør språket og begrunnelsen i restaurantkritikken ekstra viktig.
Falsk trygghet
Norge er et lite land, og om ikke annet gir anonymiteten en falsk trygghet. Det er en fare for at anmelderne tror de er anonyme, og blir dermed mindre kritisk for spesialbehandling. Det er anmelderen sin jobb å gjenkjenne når det skjer og ta stilling til det.
For å unngå spesialbehandling kan man:
- Alltid bestille under et annet navn
- Ikke gjøre mye ut av seg som gjest
- Observere behandlingen av de andre gjestene rundt deg
Og om du blir gjenkjent når du kommer dit? Det er lite en restaurant kan endre à la minute. Menyen er satt, varene bestilt, råvarene preppet – og de har de folkene de har på jobb. Dette vil ikke endre seg selv om du blir gjenkjent.
Det er på tide at DN følger etter BT og flere andre aviser ved å slutte med anonyme kritikere. Dette vil åpne for en mer saklig debatt fremfor rykter.
Mine erfaringer med å jobbe som navngitt anmelder har vært utelukkende positive. Det har åpnet dørene for gode faglige diskusjoner med bransjen, og har ført til at jeg har lært mye mer enn om jeg hadde vært anonym.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten.
Restauranteier kokte etter kritikken: – De pisser på en hel bransje
Fattern landet på Fornebu med åtte dollar i lomma, og brukte opp alle penga på drosjeturen til Trosterud
