Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var en tirsdag kveld. Klokken hadde bikket midnatt og jeg var på vei hjem fra jobb. Jeg pendler daglig mellom Lillestrøm-Oslo og gikk mot Jernbanetorget. Like ved den ene trikkeholdeplassen ble jeg stanset av en dame.
Jeg hadde dårlig tid og skulle rekke et tog, men valgte likevel å høre hva hun hadde å si.
Damen som stanset meg var en skikkelig og relativt velkledd, middelaldrende dame, som jeg oppfattet trengte hjelp. Hun fortalte meg at hun sårt trengte penger og sa at hun slet med å få økonomien til å gå rundt.
Hun spurte meg om jeg kunne vipse henne 186 kroner slik at hun kunne kjøpe seg en togbillett, til hjemstedet utenfor Oslo.
Tankene begynte å gå i hodet mitt.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening? Send inn ditt debattinnlegg her. For at innlegg skal bli vurdert må de sendes inn med skjema.
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten. Skriv fra hjertet med et tydelig språk, og ha gode budskap.
Vi mottar mange innlegg så beregn 1-3 dager for svar.
«Du vil ikke tro hvor mange som bare har gått forbi»
Jeg er nylig ferdig utdannet journalist, og vil si at jeg vet hvordan det er å være «fattig student». På en måte kunne jeg relatere til henne, og se meg selv i henne.
Jeg nølte derfor ikke et sekund, og bestemte meg for å vipse henne disse pengene. Hun takket meg så mye og sa: «Du vil ikke tro hvor mange som bare har gått forbi».
«En naturlig ting å gjøre», tenkte nå jeg.
Jeg har selv vokst opp i den middels store byen Bryne, hvor vi hjelper folk der vi kan. Fordi jeg kommer fra et mindre sted opplever jeg ikke sånt daglig. Damen fortsatte å takke meg, og sa ting som at «gud elsket meg» og at «nå har du virkelig gjort en god gjerning».
Jeg satt igjen med en god følelse. En følelse av å ha gjort noe bra for en annen person. Samtidig klarte jeg ikke slutte å tenke på det som hadde skjedd.
Hvem var denne damen på Jernbanetorget? Hva var det som gjorde at hun trengte disse pengene?
Jeg bestemte meg derfor for å undersøke saken litt nærmere. Etter å ha gjort et lite Google-søk på vedkommende begynte jeg å stusse: Var hun den hun utgav seg for å være?
Stanken av døden på Oslo S
Dagen etter så jeg damen igjen
Der sto hun, akkurat samme sted, midt på Jernbanetorget. Kvinnen spurte folk atter en gang om penger.
I etterkant har jeg snakket med flere personer, som gjenkjente damen. De kunne bekrefte min mistanke om at hun hadde andre intensjoner, fordi også de hadde fått høre nøyaktig samme historie.
Så ja, jeg ble nok lurt.
Det er en kjip følelse, jeg skal innrømme det, og jeg kommer kanskje til å bli lurt igjen. Men samtidig kjenner jeg ikke denne damen. Var det kanskje en spesiell grunn til at hun lurte meg?
Det jeg vet er at det er nok av folk der ute som faktisk trenger en hjelpende hånd, eller noen ekstra kroner.
Gode gjerninger bør ikke stoppe på grunn av noen som er uærlige.
Mathias Engstrøm Sandstøl er journalist i Avisa Oslo.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Hjertet hopper over et par slag. Full vogn på vei i feil retning
Kom igjen 'a, Oslo. Litt mindre deg. Litt mer oss
Hilde hyllet ukjent bussjåfør – så skjedde det noe uventet: – Jeg syntes bare synd på henne
Alle reisemåter til Oslo er dyre og dårlige
