Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det smertefullt for Høyre, men forfriskende for den politiske debatten.
Og hvor gjør det aller vondest?
Inne i akkurat disse tre ordene:
Bil, parkering, MDG.
Helt konkret: Frp ønsker å plage Høyre skikkelig i det kontroversielle spørsmålet om fossilfrie soner i sentrum, som det rødgrønne byrådet ønsker å innføre.
De påpeker at Høyre, som stemte for å gjøre hele Oslo 95 prosent fossilfritt innen 2030, i realiteten skal gjøre hele Oslo til en fossilfri sone, uten at folk fleste helt har fått det med seg.
Oslo Frp vet utmerket godt at det ligger en latent splittelse i Oslo Høyres bystyregruppe i synet på bil, parkering og MDG.
Og ikke bare blant de folkevalgte i bystyret, den latente splittelsen er også reell i Oslo Høyre som medlemsorganisasjon.
I begynnelsen av januar ble det skikkelig hurlumhei i Høyres gruppe:
Et flertall ønsket å kaste gruppeleder Øystein Sundelin, og i stedet sette inn daværende nestleder Anne Haabeth Rygg. Utad sa flertallet at dette handlet om person, men man trengte ikke snakke med mange før man oppdaget at det også handlet om politikk.
Og særlig handlet det om bil, parkering og MDG. Påstanden var at Sundelin og hans kumpaner var for «grønne» i profilen, og dessuten var for imøtekommende i sitt forhold til det rødgrønne byrådet.
Som en sentral Høyre-kilde har uttalt det til meg: «Folk kommer ikke til å stemme Høyre på grunn av klima. Men folk skal heller ikke unnlate å stemme Høyre på grunn av klima».
Anne Haabeth Rygg ble valgt til gruppeleder, men mot 11 blanke stemmer. Jeg har sett sterkere tillitsvotum for nyvalgte ledere.
Det skadeskutte partiet, som er Oslos største, prøver nå å samle seg, og ikke lage bråk og splittelse trekvart år før valget.
De vet dessuten at nede på Akershus festning sitter det en dame og følger dem med argusøyne i disse dager.
Erna Solberg blir ikke blid – men derimot sint og streng – hvis Oslo Høyre roter det til med krangel nå.
Dette er tross alt Høyres største fylkeslag. Hallo, makten i landet står på spill!
Siden «januar-kuppet» har da også Oslo Høyre forsøkt å late mest mulig som ingenting, ikke noe å finne her!
Oslo Frp vet bedre.
Og med dette utspillet varsler partiet at det har tenkt å komme på banen igjen.
Derfor sender de en av sine stjerner, stortingsrepresentant og medlem av interimsstyret i Oslo, Jon Georg Dale, ut i krigen. Han var samferdselsminister da Frp valgte å trekke seg ut av Erna Solbergs regjering for et drøyt år siden. Samt sin fremste bystyrepolitiker, Aina Stenersen, som også er innstilt på tredjeplassen på stortingslisten til Oslo Frp.
Den lange valgkampen er i gang. 13. september skal Oslos borgere bestemme hvem som skal representere byen i landets nasjonalforsamling.
Frp er i en begredelig situasjon både i Oslo og på landsbasis.
Men verst er det i Oslo: Ved valget i 2019 fikk partiet stusslige 5,3 prosent i oppslutning.
Frp var blitt åttende største parti i hovedstaden – til tross for at det var i Oslo partiet opprinnelig fikk vekst og makt først.
Oslo Frp har mer eller mindre vært en vits siden de helt frivillig valgte å gå ut av det borgerlige byrådet i 2011.
Oslo Frp kunne den gang ikke akseptere Oslo Høyres ultimatum om nytt Munch-museum i Bjørvika. Skulle det være på den måten? Da kunne man ha det så godt! Da er det bedre at andre enn Frp styrer byen! Dermed rykket Venstre og KrF inn i Byrådet i stedet, inntil de rødgrønne tok makten i 2015 etter 18 års borgerlig styre.
Rett før jul fjernet Frps sentralstyre lederen i Oslo Frp, Geir Ugland Jacobsen, med makt. Ekskludert. En håndfull andre fulgte etter. I stedet satte Siv Jensen inn to av sine nære allierte – de tidligere statsrådene Ketil Solvik-Olsen og Jon Georg Dale – inn i et interimsstyre.
Siv Jensen, og hennes trolige etterfølger Sylvi Listhaug, er avhengig av å få Oslo Frp opp og slå hvis ikke valgresultatet hennes i resten av landet skal bli en voldsom skrell.
Da må Oslo Frp begynne å se de politiske lukene igjen, som de gjør i denne saken, noe de knapt har evnet på 10 år. Det betyr at partiet igjen må forholde seg til folk flest, ikke bare de med skrivekløe i kommentarfeltene som har gått på Livets harde skole, og bare der.
Fortsatt er det en viss forskjell på lokalvalg og stortingsvalg for Frp i Oslo. Mens partiet som nevnt fikk 5,3 prosent i bystyrevalget i 2019, fikk Frp 9,5 prosent ved stortingsvalget i 2017. Det sier noe om hvor dårlig det har gått lokalt.
Men 9,5 prosent ved stortingsvalg er også svakt fra Frp, med tanke på at landsresultatet i 2017 var på 15,2 prosent. Siv Jensens parti har altså stadig tapt terreng i hovedstaden.
Klima- og innvandringsmotstanden ser stor og kraftig ut i kommentarfeltene, men har gjort det svært dårlig på selve valgdagen, og særlig i Oslo og de andre store byene i Norge.
Nå ser det ut til at Frp kjører med Christian Tybring-Gjedde som frontfigur i Oslo – og Sylvi Listhaug nasjonalt.
Avisa Oslo kjenner til at utsiktene til at Tybring-Gjedde skulle førstekandidat førte til en viss panikk i de mer moderate kretsene i Oslo Frp. De forsøkte torsdag kveld i forrige uke å overbevise Ketil Solvik-Olsen, som av Siv Jensen ble pekt ut til å bli partiets nummer to under Lishaug, om å bli førstekandidat i Oslo under høstens valg.
Men Solvik-Olsen, som bor i Oslo, var ikke til å rikke. Han vil rett og slett ikke på Stortinget, den mannen.
Akkurat det tror jeg ikke Oslo Høyre er så lei seg for.