Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Innlegget ble først publisert i Nordstrands Blad.
«Alle barna er like viktige. Vi trenger alle sammen», skrev vår lokale idrettsklubb på Østensjø i en melding til foreldrene nylig.
En melding sendt til samtlige om at ti-tolv gutter og sønnen min på 12 år ikke hadde blitt tatt ut til en cup den kommende helgen. Begrunnelsen for uttaket var ikke til å misforstå: «erfaring- og ferdighetsnivå per dags dato, mestringsfølelse, forventet ambisjonsnivå og erfaring fra motstanderne», sto det blant annet. Men guttene måtte gjerne stille på reservebenken, skrev klubben som hele tiden understreker at vi skal være «ett lag».
Er vi egentlig det?
12-åringen var ikke god nok. Full av idrettsglede og på trening tre-fire dager i uka til sent på kveld. I helgene øver han i skolegården. Hvis han ikke leter opp nyttige triks på nettet, da. Alt for å bli en bedre spiller. Men det holder altså ikke for breddeidretten i bydelen.
Har du opplevd noe lignende? Ta kontakt på tips@ao.no.
Et par uker før den aktuelle meldingen pakket gutten bagen sin. Møysommelig la han ned det han trengte til sin aller første utenlandstur med laget. De skulle bare så vidt over grensen, men hadde snakket om den berømte cupen i ukevis. «Ha det, mamma», sa han lett og vinket meg av gårde da han satte seg inn i bussen. Ikke bakerst, blant de beste, men litt foran midten. Omtrent der han føler at han hører hjemme. Sønnen min vet godt at han ikke er blant de flinkeste på laget. Men nå spilte det liksom ingen rolle. Endelig skulle han på sin første cup med guttene!
Les hele svaret til klubben her.
Han fikk så å si ikke spille. Laget ble toppet med de samme fire-fem spillerne hver eneste kamp, spillere som ikke ble byttet ut. Jeg fulgte streamen av kampene på nett, mens mammahjertet sank langt ned i magen. Der satt han på benken, den lille, fine fyren min, kamp etter kamp.
Jeg ville ikke borre i det. Han holdt nedturen inne. Helt til den aktuelle meldingen om at han nok en gang bare var reserve kom. Da låste han seg inn på badet og spilte så høy musikk der inne, at jeg ikke skulle høre at han gråt.
Delta i OsloDebatten
Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Send inn ditt debattinnlegg her
Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.
Jeg tok det opp med klubben
Driver dere med topping av lag i så ung alder, spurte jeg og advarte mot mulig frafall, slik forskning på området peker på. Nei, vi topper ikke laget, svarte klubben. Vår målsetting er å beholde flest mulig, svarte den tross alt dyktige treneren, som barna liker godt. Men laguttaket han hadde gjort var altså basert på 12-åringenes ferdighetsnivå og den motstanden de ventet å møte.
Hvis ikke det er topping, hva er det da?
Jeg fikk han ut av badet etter hvert. Motgangen ble snudd og med hevet hode dro han tilbake til trening. Riktignok med litt mer sammenbitte tenner enn før, for å forsøke å kjempe seg til en plass på laget. Men det kjennes skjørt, spesielt fordi barna er så unge. Det er ikke lett for noen å kjenne at de ikke er gode nok, men det er kanskje ekstra vanskelig der de står på trappene av det som for mange kan være en sårbar ungdomstid.
I bydelen vår går det mot sesongavslutning, en skikkelig high-five med trenerne og de andre guttene og «ses snart igjen». Selv uroer jeg meg over klubbens strategi, over hvor breddeidretten som skal favne flest mulig er på vei. Jeg er ikke sikker på hvor mange av guttene, hvor mange av dem som bare sitter midt eller fremst i bussen, som er med videre etter sommerferien.
Avisa Oslo/Oslodebatten kjenner innsenderens identitet. Den aktuelle klubben har lest debattinnlegget og understreker at de er imot praksisen med å toppe lag i barne- og ungdomsidretten, og at de legger stor vekt på å skape et inkluderende miljø der flest mulig kan delta så lenge som mulig. De sier at treneren for det aktuelle laget uttrykker oppriktig beklagelse for at en spiller har følt seg utelatt. Trener har forsikret klubben om at de vil være mer bevisst på dette i fremtiden for å unngå liknende situasjoner, samt forbedre kommunikasjonen med både spillere og foreldre.
Trenerne har imidlertid påpekt noen utfordringer knyttet til å balansere deltakelsen på grunn av den store spillergruppen. Les hele svaret til klubben her.
Les flere kommentarer, debattinnlegg og Oslo-historier på Avisa Oslos debattside Oslodebatten
I lukkede grupper snakker norsk-pakistanere om vold og misbruk
Bit tenna sammen. Ikke dytt alt over på tenåringen
Drømmen om uendelig vekst var koselig
