FORSVARSDEPARTEMENTET (Nettavisen): Den grufulle februardagen i 2022, da Vladimir Putin bestemte å sende russiske tropper inn i Kyiv, er en dag de fleste av oss ikke glemmer med det første. Det ble klart ganske tidlig at Russlands president ønsket å felle Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, og innsette et marionett-regime i den ukrainske hovedstaden. Slik gikk det ikke, og 12 måneder senere møter vi forsvarssjefen til et lengre intervju om situasjonen i Ukraina.

– Krigen i Ukraina har blitt en statisk krig, nærmest en skyttergravskrig. Det fryktet vi jo i fjor sommer også, at det ble en fastlåst front og ting beveger seg veldig lite. Vi har sett det siste året at det har blitt brukt brutal militærmakt. Russland har valgt å angripe sivil infrastruktur, og de holder den frontlinjen de har etablert nå, sier general og forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Nettavisen.

Og han fortsetter:

– Vi ser også at de fortsatt prøver å ta mer av Ukraina, men grunnen til at president Putin ikke har oppnådd målsettingene sine var jo at han opprinnelig ville bytte ut regimet, ta store deler av Øst-Ukraina sannsynligvis og i tillegg sikre at Nato ikke ble utvidet. Nå blir Nato utvidet med Sverige og Finland som nye medlemmer, og han klarer ikke å bytte lederskap i Kyiv. De står også fastlåst i en skyttergravskrig.

Les også

Livet i Russland under krigen: Knebling av kritikere, propaganda, men fortsatt fransk vin på menyen

Brutale måneder

Nylig var forsvarssjefen ute i Klassekampen og sa at han ikke tror på noen militær løsning. Til Nettavisen utdyper Kristoffersen mer om hvorfor han tror at dette blir en langvarig affære.

– Vi vet jo ikke hva som foregår i hodet til president Putin. Det vet vi ikke, men alt tyder på at Russland forbereder en ny offensiv og at de ikke har gitt opp målsettingene sine. Den største risikoen for Ukraina er at de ikke får nok forsyninger av spesielt luftvern, men de forbereder seg garantert uansett for å ta tilbake okkuperte områder, fordi det er deres land. Og der står vi nå, med en frontlinje som er låst og to sider som forbereder seg på nye offensiver. I verste fall blir det en veldig brutal krig, også utover våren og sommeren, er Kristoffersens dystre spådom.

Han fortsetter:

– Det er vanskelig å se for seg at noen sidene skal oppnå en stor militær fremgang som gjør at det blir slutt på kamphandlingene. Ukraina kommer til å forsvare seg, og sånn sett har Russland på mange måter tapt allerede, fordi de går på store tap, når ikke målsettingene sine og fordi de befinner seg i en vanskelig situasjon på grunn av at Ukraina mottar vestlig støtte, forteller Kristoffersen.

Motivasjon og vilje

Forsvarssjefen har en fortid som spesialjeger i Forsvarets spesialkommando (FSK), de skal være de tøffeste av de tøffeste soldatene Norge har, hvor det kreves stor fysisk og psykisk styrke. Han snakker derfor grundig om det mentale aspektet i den grufulle krigen vi er vitne til om dagen.

– På kort sikt ser jeg ingen militær løsning på dette her. På lengre sikt blir det et spørsmål om hvor mye materiell vi klarer å gi til Ukraina, hvordan de klarer å utdanne nye soldater og sette opp nye avdelinger for å ta tilbake landet sitt. Men så blir det også et spørsmål om den russiske viljen til å fortsette og slåss er til stede, når de har tatt store tap og de ikke helt forstår hvorfor de er i Ukraina. Det er den store forskjellen med den ukrainske og russiske krigføringen. Ukrainerne vet veldig godt hva de slåss for. De har en betydelig motivasjon ved å forsvare hjemlandet sitt, mens de russiske soldater, opplever jeg, befinner seg i en ganske så meningsløs krig mot en nabostat.

– Hvor mye betyr det mentale her? Det at man har en kamp som er «større enn seg selv»?

– Hensikten med krigføring betyr veldig mye, og motivasjon for å fortsette betyr også veldig mye. Det går an å se for seg en kollaps i den russiske moralen, men det vil aldri skje på ukrainsk side. Den store fordelen som Ukraina har er at de slåss for sitt eget land, de har betydelig støtte og de vet hva hensikten med krigen er. Det tror jeg ikke gjenspeiler seg på russisk side, svarer Kristoffersen.

– Dramatisk for de ukrainske styrkene

Forsvarssjefen peker imidlertid på en strategi som russerne ikke har klart å få kontroll over, noe som har vært avgjørende for at Ukraina hittil har stått imot.

– Russland har ikke klart å få det vi kaller overlegenhet i lufta. De har ikke fått brukt luftforsvaret sitt, fordi Ukraina har veldig godt luftvern. Det ukrainske luftvernet har vært veldig effektivt, men hvis Russland får et overtak i lufta, slik at luftforsvaret kan brukes til å støtte bakkestyrkene, så vil det være veldig dramatisk for de ukrainske styrkene. Samtidig har Ukraina vist enorm forsvarsvilje. De har klart å ta tilbake områder som Russland tok innledningsvis, sier generalen.

Og han understreker ettertrykkelig:

– Ukraina er helt avhengig av vestlig støtte, og den støtten trenger de på kort sikt og i den kampen de står i nå. De vil også trenge støtten på mellomlang sikt for å kunne ta tilbake igjen enda mer av sitt land, også vil de trenge støtte på lang sikt når de skal bygge opp igjen landet sitt. Støtten som Ukraina får fra Vesten er helt avgjørende, er forsvarssjefens krystallklare beskjed.

– Hvor lenge er det vilje hos de vestlige landene for å støtte Ukrainas kamp?

– De møtene jeg har vært på, både i Nato og i gruppen med giverland til Ukraina, så er det enstemmig at vi står i det her så lenge det kreves. Og da gjelder det å levere det vi har sagt. og der har Norge vært gode. Vi har sagt hva vi skal levere og vi har levert det. Og så går vi ikke ut med hva vi har levert før det er fremme. Eneste unntak vi har gjort er på stridsvognene. Der var det så mange involvert at det var viktig å få koordinert det, så det ble sagt at vi skulle levere stridsvogner, men ellers har vi levert det vi har sagt vi skal levere og så har vi annonsert det når det har vært fremme. Norge har jo forpliktet seg nå til en femårspakke, der vi både skal levere militær bistand, humanitær bistand og annen bistand til Ukraina. Det er sånne langsiktige leveranser som må til, med løfter til Ukraina, slik at de kan planlegge på sikt, svarer Kristoffersen.

Forsvarets kapasitet hjemme

Forrige helg var statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en stor sikkerhetskonferanse i München. Der var Ukraina-konflikten det største samtaleemnet, og statsministeren var klar på at Norge må tenke grundigere på fremtidige våpenleveranser.

– Vi vurderer løpende hva vi kan gi av egne kapasiteter. Men dette må jo vurderes opp mot hva vi trenger til vårt eget forsvar. Og i lys av det vi allerede har gitt, blir det vanskeligere vurderinger framover, sa Støre til NTB.

Han pekte på at Norge allerede har gitt store bidrag.

– Vi skal også opprettholde en norsk sikkerhet, fortalte statsministeren.

– I hvor stor fart kan Norge fortsette å forsyne Ukraina med våpen og andre ting, hvis det blir manko på lager her hjemme, Kristoffersen?

– Vi er i en situasjon der vi tar ut fra våre egne lager. Vi har også fått midler til å fylle på lagrene, så kan vi si at vi har gitt ut noe materiell som skal ut av Forsvaret, for eksempel artilleriskytset vi ga i fjor sommer. Og vi har gitt artilleri-ammunisjon som blir re-anskaffet. Der har vi satt en bestilling for mer artilleri-ammunisjon, og så langt har vi fått lovnader om at lagrene vil fylles igjen, men det vil ta noe tid. Den tiden har vi, egentlig, fordi Russland er opptatt med krigen i Ukraina. Dermed kan vi bruke noen år på å re-anskaffe materiellet og styrke Forsvaret, før vi kan se for oss at Russland har den landkapasiteten de en gang hadde utenfor våre nærområder, poengterer forsvarssjefen.