Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bompengene er i ferd med å komme helt ut av kontroll. Takstøkningene i Oslo er første trinn på en stige vi ikke vet hvor ender. Alle takstene vil øke, i snitt med 40 prosent.
Én passering for bensinbiler og ladbare hybrider koster nå 28 kroner, og med tre bomsnitt må bilister i Oslo-området belage seg på økte regninger fremover.
Dieselbiler betaler et tillegg på fire kroner. I tillegg kommer rushtidsavgift. Med AutoPass-brikke får du 20 prosent rabatt og betaler for kun én passering i timen i henholdsvis Indre Ring/Osloringen og ved Bygrensen.
Samtidig som politikerne i Oslo og Viken skrur opp takstene bygger argumentene mot bompenger seg opp.
Rammer hardest de som har minst fra før
En fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at nesten én av to må betale bompenger på hverdagsreisen dersom de reiser med bil. De la også frem tall som viser at de med høyest inntekt har mye bedre muligheter til å kutte sine bomregninger ved å kjøpe elbil.
I dag går en svært høy andel av bompengene til noe helt annet enn samferdsel. NAF har sett på andelen av bompenger som går til administrasjons- og finanskostnader. For årene 2011-2020 utgjør dette én av fem kroner betalt inn av bilistene, i rene penger 21 milliarder kroner.
Bompenger er altså både usosialt og en lite effektiv måte å kreve inn penger på. Det er en avgift som rammer hardest de som har minst fra før. Likevel fortsetter innkrevingen, også med en regjering som har lovet å kutte avgiftene for vanlige folk.
Systemet er ikke bærekraftig
Før Senterpartiet kom inn i regjeringslokalene var de høylytt kritiske. Nå har det stilnet. Det samme skjedde med FrP da de satt i regjering. Politisk motstand mot bompenger viser seg å være krevende å omsette i konkret handling. Forklaringen er like enkel som den er vanskelig.
Det er ikke politisk flertall for å avskaffe bompenger som finansieringsform. Inntektene er for store til at noe politisk parti tør å ta la staten ta regningen. Men vi vet at systemet ikke er bærekraftig.
Vi mener staten må ta regninga for de store samferdselsprosjektene, på lik linje som investeringer i skoler og sykehus.
I år kan det kreves inn så mye som 15 milliarder kroner fra bilistene, og det skal åpnes flere nye prosjekter i årene som kommer. Både i og rundt byene er bompenger blitt svaret på alt: Både svaret på hvordan finansiere samferdsel, og svaret på byenes utfordringer med kø og forurensing. Selv med så høye beløp som tas inn fra bilistene, vakler systemet.
Derfor skrur politikerne opp takstene
Problemet er at jo mer man lykkes med å begrense trafikken, jo mindre penger kommer inn i kassa. Og det er derfor politikerne skrur opp takstene.
I byer som Oslo ligger mye av utfordringen i at pengene som tas inn, ikke gir effekt raskt nok i form av bedre kollektivtilbud og redusert bilbehov. Regninga kommer lenge før måltidet er på bordet.
Vi vet at bompenger er usosialt, dyrt i drift og en ustabil kilde til inntekter. Byenes utfordringer med kø og kork kan så klart løses uten de høye bompengene. Raskere utbygging av kollektivtilbud og fornuftig prising av kjøring i rushtid er tiltak som peker seg ut.
Les flere debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Fiffig. Lavinntekt-Oslo finansierer riking-Bærum
Overtidsarbeid: Flytter innsatsen min særlig på nålen? Overtidsarbeid: En følelse av ikke å være til nytte Overtidsarbeid: Karrieremessig er det ingenting i det
Hvem eier tomme bygg i Oslo?
