Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I tillegg har den blåst liv i en gammel debatt: forholdet mellom vold og religion. Er religion en ond og voldelig ideologi, som forvandler disse menneskene til voldelige personer, eller har gjerningspersonene en psykologisk uhelse som fører til radikale og voldelige tolkninger av religionen?
Hvis vi ønsker å forstå sammenhengen mellom radikalisering og psykisk uhelse, blir det lite konstruktivt å lete etter diagnoser. Psykiatriske diagnoser er konstellasjon av en rekke symptomer, atferd og kliniske observasjoner. De forteller lite om pasientens livsverden, spesielt de dels ubevisste mentale prosesser. Søkelyset rettes på denne måten mot individet. Når voldelig ekstremisme blir en psykisk sykdom som ligger i individet, underkjennes dermed betydningen av det kontekstuelle og relasjonelle i møte med å forstå og forebygge radikalisering og ekstremisme. Å neglisjere og underkjenne disse dimensjonene er kontraproduktivt i det forebyggende arbeidet.
Psykoanalytisk teori, ledsaget av en eksistensiell tilnærming, kan likevel gi oss en del innsikt om menneskers dybdepsykologi. Spesielt viktig er det å utforske gjerningsmannens livsverden gjennom en fundamental subjektforståelse, altså i forståelse av den radikalisertes særegne, partikulære og enestående narrativer og fortellinger om selvet, og selvets bestreber etter å realisere et livsprosjekt som for individet fremstår som signifikant og meningsfullt.
Internalisering av religion og religiøse helligdommer
Ifølge psykoanalytisk teori blir alle de viktige objekter ute i verden internalisert i psyken vår, og dette preger vår tolkning av verden, motivasjonen for våre handlinger, og måten vi forholder oss til andre mennesker. Når det gjelder våre foreldre, for eksempel, er de selvsagt virkelige mennesker i verden for oss, men de blir internalisert i vår psykologi, som indre objekter. Vi har et psykologisk apparat som internaliserer ytre objekter og gjør dem til en del av vår egen selv-struktur.
Disse ytre objektene blir med andre ord til indre psykologiske enheter som preger vår mentale funksjon og samspillet med andre mennesker. Internalisering vil også gjelde religiøse ideer og objekter, som for eksempel Gud, profeter, engler, demoner og religiøs læresetninger. Uavhengig om disse finnes eller ikke i verden, blir de en del av vårt mentale liv, som har støttefunksjoner for vår identitetsdannelse.
Internalisering er avgjørende
Selv mener vi at (1) måten internalisering av religion skjer på og (2) den mentale helsen til personen som forholder seg til religiøse ressurser, blir avgjørende når det gjelder utfallet av hvordan et troende menneske forholder seg til verden. Etter vårt syn er disse to faktorene av avgjørende betydning hva utvikling av radikale holdninger hos et troende menneske angår, mye mer enn hva tekstens innhold er per se.
Internalisering av religion kan dessverre foregå i en psykologisk usunn kontekst og på en grusom måte. Det psykologiske samspillet med den religiøse og kulturelle konteksten individet vokser opp i, har altså vesentlig betydning.
Radikalisering og voldelig ekstremisme som kommunikative handlinger
For eksistensielt sårbare individer, i et sammensatt og motsetningsfylt liv, kan en radikal og voldelig fortolkning av religionen, med dens symbolske ressurser som fremstiller verden som svart-hvitt, uten nyanser, oppleve en gjenklang i sin psykiske realitet. Det religiøse språket som tilbys, er dermed et kommunikasjonsmiddel, en forsterkende faktor på den psykiske (u)helsen. Slikt kan radikalisering og voldelig ekstremisme forstås som kommunikative handlinger.
Det sentrale ved dette perspektivet er å anstrenge seg for å forstå hva radikaliserte mennesker forsøker å kommunisere med omverdenen gjennom terrorhandlinger. Og skal det kommunikative ved terrorhandlinger forstås, bør det forstås fra et første-person perspektiv. Altså hvordan radikaliserte enkeltmennesker forstås og fortolker seg selv og sin verden.
Det er hevet over all tvil at vi må legge inn mer krefter på å forebygge radikalisering hos sårbare mennesker. Derfor trenger vi både proaktive og forebyggende tiltak som reduserer impulsene som gir næring til følelsen av utenforskap, dehumanisering, skam, avmakt og fremmedgjøring i samfunnet. I tillegg trenger vi økt satsing på systematisk identifikasjon og oppfølging av individer med psykiske utfordringer uten nødvendigvis å redusere disse til en antatt psykisk sykdom.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Når terrorister angriper og folk løper vekk, løper noen motsatt vei. Plutselig var det meg
Scener fra en terrornatt
London Pub: En sliten kjellerbar, som er ganske så romslig
