Det han fant på, var at han skulle lage ei bok, ei fotobok. Han kom på den ganske morsomme, men usedvanlige dustete, ideen om å fotografere alle Oslos snaut 3000 gater og plasser. Det er sjølsagt en helt vill idé, og det gjorde ikke saken bedre at ambisjonen var å gjøre på en måte som de aldri før er blitt fotografert. Og så skulle han gi ut i ei flott bok høsten 2022.
Ganske raskt fant han ut at det ikke alltid stemmer at ett bilde sier mer enn tusen ord; prøv å ta det ene bildet som beskriver hele den lange Maridalsveien. Uansett hvor godt det er, og i «Gata di» blir det veldig godt, det kan ikke beskrive hele den varierte veien som starter i tetteste byen, går blant leiegårder og idylliske trehusområder før den kommer ut i villastrøk og et av Europas vakreste kulturlandskap og den ender i svarte suaken. Du må ta ett valg, og alle som har forsøkt det, veit at det er noe dritt. Men med tusen ord er det mulig å tegne et slags bilde av hvilken som helst vei eller gate.
Meiner trengte bokstaver til bildene sine. Og dermed fikk undertegnede en uventa melding i innboksen sin.
Ville jeg være med på et fantastisk morsomt prosjekt?
Så dum er jeg tross alt ikke. I motsetning til Knut hadde jeg en idé om hvor gal ideen var. Undertegnede var ikke så keen på å skrive 3.000 bildetekster og takka høflig nei til galskapen.
Så hoppa jeg på likevel. Heldigvis. For nå, når jeg skimter målstreken og elefanten er nesten spist, så er det bare å innrømme at dette har vært svinaktig moro. Håper det synes.
Fordelen for en bildetekstforfatter er at hen kan sitte tørt og varmt og bruke fantastiske www.oslobyleksion.no, andre kilder og telefon.
En fotograf kan ikke det. Bildet må tas der og da, på stedet. Meiner fant ut at noe nesten 3.000 gater, de fleste må fotograferes mange steder, er ganske mange gater. Prøv og finn et sted i Oslo hvor bilen kan stå mens du tar bilde. Og gjenta operasjonen kanskje 15.000 ganger.
Skjønner du?
Og dermed kom fotografene Thomas Bjørnflaten og Tom Hansen også med på laget. Da blir det kanskje bare 5.000 stopp på hver.
Samtidig som gater er blitt fotografert og omtalt, har prosjektet vokst. Målet er fortsatt å lage bok. Men 3.000 gater mellom to permer? Den må du dra lenger utpå landet med. Men kanskje mellom seks? Vi får se, om et år.
Men vi får se nå også. I dag etter sju, åtte måneders arbeid presenteres den første av gatene i Avisa Oslo. Det skjer på Oslos ferskeste avis’ ettårsdag. Og Torggata, hvor avisa holder hus, blir den første av 250 gater som skal presenteres i avisa.
Og ikke nok med det! Om ikke lenge kommer «Gata di» som både nettsted og app. Og der er det ikke bare plass til ett bilde, men så mange at de virkelig sier mer enn tusen ord. Bare vent og se. Jeg har sett noen bilder, og kan love deg at alt tyder på initiativtaker Meiners ambisjoner blir realisert; du vil se gatebilder som du ikke har sett makan til. Og så av «Gata di».
Men fotografer er ikke tryllekunstnere, og de fleste Oslo-gatene er ganske kjedelige. Det vil alltid være grenser hvor flott en villavei med biler parkert tett i tett kan bli på bilde.
Men hvis du ikke er fornøyd med bildene, så kan du enten høre «Gata di» som sikkert kaster seg på podkast-bølgen, eller du kan gjøre det bedre sjøl ved å legge ut egne blinkskudd av «Gata mi».
Velkommen med på ferden!