Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bjercke er livredd for at dagens ikke utpreget Oslo-vennlige regjering i løpet av våren skal lage et nytt inntektssystem for kommunene som kan tappe byens kommunekasse for milliarder.
Jeg tror Bjercke har all grunn til være livredd for dette. Senterpartiet har alltid vært distriktenes parti, ikke byenes. Og de siste årene er Arbeiderpartiet blitt et slags Senterpartiet light. Brodden mot byene, og særlig Oslo, har vært tydelig både i retorikk og praktisk politikk. Dessverre.
Tappe Oslo enda mer?
Vil de benytte denne anledningen til å tappe Oslo for enda mer enn det som har vært realiteten i mange år?
Det er det grunn til å mistenke, ettersom Senterpartiet har kommunalministeren. Og fordi den store gjennomgangen av inntektssystemet har vært utsatt. Var det for å unngå at det ble en del av fjorårets kommunevalgkamp? Nå, med halvannet år til neste valg, er det lettere å forandre systemet enn i flomlys under en valgkamp.
I gamle dager var «by og land, hand i hand» slagordet i Norge. I denne avisen er vi ikke tilhengere av at fattige kommuner i distriktene skal få dårligere økonomi for at Oslos skal bli bedre. Løsningen, hvis man ønsker å styrke de skattesvake kommunene, er å bedre deres økonomi, ikke svekke vår.
Oslo har ingen interesse av at distriktene i Norge gjør det dårligere. Tvert imot. Det er bra for Oslo hvis det går godt i distriktene. Men på samme måte er det også i distriktenes interesse at det går bra i Oslo. Merkelig nok er det blitt slik at sånne selvfølgeligheter sjelden skrives.
Vårens viktigste sak
Jeg er helt enig med Bjercke i sak. Det er dette temaet han kommer til å jobbe mest med denne våren. Det tror jeg er en riktig prioritering. Avisa Oslo skal også følge med. Samtidig har det nye borgerlige byrådet et svakt punkt, en akilleshæl, i strategien sin, men det skal vi komme tilbake til.
«Voldsomt bekymret kastet Hallstein seg på toget: Frykter Oslo blir rammet beinhardt», lød den dramatiske tittelen på en av Avisa Oslos best leste saker denne uken, signert vår politiske reporter Karl Martin Jakobsen. Jeg ble rett og slett oppløftet av at leserne fattet slik interesse for akkurat denne saken, fordi inntektssystemet for norske kommuner er like komplisert som det er viktig for oss innbyggere.
Voldsomt bekymret kastet Hallstein seg på toget: Frykter Oslo blir rammet beinhardt
Den relativt ferske finansbyråden fra Venstre kjenner lusa på gangen. Det var derfor han dro til Larvik:
«Kommuneopprør» lykkes
I Larvik møttes representanter fra 31 kommuner rundt om i landet. Oslo var ikke invitert, for å si det sånn. Konferansen var et dårlig skjult forsøk på å starte et «kommuneopprør», noe vi har lange tradisjoner for i Norge. Og som vi har lange tradisjoner for at gir gode resultater for opprørerne.
Disse 31 kommunene har det til felles at de har lavere skatteinngang enn gjennomsnittet av norske kommuner. De er såkalt «skattesvake».
Oslo har høyere skatteinngang enn snittet i Norge. Oslo er skattesterke.
Kommunaldepartementet skriver følgende om inntektssystemet for kommunene:
«Gjennom inntektssystemet fordeles kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter. Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter. For at kommunene og fylkeskommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, inneholder inntektssystemet to store utjevningsmekanismer: ufrivillige kostnadsforskjeller utjevnes fullt ut (utgiftsutjevning), og skatteinntekter utjevnes delvis (inntektsutjevning)».
Hvordan slår dette omfordelende og utjevnende nasjonale systemet ut for Oslo?
«Gir bort» åtte milliarder
Skatteinngang til Oslo er så stor at kommunen må gi fra seg rundt åtte milliarder (!) kroner i året, som går til kommuner med mindre skatteinngang, opplyser Bjercke.
Dette er enorme beløp. Faktisk nesten ti prosent av hele Oslos budsjett.
Ifølge finansbyråden og hans byrådsavdeling har det skjedd tre store endringer i omfordelingen de siste 15 årene. Alle tre har vært til Oslos disfavør, skal vi tro byrådet.
Byrådsavdelingen har regnet ut at hvis skattefordelingen hadde vært den samme i dag som den var i 2008, ville Oslo hatt minst 1,34 milliarder mer i inntekter i dag.
Nå frykter Bjercke at utviklingen i Oslos disfavør skal fortsette, og forsterkes, av Ap/Sp-regjeringen i det nye inntektssystemet.
– Feil å kalle Oslo rik
Bjercke sier til Avisa Oslo:
– Det blir feil å kalle Oslo rik. En av fem av alle Osloskolens elever må ha særskilt tilrettelagt opplæring i norsk. Det bruker vi rundt 300 millioner kroner på i året. Det gjør ingen annen kommune. I levekårsutsatte områder bruker vi mye mer per elev enn i andre deler av byen.
Rundt 16 prosent av alle Oslos barn vokser opp i lavinntektshusholdninger.
– Det hjelper ikke ungene på Stovner at de betaler mye skatt på Bygdøy hvis pengene flyttes ut av byen, sier finansbyråd Bjercke.
Og fortsetter:
– I en distriktskommune er det ikke vanskelig å finne tomter. I Oslo er det nesten umulig og når du først finner den, koster det mye å kjøpe, bygge og drifte. Det er dyrere å bo i Oslo, og vi må betale lærere og sykepleiere mer. Men det kompenseres det ikke for, sier Hallstein Bjercke.
Så hva er Oslos akilleshæl når byens lokale politikere og toppbyråkrater skal argumentere overfor det mektige Kommunal- og regionaldepartementet i ukene og månedene som kommer?
La oss se på et annet sitat av AOs reportasjetur til Larvik sammen med Bjercke:
– Om de tar en milliard eller to, treffes Oslo beinhardt.
Ja, jeg er enig i at dette vil treffe beinhardt.
Samtidig har det nye byrådet følgende formulering i «Hammersborg-erklæringen»:
«Avvikle eiendomsskatten på folks hjem, i løpet av bystyreperioden».
Jeg tror ikke det har noe å si for barn i lavinntektsfamilier om Oslos inntekter kommer fra Staten eller fra de som betaler kommunal eiendomsskatt på boligene sine.
Det nye byrådet går altså inn for å fjerne en skatt som ville brakt inn en drøy milliard kroner til kommunekassa.
Til Avisa Oslo sa kommunalminister Erling Sande (Sp) følgende med adresse til finansbyråd Bjercke i Larvik:
Ikke beroligende
«Vi går ikke bare gjennom skattebiten, men hele systemet. Og det er klart: Justeringene vi gjør med tanke på kostnadsnøklene vil ha som mål om å treffe utgiftene bedre enn dagens system. Det er ingen automatikk at Oslo vil komme dårlig ut av en slik revidering».
Ingen beroligende uttalelse for Oslo, spør du meg.
Samtidig kan kommunalministeren si:
Hvor dårlig råd har Oslo egentlig, når de har råd til å fjerne eiendomsskatten?
Når de med liv og lyst reduserer kommunens inntekter?
Hvor synd er det da på Oslo?
Har Oslos byråd og bystyreflertall uansett større omsorg for de som betaler mye i eiendomsskatt, enn de som lever under fattigdomsgrensa?
Hvis regjeringen tenker sånn, noe som er meget sannsynlig at de kan finne på å gjøre, kan kuttet i eiendomsskatten i realiteten ramme størrelsen på kommunekassa langt mer enn det noen har snakket høyt om til nå.
Regjeringen kan da argumentere med tilskuddet til Oslo uansett vil brukes til å dekke opp for fjerningen av eiendomsskatten.
For om det er aldri så mye et borgerlig flertall i Oslo, er det et stort rødgrønt flertall på Stortinget.
Dette er i tilfelle synd all den tid Hallstein Bjercke ellers har helt rett i sin argumentasjon.
Dette er ikke en regjering, men en eneste lang arbeidsulykke i sakte film. Og nå blir det flom
«Det kan virke som Vestkantbyrådet, med Eirik Lae Solberg i spissen, lider av de store hagers selvtillit»
Ja til Las Vegas på Ensjø!
