Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Fortellingen er basert på saker fra Diskrimineringsnemnda, og enkeltpersoner som aldri tok saken til nemnda, men som Egalia senter mot diskriminering, kjenner til.
«Ahmed» var hos gullsmeden for å handle bursdagsgave til kona. På vei ut blir han stoppet og bedt om å bli inn på bakrommet. Han er mistenkt for tyveri. På bakrommet blir han ransaket, men de finner ingenting. Når han spør om hva som var grunnen til mistanken, får han vage og intetsigende svar.
Det er ikke første gang det skjer, men denne gangen tenker han at nok er nok. Når han kommer hjem, sender han en klage til Diskrimeringsnemnda. Sjansen hans for at det skal ha noen effekt er liten.
Siden den nye Diskrimineringsnemnda ble opprettet i Bergen i 2018, har de behandlet 89 klager om etnisk diskriminering ved kjøp av varer og tjenester. Diskriminering ble påvist i ni av dem, altså én av ti saker. Over 50 saker ble avsluttet uten noen realitetsavgjørelse, av ulike årsaker.
Slike saker er vanskelige å bevise. Mange gir opp. Kravet om skriftlighet gjør det tungt for mange, i tillegg til utfordringen med å skjønne hva som trengs av bevis og argumenter. Egalia har sammen med Likestillingssenteret KUN og OMOD laget nettstedet www.rasismeveileder.no om hva du kan gjøre om du opplever rasisme.
Gleden forsvant fort da mannen ropte: «Kom deg for faen meg hjem til hvor du kommer fra!»
Hva skjer etter at nemnda fastslår diskriminering?
I de få sakene hvor Diskrimineringsnemnda konkluderer med at du har blitt diskriminert, hva skjer da? Ingenting.
Utenfor arbeidslivet kan nemnda vanligvis bare gi folk erstatning, for penger de har tapt på diskrimineringen. Når noen er anklaget for tyveri, fordi de har brunere hud enn gjennomsnittet av Norges befolkning, er det sjelden penger som er tapt, men helt andre ting.
Effektive sanksjoner overfor diskriminering er en mangelvare, særlig utenfor arbeidslivet. Om du blir trakassert eller diskriminert på byen, i butikken, eller på nettet, har nemnda lite å stille opp med. Skriftlig krangling i nemnda er først og fremst egnet til å skape steilere fronter, hvor den sterkeste parten vinner kampen om fortellingen om hva som skjedde.
I år kommer ramadan med en kraftig bismak
Kunne trolig vært løst gjennom mekling
En del slike saker kunne trolig vært løst gjennom mekling. EU og mange andre internasjonale organisasjoner har begynt å snakke om dette. Mekling lar folk beholde eierskapet til konflikten, og få hjelp til å høre hverandre – i den grad de er motiverte for det. Effektive sanksjoner, som å betale erstatning til den du har diskriminert i en størrelse som svir, må være der.
Det er ofte stor maktulikhet mellom partene. Her kan mekleren gå inn i ulik grad for å kompensere for dette. Mekling er nå brukt i saker om omsorgsovertakelse fra barnevernet, med mange gode tilbakemeldinger. Frivillighet, ris bak speilet og kompensering for maktulikhet er de tre tingene som må være der for at mekling skal fungere.
Folk som Ahmed ønsker en unnskyldning, og at dette ikke skal skje flere i framtida. Dagens system er lite egnet for å få til det. Mekling og strengere sanksjoner må til.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
Marthe ville ha gått i front om hun kunne. Litt mer tid kan bety alt
Pussig fra det såkalte kunnskapspartiet Høyre
Politiet vil la seg inspirere av Sverige. Derfor er det en dårlig idé