Klageren beskriver hvordan sønnen ble utsatt for en meget alvorlig fallulykke som medførte at begge beina måtte amputeres nedenfor knærne.

– Det året som fulgte var preget av enorme utfordringer for ham såvel som for oss, skriver forelderen.

Det fortelles at sønnen fikk alvorlige bruddskader en rekke andre steder i kroppen, som ble helet ved god kirurgi.

Avslo utlevering – henviste til lovparagraf

– Han fikk operert inn flere skinner i radius og ulna (underarmsbein på venstre side). Disse skinnene var tydelige på røntgen, vi kunne tydelig kjenne dem og skruene de var festet med.

Sønnen og forelderen kjente på dem sammen og snakket mye om dem.

Samler underskrifter for trærne: – Jeg klikka helt

– De symboliserte for meg det gode håpet som var skapt gjennom rehabiliteringen og hans store framskritt ved bruk av armer og fingre. Emosjonelt ble dette svært viktig for meg. Det er vanskelig å beskrive på andre og tydeligere måter enn ved disse illustrasjonene, bakgrunnen for at jeg har et så sterkt emosjonelt ønske om å få disse metallskinnene utlevert, skriver personen i klagen på vedtaket om ikke å utlevere metalldeler etter kremasjonen av sønnen.

Personen søkte om å få utlevert metalldelene, men fikk beskjed fra Gravferdsetaten i Oslo kommune om at det ikke lot seg gjøre.

Kirkelig fellesråd fastholdt avslaget. Nå er vedtaket påklaget i et brev til Oslo bispedømme, der forelderen utdyper behovet i håp om å få omgjort avslaget.

Gravferdsetaten henviser til paragrafen som omhandler sikkerhet i forskriften for Gravferdsloven.

– Gravferdslovgivningen gir dessverre ikke hjemmel til utlevering av metallkomponenter etter kremasjon, slik han ønsker.

– Ekstra belastning at det har tatt lang tid

Kirkelig fellesråd viser til forskriften, der det framgår at «Proteser og liknende, som er operert inn i kroppen og som ikke brenner opp, skal skilles fra asken og graves ned under en grav på gravplassen eller gjenvinnes på en måte som krematoriemyndigheten finner forsvarlig.»

– Og siden det ikke er nevnt andre alternativer i bestemmelsen, gir ikke de rettslige bestemmelsene anledning til å håndtere dette ved valg av andre alternativer, står det i brevet som Kirkelig fellesråd har sendt til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, som skal behandle anken.

Det opplyses også at metalldelene er skilt fra asken, og oppbevares i en separat beholder inntil endelig avgjørelse i saken foreligger.

Forelderen som ønsker metalldelene utlevert påpeker at krematoriemyndighetene kan gjenvinne bestanddelene etter kremeringen på en måte som de finner forsvarlig, men at gjenvinning slett ikke behøver å betyr materialgjenvinning.

Det er helt åpenbart for klager at krematoriemyndigheten kan velge forskjellige løsninger til forskjellige situasjoner som kan oppfylle betegnelsen «forsvarlig». Å utlevere metallskinner til pårørende må anses som forsvarlig.

– Minst like viktig som disse formelle manglene ved argumentasjonen til Kirkelig fellesråd er det at Fellesrådet ikke går inn i en vurdering av det viktigste i min klage: De følelsesmessige og etiske sidene knyttet til å få utlevert metallskinnene fra min sønn.

Forelderen vil legge til at det har vært en ekstra belastning at det har tatt lang tid å få denne saken vurdert.