– Mange nordmenn vil støtte Ukraina og sender ting og midler til Ukraina eller Polen. Men det finnes en mulighet å hjelpe de ukrainere som allerede har ankommet til Norge.

Det sier Elena Rusakova til AO. Hun er en del av en frivillig gruppe som den siste tiden har hjulpet ukrainske flyktninger innkvartert på mottak på hoteller i Oslo og omegn.

– Det kommer nye folk hver dag. De som kommer nå, i siste bølgen, har ingenting. Bare en veske eller en koffert. De trenger alt fra undertøy til sokker, sier hun.

Les også

Anastasia (30) og sønnen Kiril (6) kom til Oslo etter sju dager på flukt: – Vi vil bare hjem

Leverer det som blir etterspurt

Til vanlig jobber Rusakova i forsikringsselskap. Hun har venner fra Ukraina og er russisk selv. Det frivillige arbeidet har gruppen gjort de siste ti dagene. De er svært opptatt av å kun gi ting som kan være nyttig.

– Vi har grupper på Facebook, der ukrainerne som er på mottakene i nærheten sender lister over hva som trengs, og vi leverer fra disse listene. Vi er veldig imot at mye ender opp med å bli kastet og som søppel. Derfor er vi opptatt av at vi bare leverer det som trengs nå.


Logistikkproblem

Gruppen var i begynnelsen på 10 til 20 personer, men vokser fort, og andre regioner i Norge har starter med lignende opplegg der flyktninger ankommer, forteller Rusakova.

Gruppen Rusakova er med i har hittil levert ting til Thon Gardermoen, Thon Panorama i sentrum, Scandic Helsfyr, samt ved det nasjonale flyktningemottaket i Råde utenfor Oslo.

Rusakova sier problemet er at det ikke har vært etablert apparater til å bistå menneskene på mottakene fra dag én.

– Norge ble tatt på senga og det var ingen som var forberedt på en humanitær katastrofe midt i Europa. Jeg skjønner at det kommer hjelp etter hvert, og at flyktningene må registreres i Norge, men det fungerer ikke slik det er nå.

UDI kan ikke ta imot gaver til flyktninger

I en e-post til AO har senior presserådgiver Vibeke Schjem i Utlendingsdirektoratet (UDI) tidligere understreket at Scandic Helsfyr ikke er et ankomstsenter, men at det skal være en avlasting for Nasjonalt ankomstsenter på Råde.

– Meningen er at de som bor her ikke skal bo der i mange dager. Jeg må vise til det som står på nettet vårt. Dette var saken som vi publiserte 2. mars, som viser at det er ikke en ny policy fra oss. UDI kan ikke ta imot gaver til flyktninger, skrev Schjem mandag ettermiddag.

– Grunnen til at vi forsøker å få alle de som vil hjelpe til å kontakte de frivillige organisasjonene, er fordi Scandic Helsfyr ikke har ubegrenset plass til alt det folk vil gi, la hun til.

– Ikke noe problem

Scandic Helsfyr, som har 850 plasser, svarer imidlertid dette når AO spør om de opplever det som et problem at folk kommer og leverer ting utenfor hotellet til de ukrainske flyktningene:

– Vi opplever ikke noen problemer knyttet til dette. Det som blir levert til hotellet er avtalt med Ostra Consult AS, som er driftsoperatør, skriver daglig leder Ellen Ravnå i en e-post.

– Får de ukrainske flyktningene det de trenger på hotellet uten donasjoner av ting utenfra?

– Det er etablert et solid apparat for å ivareta de som kommer, og dette håndteres av operatøren ved hotellet, svarer Ravnå og legger til:

– Det er flott å se den varmen og omsorgen disse menneskene blir møtt med, og det er gledelig å se at så mange ønsker å gjøre noe fint for dem.

– Hva med ting som blir levert av private organiserte frivillige? Opplever dere dette som utfordrende på noen måte, eller blir det også tatt positivt imot?

– Alt som blir levert av private blir også koordinert av Ostra, som ser positivt på at så mange vil hjelpe.

På UDI sine nettsider står ikke Ostra Consult, men Link AS oppført som selskapet som står for akuttinnkvartering ved hotellet.

– Opplever at det ikke finnes nok hjelp

Ettersom de ikke får komme inn på mottakene, setter Rusakova og de andre frivillige, tingene på parkeringsplassen utenfor.

– Da kommer ukrainerne ut dit og henter. Noen mottak har etablert et rom som lager, mens andre har ikke det. Alt er på frivillig basis nå. Hvis ikke private tar initiativ, blir flyktninger uten skifteklær og hygienesaker i ukevis, hevder hun.

– Vi skjønner at det har gått kort tid, og at det tar tid å etablere et system, ansette folk og få midler – det kommer kanskje om noen uker eller måneder – men problemet er her og nå. Per dags dato opplever vi at det ikke finnes nok hjelp fra frivillige organisasjoner i Norge.

– Det haster nå for det kommer folk. De trenger øyeblikkelig hjelp, legger hun til.

– Har ikke ubegrenset plass

Senior presserådgiver Vibeke Schjem i Utlendingsdirektoratet skriver onsdag til AO at «det er utrolig fint å se engasjementet blant det norske folk, og at så mange ønsker å bidra».

– Når det kommer til de som vil hjelpe flyktninger, så oppfordrer vi til at de kan kontakte de etablerte og frivillige organisasjonene. De er flinke å skriver på sine nettsider om hva slags hjelp de organiserer, og om de har behov for hjelp fra privatpersoner.

– Hvordan sikres ukrainerne som kommer til Norge, nødvendige ting per dags dato?

– De som søker om asyl i Norge, får utdelt det mest nødvendige de har behov for ved Nasjonalt ankomstsenter eller andre akuttinnkvarteringer: En klespakke med klær og sko til alle årstider, sengetøy og hygienepakker til store og små (bleier og liknende). Grunnen til at vi forsøker å få alle de som vil hjelpe til å kontakte frivillige organisasjonene, er fordi Scandic Helsfyr og andre akuttplasser ikke har ubegrenset plass til alt det folk vil gi.

Hun legger til:

– Asylsøkerne vil ikke oppholde seg lenge ved de forskjellige akuttmottakene, men flyttes til andre mer permanente mottak andre steder i landet.

UDI svarer ikke på hvorvidt de arbeider med å få organisert innsamlede ting.

– Har vært på Scandic flere ganger

Frelsesarmeen bekrefter overfor Avisa Oslo at de har bistått UDI ved behov. Kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen Geir Smith-Solevåg sier de følger utviklingen nøye.

– Fretex er en del av Frelsesarmeen og en viktig del av vår beredskap, så når vi får bestillinger fra UDI eller andre som trenger bistand til å hjelpe flyktninger eller andre, så henter vi det ut fra den sorteringsriggen som vi allerede har, forklarer Smith-Solevåg.

Han viser til at de har et eget sorteringsanlegg på Alnabru i Oslo, og forteller at de har vært på Scandic Helsfyr flere ganger.

– Vi har blant annet vært der med vinterstøvler. Det har vært fordi UDI har spurt etter det. Det finnes en solid rigg hos UDI for forsyninger rundt omkring. Vi bidrar med de supplementene de har behov for.

Fare for at ting hoper seg opp

– Det er flere privatpersoner som tar initiativ til egne innsamlinger. Noen mener også at ikke flyktningene har eller får det de trenger. Hva tenker du om det?

– Vi mener at akkurat nå, så er behovet først og fremst penger til arbeidet med flyktninger. Det har vært en del saker om ting som blant annet hoper seg opp i Polen og langs grenser. Det samme kan skje her hvis veldig mange folk gir det de trenger, men som de i realiteten ikke trenger.

Smith-Solevåg oppfordrer folk som vil bidra til Frelsesarmeens beredskap, kan legge klær og ting innsamlingsboksene til Fretex.

– Det går selvsagt ikke bare til flyktninger. Men uansett er det ingen som tar noe utbytte, så det går til en god aksjon.